Noen som har vært separert og så funnet sammen igjen?

[Anonym bruker]

Hvorfor separasjon? Hva skjedde og hvordan gikk det?

 

Jeg er separert og nå har mannen plutselig forandret seg helt. Prøver alt han kan å få meg tilbake. Han går hos psykolog og får hjelp og veiledning på kommunikasjon og følelser.. :/ Jeg er mildt sagt forvirret. Ønsker jo å ikke gi opp, men kan ikke risikere å havne oppi det samme igjen..

 

Anonymous poster hash: 93c2e...b36

[Anonym bruker]

Hva var årsaken til at dere ble separert da? Jeg tolker det slik at det er mannen din som har trådd i salaten i og med at han nå søker hjelp? Kankje er det håp!

Anonymous poster hash: 3d6c9...a04

[Katta82]

Viss det er vold eller psykisk misbruk inne i bildet hadde eg aldri gått tilbake uansett!

 

Vel og bra med psykolog og veiledning. Men når slike grenser er kryssa i et forhold vil det vere svært vanskelig å flytte den grensa tilbake. Det går ei stund, men varar sjelden.

 

Ta vare på deg sjøl!!

[Anonym bruker]

 

Hva var årsaken til at dere ble separert da? Jeg tolker det slik at det er mannen din som har trådd i salaten i og med at han nå søker hjelp? Kankje er det håp!

 

Anonymous poster hash: 3d6c9...a04

Han har vært voldelig og går nå hos ATV. Han har endret seg fullstendig og er åpen om problemene sine på en ny og ærlig måte. Vi har snakket om hendelser og han har lært om kommunikasjonsmåter som kan hindre eskalering av diskusjoner.

 

Samtidig vet jeg at det er en klisje at mannen kommer tilbake på denne måten. Jeg vet ikke.. han har på en måte forandret seg slik. Snakker om at han skjønner meg hvorfor jeg har anmeldt han osv..

 

Anonymous poster hash: 93c2e...b36

[Anonym bruker]

Viss det er vold eller psykisk misbruk inne i bildet hadde eg aldri gått tilbake uansett!

 

Vel og bra med psykolog og veiledning. Men når slike grenser er kryssa i et forhold vil det vere svært vanskelig å flytte den grensa tilbake. Det går ei stund, men varar sjelden.

 

Ta vare på deg sjøl!!

Står jo ingenting om at det er vold inni bildet her. Verken psykisk eller fysisk! Så hvordan kan du si at når slike grenser er krysset så er det vanskelig å flytte grensa tilbake?

 

Anonymous poster hash: 3d6c9...a04

[Anonym bruker]

 

Viss det er vold eller psykisk misbruk inne i bildet hadde eg aldri gått tilbake uansett!

 

Vel og bra med psykolog og veiledning. Men når slike grenser er kryssa i et forhold vil det vere svært vanskelig å flytte den grensa tilbake. Det går ei stund, men varar sjelden.

 

Ta vare på deg sjøl!!

Står jo ingenting om at det er vold inni bildet her. Verken psykisk eller fysisk! Så hvordan kan du si at når slike grenser er krysset så er det vanskelig å flytte grensa tilbake?

 

Anonymous poster hash: 3d6c9...a04

 

Beklager Katta82... så nå det andre innlegget, mulig vi postet det samtidig. Jeg er da heeeelt enig med deg. En går ikke tilbake til en som har utøvd vold, samme hvor mye en lover bot og bedring!

 

Anonymous poster hash: 3d6c9...a04

[Anonym bruker]

Jeg var separert i et halvt år før vi ble sammen igjen. Han angret på måten han hadde vært på med en gang jeg dro, og han gråt, tryglet og kurtiserte, forandret seg på alle mulige måter, men jeg brukte et halvt år på å tørre å stole på at han virkelig mente det.

 

Til å begynne med gikk det fint, men så falt alt tilbake til det samme gamle. Det er lett å "forandre seg" for en periode, ikke fullt så lett å skape varig endring.

 

Mulig det er litt bedre sjanser når han får hjelp da, det gjorde ikke mannen min.

Anonymous poster hash: 236cc...860

[Katta82]

Viss det er vold eller psykisk misbruk inne i bildet hadde eg aldri gått tilbake uansett!

Vel og bra med psykolog og veiledning. Men når slike grenser er kryssa i et forhold vil det vere svært vanskelig å flytte den grensa tilbake. Det går ei stund, men varar sjelden.

Ta vare på deg sjøl!!

Med dette meinte eg at eg har vore separert og gått tilbake. Akkurat pga "mannen forandra seg heilt". Han gjorde ikkje det.

Han ba om hjelp, lærte korleis han skulle oppføre seg, eg trudde han hadde endra seg, han lova han hadde endra seg. Han hadde ikkje det.

Når "karantenetida" var over og kvardagen kom. Jah, då kom kvardagen..

Og det var endå vanskelegare å bryte ut igjen etter dette. Vanskelegare å søke støtte i andre, sidan eg hadde gått tilbake, igjen. Trua på meg sjøl at eg skulle klare det var og endå meir svekka, så kva var vitsen med å prøve igjen?

 

Det dummaste eg har gjort i heile mitt liv. Det var å gå tilbake.

[Katta82]

 

 

Viss det er vold eller psykisk misbruk inne i bildet hadde eg aldri gått tilbake uansett!Vel og bra med psykolog og veiledning. Men når slike grenser er kryssa i et forhold vil det vere svært vanskelig å flytte den grensa tilbake. Det går ei stund, men varar sjelden.Ta vare på deg sjøl!!

Står jo ingenting om at det er vold inni bildet her. Verken psykisk eller fysisk! Så hvordan kan du si at når slike grenser er krysset så er det vanskelig å flytte grensa tilbake?Anonymous poster hash: 3d6c9...a04

Beklager Katta82... så nå det andre innlegget, mulig vi postet det samtidig. Jeg er da heeeelt enig med deg. En går ikke tilbake til en som har utøvd vold, samme hvor mye en lover bot og bedring! Anonymous poster hash: 3d6c9...a04

Eg tolka bare "kan ikke risikere å havne opp i det samme igjen". Eg var ikkje påståelig. Bare sa at "viss" det var vold eller psykisk misbruk..

 

Risikoen ved å gå tilbake til voldelige menn er for stor uansett kor mykje dei liksom skal forandre seg.

Å vere i eit forhold der ein ikkje blir behandla slik ein fortener gjer så utrulig mykje med deg psykisk. Ein flyttar etter kvart ansvaret over på seg sjølv, og det blir endå vanskelegare å finne grunn god nok til å komme seg ut av forholdet seinare!

Du som kvinne og kjærest fortener så utrulig mykje meir!!

[Anonym bruker]

Ok. Ja, jeg vet det vel innerst inne. At det nærmest er umulig å endre et slikt mønster. Men gikk dere til parterapi også? Jeg føler at jeg har litt å lære når der gjelder kommunikasjon selv om jeg IKKE PÅ NOEN MÅTE, tar ansvar for volden.

Hi

 

Anonymous poster hash: 93c2e...b36

[Katta82]

Ok. Ja, jeg vet det vel innerst inne. At det nærmest er umulig å endre et slikt mønster. Men gikk dere til parterapi også? Jeg føler at jeg har litt å lære når der gjelder kommunikasjon selv om jeg IKKE PÅ NOEN MÅTE, tar ansvar for volden.

HiAnonymous poster hash: 93c2e...b36

Ingen parterapi nei.

Strengt tatt trengte vel ikkje eg gå i parterapi heller..men skjønne ka du meine.

 

Vil du ta sjansen? Det er det du må bestemme deg for. Hos oss eskalerte volden veldig når barrieren først blei brutt på nytt. Meir og farligere vold. Meir skjult vold då eg mista endå meir mulighet til å ha et kontaktnett rundt meg.

I ettertid må eg innsjå at det var flaks eg kom frå det levande

[Anonym bruker]

Du må ikke finne på å ta han tilbake

 

Anonymous poster hash: e3976...2d4

[Anonym bruker]

Jeg har tro på at mennesker kan endre seg jeg da hvis de innser problemet sitt. Prøv, men still krav om at han fortsetter hos psykolog. Du bør også skaffe deg dine støttespillere.

 

Anonymous poster hash: d5ecf...a5a

[Anonym bruker]

Jeg vil på en måte prøve, men uten å bo sammen på lenge uansett. Han skal gå på ATV og jeg skal være med innimellom bare for å få med meg mest mulig av prosessen og hvordan de jobber.

 

Jeg kommer ikke flyttende tilbake på veldig lenge og det må han uansett bare tåle. Det kommer til å være timesvis med parterapi før den tid. Jeg skal ikke hoppe inn i det igjen uten å ha vært på utsiden lenge. Mest sansynleg for alltid.. :/

 

hi

 

Anonymous poster hash: 93c2e...b36