Til ettertanke...over penger og hva man kan tilby barna sine..

[Anonym bruker]

Min datter har en venninne med foreldre som sitter veeeeeeldig godt i det. De drar på ferie til alle mulige steder i verden (på business class, selvfølgelig), har digert hus med svømmebasseng og hjemmekino og alt du kan tenke deg. Samtidig er de egentlig ikke veldig bortskjemte - men selvfølgelig litt. De har og får jo absolutt alt de trenger og vet at de kan det. Og for barna i familien så vokser de jo opp i et miljø hvor alt dette kommer naturlig, og er en selvfølge.

 

Vi bor i en grei leilighet som vi leier, har penger så det akkurat går rundt - ikke noe overflødig men jeg klarer ikke å karakterisere oss som fattige (selv om vi kanskje går inn i den kategorien, inntektsmessig). Barna mine har det de trenger men jeg har jo restriksjoner på alt; de får IKKE alt de peker på men er fornøyde med det de har. Om jeg kjøper en ny neglelakk så stråler de og synes det er gøy (jenter vet dere...). Og de koser seg om vi går på kino en gang i blant...lykken er å nyte disse øyeblikkene. 

 

Uansett..her om dagen var hun jenta på besøk hos oss. Da uttalte hun plutselig at en annen klassevenninne (hvor foreldrene også er i en helt normal økonomisk situasjon) hadde ALT hun ønsket seg. Og det var en hund. Hvorpå jeg snakker litt med henne og spør henne om hun ikke tenker på alt det hun allerede har - av det jeg har nevnt tidligere. Da svarer hun meg at ja, det er fint med svømmebasseng men du vet, når du har det så er det egentlig ikke så morsomt i lengden. Og likeså med alt det andre hun har.

 

Og jeg tenkte for meg selv, at jaggu er ikke lykken å ha alt du kan drømme om og ha økonomisk mulighet til å kjøpe det du vil. For mye vil ha mer og mange vil ha fler...så hvor stopper lysten mennesket har til å ønske seg andre ting enn det man har. Klart man skal drømme litt og streve litt for å kunne oppnå noen av disse tingene, men plutselig ble jeg litt glad for at mine barn vokser opp med drømmer og ønsker om ditt og datt og at de klarer å sette pris på de tingene vi gjør og ikke bare maser om mer hele tiden. 

 

Kanskje en viktig egenskap som er litt i ferd med å forsvinne fra livene våre...hva tenker dere?

Anonymous poster hash: e1903...484

[Jallow B]

Jeg tror det er sunt for barn, uavhengig av inntekt, å ikke få alt de peker på.

Om datteren min har lyst på noe, sier jeg som sant er at akkurat nå har vi ikke penger til å kjøpe en ny leke, men at hun kan ønske seg det, så ser vi det an senere.

Vi skal nå starte med en sparebøsse, hvor vi legger på en tier nå og da, så hun selv kan spare til det hun ønsker seg ( med hjelp.. ).

 

Barn vil generelt ha det andre har, og det de ikke har, uansett hvor mye de har fra før av.

 

Jeg ønsker å lære barna mine at det er ikke alltid man har råd til det man vil ha, og at man da må spare for å få råd. Jeg tror bestemt at det er en god lærdom å ta med seg senere i livet.

[Anonym bruker]

Så fordi denne jenta kommer fra en økonomisk sterk familie, skal hun ikke få lov å ønske seg noe? De fleste barn har vel egentlig lyst på et kjæledyr og da hjelper det ikke å si at du har jo svømmebasseng og reiser på ferie til spennende plasser!

 

Jeg er enig i at barn ikke har godt av å få alt de peker på, men du sier jo selv at disse barna ikke er særlig bortskjemte.

 

Jeg sliter litt med å skjønne poenget med innlegget ditt, bortsett fra at du vil ha det til at det er deres familie som til slutt er de heldigste her? 

Anonymous poster hash: 6a3bf...f3f

[Anonym bruker]

 

Så fordi denne jenta kommer fra en økonomisk sterk familie, skal hun ikke få lov å ønske seg noe? De fleste barn har vel egentlig lyst på et kjæledyr og da hjelper det ikke å si at du har jo svømmebasseng og reiser på ferie til spennende plasser!

 

Jeg er enig i at barn ikke har godt av å få alt de peker på, men du sier jo selv at disse barna ikke er særlig bortskjemte.

 

Jeg sliter litt med å skjønne poenget med innlegget ditt, bortsett fra at du vil ha det til at det er deres familie som til slutt er de heldigste her?

 

Anonymous poster hash: 6a3bf...f3f

 

Enig med anonym her.

Jenta virker ikke bortskjemt, men ønsker seg som andre barn det hun ikke kan få.

 

Høres mer ut som det er du som lærte noe viktig her. Nemlig å sette pris på det du har, ikke misunne andre deres goder.

 

Anonymous poster hash: 41ca4...b49

[Anonym bruker]

 

Så fordi denne jenta kommer fra en økonomisk sterk familie, skal hun ikke få lov å ønske seg noe? De fleste barn har vel egentlig lyst på et kjæledyr og da hjelper det ikke å si at du har jo svømmebasseng og reiser på ferie til spennende plasser!

 

Jeg er enig i at barn ikke har godt av å få alt de peker på, men du sier jo selv at disse barna ikke er særlig bortskjemte.

 

Jeg sliter litt med å skjønne poenget med innlegget ditt, bortsett fra at du vil ha det til at det er deres familie som til slutt er de heldigste her?

 

Anonymous poster hash: 6a3bf...f3f

 

Enig med anonym her.

Jenta virker ikke bortskjemt, men ønsker seg som andre barn det hun ikke kan få.

 

Høres mer ut som det er du som lærte noe viktig her. Nemlig å sette pris på det du har, ikke misunne andre deres goder.

 

Anonymous poster hash: 41ca4...b49

 

HI

 

Ja, men det var jo akkurat det jeg avsluttet med. At jeg fikk en tankevekker om at det som virker som et fantastisk og herlig liv (økonomisk sett) for denne familien, i forhold til mitt eget liv (ja, det er klart jeg på en sunn måte kan misunne denne familien for alt de har, men nå er jeg så heldig å få nyte noen av disse godene i blant, og det samme gjør barna mine og setter stor pris på dette - samt vennskapet jeg har til moren) men at selv om man har "alt" så ønsker man seg alltid mer og det er alltid noe man ikke får. Jeg setter stor pris på alt jeg har, men det er klart jeg har dager hvor jeg er i tvil, hvor jeg lurer på om jeg makter å tilby barna mine et rikt liv når jeg ser hva alle andre er med på av opplevelser. 

 

Bare sånn til ettertanke, da jeg vet at det er mange som ikke KAN tilby barna sine mye som andre barn får, så fikk jeg noe å tenke på. Nemlig at noen gleder er små, og noen er store, og noen er avhengig av en romslig økonomi og vel så det. 

 

Dette var ikke en pekefinger til de som har mye penger, men heller en tankevekker til alle som har dårligere økonomi og som kanskje føler at de kommer til kort noen ganger. Det ER slitsomt og hele tiden måtte tenke penger og snu på hver krone, både for meg selv men i hvert fall når det kommer til barna. 

 

Anonymous poster hash: e1903...484

[Anonym bruker]

Høres ut som om du egentlig er litt sjalu på den familien HI.

 

Anonymous poster hash: 70c7a...611

[Anonym bruker]

Høres ut som om du egentlig er litt sjalu på den familien HI.

 

Anonymous poster hash: 70c7a...611

HI

Ja, jeg er over meg av sjalusi. Det håper jeg virkelig kommer fram i det jeg skrev. Jeg kan ikke fatte og begripe hvorfor de skal ha så mye penger og jeg så lite, hvorfor de får dra på ferie til Seychellene og USA mens jeg mistrives på hytta og i Danmark. Det var jammen godt at dere tok meg på dette jenter....jeg skjønner at dere har forstått innlegget mitt på en måte som ikke jeg klarte å forstå. Tydelig at det står mere mellom linjene her enn jeg med min lave IQ og liten selvinnsikt ikke klarer å få med meg.

 

Takk til dere DIB-jenter for at dere fikk meg til å innse hvor uhyre sjalu og forbaska lite forståelsesfull jeg er som menneske. Jeg kan ikke få si takk nok. Takk takk takk for at du leser det jeg skriver på en så åpen og forståelsesfull måte. 

 

Anonymous poster hash: e1903...484

[Anonym bruker]

HI, det virker som om du har blitt misforstått av en del av svarene under her, uten at jeg helt ser hvorfor, jeg forsto iallefall godt hva du mente. Det er lett å ønske seg ting man ikke har og kanskje også tenke at ting hadde vært bedre/lettere hvis man hadde hatt bedre økonomi, flere ting og flere muligheter. Men til syvende og sist handler det jo egentlig om å sette pris på det man har og å se gleden og spenningen i å faktisk ønske seg noe man ikke har - i det man har fått det er det jo ofte ikke så spennende lenger. God lærdom å gi til barna sine i et samfunn hvor det meste har blitt veldig tilgjengelig for de fleste. Her forutsetter jeg selvfølgelig at de grunnleggende behovene for mat og klær osv er dekket, sliter man med sånne ting er det selvfølgelig ikke så spennende å måtte ønske seg ting.. Fint innlegg, HI!

 

Anonymous poster hash: e1bdc...056

[Anonym bruker]

Skrev den siste posten før jeg leste det siste innlegget til HI - du innså vel selv at du ble kraftig misforstått her;) DIB/BIM på sitt verste.. Ikke heng deg opp i det, du traff bare på feil folk her inne i kveld!

 

Anonymous poster hash: e1bdc...056

[Anonym bruker]

HI, det virker som om du har blitt misforstått av en del av svarene under her, uten at jeg helt ser hvorfor, jeg forsto iallefall godt hva du mente. Det er lett å ønske seg ting man ikke har og kanskje også tenke at ting hadde vært bedre/lettere hvis man hadde hatt bedre økonomi, flere ting og flere muligheter. Men til syvende og sist handler det jo egentlig om å sette pris på det man har og å se gleden og spenningen i å faktisk ønske seg noe man ikke har - i det man har fått det er det jo ofte ikke så spennende lenger. God lærdom å gi til barna sine i et samfunn hvor det meste har blitt veldig tilgjengelig for de fleste. Her forutsetter jeg selvfølgelig at de grunnleggende behovene for mat og klær osv er dekket, sliter man med sånne ting er det selvfølgelig ikke så spennende å måtte ønske seg ting.. Fint innlegg, HI!

 

Anonymous poster hash: e1bdc...056

HI

Takk for at minst én forsto meg i dag. Vanskelig dette her med å gjøre seg forstått, selv om jeg selv syntes at jeg forklarte meg greit. 

 

Du satte fingeren på akkurat det jeg var ute etter å si

 

Anonymous poster hash: e1903...484

[Anonym bruker]

Jeg husker selv fra jeg var liten at det jeg virkelig ønsket meg og det jeg ble oppriktig glad for, var da foreldrene mine lekte med meg. Det var tiden deres og samværet med dem og andre barn jeg ville ha. Det kan ikke kjøpes for penger.

 

Det er jo fint med leker og jeg var jo litt misunnelig på andre også, men jeg ser også i dag hvor fort barn blir lei lekene sine. De blir sjelden lei av å være sammen med noen som bryr seg om dem, være seg venner eller familie.

 

Anonymous poster hash: 07344...612

[Anonym bruker]

Jeg husker selv fra jeg var liten at det jeg virkelig ønsket meg og det jeg ble oppriktig glad for, var da foreldrene mine lekte med meg. Det var tiden deres og samværet med dem og andre barn jeg ville ha. Det kan ikke kjøpes for penger.

 

Det er jo fint med leker og jeg var jo litt misunnelig på andre også, men jeg ser også i dag hvor fort barn blir lei lekene sine. De blir sjelden lei av å være sammen med noen som bryr seg om dem, være seg venner eller familie.

 

Anonymous poster hash: 07344...612

HI

Dette er kanskje ennå mer viktig i det samfunnet vi lever i. Selv om barn ikke helt forstår det mens de er små..eller litt større, så vil dette være med på å etablere forhold til de voksne som er tilgjengelig rundt dem under oppveksten. 

 

De setter kanskje ikke pris på det da, men alle husker vel fra sin egen barndom de voksne de fikk kontakt med når de var små og de som var der, men var utilgjengelige og relativt uinteresserte.

 

Anonymous poster hash: e1903...484

[Anonym bruker]

Jeg forstår hva du mener, og synes det er godt å se at denne jenta og skjønner at penger ikke er alt

 

Anonymous poster hash: 81873...834

[Anonym bruker]

Jeg skjønte akkurat hva du mente jeg HI.

Jeg er selv fra en ordinær familie som ikke kunne kaste penger rundt seg. Der jeg kommer fra er det mange som har litt over gjennomsnittet med penger og klart jeg la merke til at barna til disse folka hadde veldig mye ting. Jeg fikk det jeg trengte og innimellom fikk jeg ting jeg ønsket meg. Noen ting jeg ønsket meg fikk jeg aldri og sånn er livet. Allikevel var det stadig noe som andre barn ønsket seg av det jeg hadde også. Foreldre med tid, vanlig husholdningssaft (ei jente som bare fikk dyr spesialsaft hjemme, hun elsket å komme til oss fordi vi hadde vanlig saft) fisketur med pappa, lage trolldeig og male med mamma osv. Jeg er glad for oppveksten jeg hadde selv om den nok ikke inneholdt flere utenlandsreiser i året og tonnevis med leker. Vi har alle godt av å ønske oss noe:)

Anonymous poster hash: 6e2ce...6a7

[Berta_78]

Jeg tror gode foreldre finner en balanse uansett økonomi. Kjærlighet og grenser er det viktigste. Alle gode foreldre skjønner at man ikke skal skjemme bort barn, og at de har godt av å ønske seg/jobbe for ting. Synes det er litt kleint å sammenligne fattige og rike rundt seg. Det finnes rike, normale og fattige som klarer å by barna sine en forferdelig barndom eller en fantastisk barndom. Pengene er en ganske uvesentlig faktor.

Endret 2. november 2013 av Berta_78