Frykt for fødselen...

[Anonym bruker]

Vel jeg har da vært så "heldig" at jeg har termin 24.12.13, men at jeg idet heletatt var gravid fikk jeg ikke vite før 22 oktober... , min lille som kommer til å bli min første fødte er helt frisk og har det bra så så lenge den rekker å snu seg til riktig stilling innen de siste ukene blir det da vanelig fødsel selvom jeg hater smerter og jeg har angst for fødsel, men det er kun min feil at den lille kommer og da er det bare feil av meg å prøve ta KS fordi selvom jeg nettopp har blitt 16 så er jeg selv klar over alt som kan skje med den lille i etterkant hvis jeg tar KS istedenfor vaginalt.. vaginalt er det beste for den under hele fødselen så lenge det ikke er noe galt med den.. men da lurer jeg litt på til dere som har født deres første og sikkert en nr 2 om hva som hjelper mot denne frykten eller er beroligende under selve fødselen? for alt er planlagt jeg har 3 kompiser som kan kjøre hvis pappa eller mamma er utilgjengelige når vannet går og jeg vet at den nye typen min og bestevenninen min skal være med på fødestuen. så jeg har lite innblikk av hvordan ting kommer til å skje..men alle førstefødte i min familie har brukt "lang" tid på vei ut så trenger bare råd til ned stressingen..all smerten jeg vil få har jeg bare godtatt med meg selv at jeg som alle andre må igjenom uansett..    

Anonymous poster hash: 62e14...070

Anonymous poster hash: 62e14...070

[Anonym bruker]

Kjære deg, det hørtes ut som litt av en situasjon å bli kastet ut i som 16-åring! Synes likevel du høres ut som en fornuftig jente. Jeg vil anbefale deg å skaffe deg mest mulig informasjon om fødsel. Les om fødselens ulike faser, hvilke muligheter du har for smertelindring og hvordan andre her opplevd fødsel. Selv om man ikke kan bli helt forberedt, så tror jeg det er mye mer skremmende hvis man ikke skjønner hva som skjer.

 

Anonymous poster hash: 337f6...1f9

[Anonym bruker]

Jeg vil tro du vil bli godt tatt vare på på føden pga din unge alder. Skriv et kort brev som du leverer til jordmor når du kommer frem. Fortell om det du er redd for.

 

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 64afe...dc7

[Anonym bruker]

Ikke vær redd.

 

Kanskje er du en av de heldige som "nesten ikke merker" at babyen er på vei ut? Det er lov å håpe.

 

Og om du ikke skulle være en av de, så går det også bra! Dette klarer du fint som dame og sykehuset passer på at alt går som det skal.

 

Kanskje tror du at du kommer til "å dø" på et tidspunkt, men vet du, du gjør ikke det! Prøv da og fokusere på at det bare er redselen din som prater shit. Kroppen er skapt for fødsel.

 

Mitt beste tips er å ikke grue seg for hver neste rie, men fokusere på den du har akkurat NÅ og tenke når den er over at "Yes, en mindre til babyen er ute".

 

Epidural. Er smertelindring og en fødenes kvinnes beste venn.

 

Lykke til! Du kommer til å føle deg som Wonderwoman når babyen er ute og alt er overstått! For dette kommer til å være det kuuuuleste du noensinne har gjort i ditt 16 årige liv! I promise you!

Anonymous poster hash: d8a78...4c9

[Anonym bruker]

keisersnitt er ikke farlig for babyen men man unngår kirurgisk inngrep med mindre det er tungtveiende grunner eller medisinsk nødvendig. om du veldig gjerne ønsker KS pga sterk fødselsangst kan du søke om dette men det er vanskelig å få innvilget, særlig så kort tid i forveien.

 

en fødsel er det tyngste en kvinnekropp kan gå igjennom og jeg anbefaler at du sjekker opp alternativer for smertelindring, fødestillinger osv.på forhånd. 

 

når jeg hadde rier ( ble satt igang på overtid så det var ganske heftig) var det kun varm dusj som hjalp, eneste stedet jeg følte jeg kunne puste og faktisk fungere tilnærmet som et menneske!høres slitsomt ut å skulle dra seg inn og ut av dusjen men det var absolutt verdt det, sto i timevis der inne=) tror badekar har samme effekt.

 

med epidural blir du jo nummen fra livet og ned og du må bare ligge i sengen og vente på at fødselen skal starte. du kan ikke gå på do (de setter evt kateter som er et lite plastrør i urinrøret ditt og tømmer urinen din), stå på knærne i sengen, komme i dusjen/badekar osv.etter du har fått epidural så prøv å holde ut så lenge du klarer.

 

akupunktur synes ikke jeg hjalp noe særlig men vanskelig å si når riene gjør så vondt! og selve fødselen var ingenting sammenlignet med de hersens riene, trøsten var stor i å vite at babyen kommer ut enten jeg tror jeg orker eller ikke, min ble tatt med tang da jeg ble for sliten til å presse han ut alene etter 3 dager sammenhengende med rier, lite mat og søvn. 

 

lystgassen fungerte ikke for meg, var bare utrolig slitsomt å puste i den masken, som en dykkermaske man måtte jobbe skikkelig for å puste inn og ut så den droppet jeg helt etter noen forsøk.

 

jeg fikk ikke satt klyster da jeg ikke trodde det var nødvendig mtp. når jeg hadde vært på do sist og hvor lang tid jeg trodde det skulle ta. jeg vet ikke om jeg bæsjet på meg men det gjorde at jeg ikke helt klarte å trykke alt jeg hadde for jeg var så redd for det, så jeg anbefaler å få satt klyster om du har tid!

 

prøv å spise selv om du ikke er sulten, eide ikke matlyst men ble liggende så lenge at jeg ikke hadde noe krefter igjen til slutt.og drikk masse! (selv om det betyr at de må tømme deg oftere)

 

men det aller viktigste rådet jeg kan gi er å holde deg rolig, pust sakte med lukkede øyne og ha en hånd- helst to å klemme i. ikke hyl og skrik-jeg mistet kontrollen og fikk panikk et par ganger og da ble ting myye verre. vær også forberedt på gyn. sjekk ofte-det må de for å vite hvor langt du har kommet. håper de er ekstra forsiktige med deg da du er så ung-ikke vær redd for å si ifra om de er hardhendte, om det er noe du trenger eller lurer på. dette er ditt livs viktigste øyeblikk og du skal ikke finne deg i noe eller føle deg usikker på noe.

 

masse lykke til! håper alt ordner seg for deg og babyen=)

 

Anonymous poster hash: e1292...4a7