Noen her inne som er utro nå om dagen?

[Anonym bruker]

Tror du at du klarer holde det skjult i lengden? Eller blir det nok alltid oppdaget?

Anonymous poster hash: 94b0e...4ec

[Anonym bruker]

Samboeren min er det.. Han tror han er sååå flink til å skjule det.. Men jeg har vist det i en uke. Snakker ikke til han om mer enn nødvendigheter, viser han null oppmerksomhet, og orker ikke tanken på noe fysisk kontakt med han. Den dagen han spør hvorfor jeg ikke vil ha med han å gjøre nå, så skal jeg bare si det som det er: Så lenge han har et forhold "bak min rygg" så ser jeg ingen grunn til å ha et forhold med han.

 

Hvorfor jeg ikke flytter ut, avslører han eller hyler mot han? Fordi forholdet vårt har vært labert lenge, og jeg merker jeg ikke bryr meg om at han har et forhold på si...

Anonymous poster hash: 37244...1c9

[Anonym bruker]

Jeg er singel, men har et sexforhold til en gift mann. Vi har holdt på i nesten et år og jeg er ikke redd vi kommer til å bli tatt.

Anonymous poster hash: 42e5f...0a6

[Anonym bruker]

 

Samboeren min er det.. Han tror han er sååå flink til å skjule det.. Men jeg har vist det i en uke. Snakker ikke til han om mer enn nødvendigheter, viser han null oppmerksomhet, og orker ikke tanken på noe fysisk kontakt med han. Den dagen han spør hvorfor jeg ikke vil ha med han å gjøre nå, så skal jeg bare si det som det er: Så lenge han har et forhold "bak min rygg" så ser jeg ingen grunn til å ha et forhold med han.

 

Hvorfor jeg ikke flytter ut, avslører han eller hyler mot han? Fordi forholdet vårt har vært labert lenge, og jeg merker jeg ikke bryr meg om at han har et forhold på si...

 

Anonymous poster hash: 37244...1c9

 

Men da lurer jeg på hvorfor dere fortsatt er sammen? Hadde dere ikke hatt det bedre hver for dere? Hatt mulighet til å finne lykken på nytt?

 

Anonymous poster hash: 42e5f...0a6

[Anonym bruker]

Du med utro samboer, kan jeg spørre hvordan du fant det ut?

Anonymous poster hash: 94b0e...4ec

[Anonym bruker]

Hvorfor vi enda er sammen? Si det, jeg bryr meg ikke noe videre, etter å ha oppdaget at han er utro, så har jeg gitt opp all håp for kjærlighet, vært gjennom alt for mye dritt med kjærester.. Så om man først må bo sammen med noen? Hvorfor ikke bo sammen med far til ungene, når vi likevel klarer å samarbeide om unger og hus?

Er jo ikke slik at jeg tviholder på mannfolket, ga han beskjed for 6 mnd siden, at han kan jo gå ut av forholdet og finne lykken sammen med noen andre, han får jo likevel ha god kontakt med ungene sine. Men det var vist uaktuelt, han ville ikke bo sammen med noen andre enn meg. Så synes vel egentlig bare dette er en grei løsning, vi bor sammen, har unger sammen, han er utro, og jeg har startet å gå f*n i det, kanskje åpent forhold er tingen for oss? Hvem vet.. Samtidig finner jeg det nok bedre at han "går bak min rygg", enn at vi har åpenhet om forhold på si.

 

Hvordan jeg fant det ut?

Vel, han startet å bli "eier syk" på telefonen sin og pc, mannfolket som før slang telefonen på bordet, og gikk fra pc'n påslått, startet å ta med telefonen over alt og logget seg helt ut av pc'n hver gang han gikk ifra den.. Ang pc'n sa han at det var pga strøm forbruket, og telefonen var pga nye jobben, der og da brydde jeg meg ikke videre, jeg hadde jo mast på han ang at han lot pc, tv, kaffemaskin osv osv stå på hele tiden. Men, så startet han med "poker kveld" med gutta en dag fast i uka, og trener fast 4 kvelder i uka i stedefor 2. Startet da å tenke at han måtte da ha mer i gjære enn strømsparing og ny jobb.. Han kom rett hjem fra treningen og dusjet, gymklærne ble ikke lagt på vask mer enn de to faste treningsdagene, han skyldte på at han hadde glemt det, og startet å vaske klærne selv de 2 ekstra dagene i uka.

 

Etter en del om og men, så startet jeg å snoke i lommeboka og på telefonen uten at han merket det på natt, følte at JEG var den slemme der, for det var jo ingen spor der! Så, for 4 mnd siden, så skulle jeg vaske bilen innvendig, vi skulle i bryllup, drev å renset den for noen tomflasker, da jeg så en hvit papirlapp. Sjekket jo hva det var.. En lapp om blomsterlevering, som han selv hadde skrevet opp, hvor det sto en adresse også, tenkte ikke mer over det, sikkert blomsterleveranse for sjefen eller noe.. Men resten av uka gnagde det meg, noe stemte jo ikke her!

En kveld vi hadde unge fri, hvor han hadde "trening", så bestemte jeg meg, jeg sa jeg skulle ut med venner, og reiste ut 20 minutter før han. Satt utenfor adressen som sto på lappen, følte meg latterlig der jeg satt i nesten 2 timer, og dette hadde jeg dratt med meg min bestevenninne på?!
Men, så kom bilen vår kjørende, parkerte foran huset, og ut kom samboeren min og ei dame, det var ikke til å ta feil av, de holdt rundt hverandre og små klinte hele veien opp til huset.

 

Føltes veldig uvirkelig, som på en film, men det ble jo avslørt da.. for 3 uker siden spurte jeg om jeg kunne få noe konto utskrifter av han, for budsjettet måtte strammes opp litt, han ble urolig, men ga de til meg dagen etter, jeg fin kjemmet de, følte meg ikke noe smart der jeg satt å sjekket datoer og tidspunkt, og sjekket de opp mot han "pokerkvelder" og "ekstra trening".. Skulle likt å se han forklare hva han gjør på kino og restauranter, eller kjøper inn mat vi ikke ser snurten av her i huset, på hans dager ute av huset. Eller hvorfor han de siste 3 mnd har tatt ut store beløp kontant, noe vi aldri pleier å gjøre, pleier ikke ha mer enn maks 400 kr i lommeboka våres, men nå tar han ut 2000 kr..

 

Verste er nok, jeg har ikke felt en eneste tåre over dette, jeg har fått min bekrefting, og ser det som det er, mannen er utro, tror han klarer å holde det skjult og lever videre som ingenting, mens jeg vet om utroskapen, og merker at jeg ikke bryr meg om det, det er bare slik mannfolk jeg kommer i kontakt med, enten utøver de vold, eller så er de utro.

Anonymous poster hash: 37244...1c9

[Anonym bruker]

Altså, han trente før fast 2 dager hver uke, nå "trener" han fast 4 dager annenhver uke.. Ble krøll dette..

Anonymous poster hash: 37244...1c9

[Anonym bruker]

Hva er vitsen med å være i et forhold om du er utro? Rææl! 

Anonymous poster hash: 2dc86...119

[Anonym bruker]

Nei, men det er veldig fristende! Har en annen som bor i tankene mine 24/7 for tiden. Ham har også samboer, så om jeg hadde klart å lokke han ville det vært to som ble bedratt.

 

Anonymous poster hash: afab6...17f

[Anonym bruker]

Hei, du med utro mann. Ikke gi opp, alle er ikke sånn.

 

Anonymous poster hash: 487c0...998

[Anonym bruker]

 

Hvorfor vi enda er sammen? Si det, jeg bryr meg ikke noe videre, etter å ha oppdaget at han er utro, så har jeg gitt opp all håp for kjærlighet, vært gjennom alt for mye dritt med kjærester.. Så om man først må bo sammen med noen? Hvorfor ikke bo sammen med far til ungene, når vi likevel klarer å samarbeide om unger og hus?

Er jo ikke slik at jeg tviholder på mannfolket, ga han beskjed for 6 mnd siden, at han kan jo gå ut av forholdet og finne lykken sammen med noen andre, han får jo likevel ha god kontakt med ungene sine. Men det var vist uaktuelt, han ville ikke bo sammen med noen andre enn meg. Så synes vel egentlig bare dette er en grei løsning, vi bor sammen, har unger sammen, han er utro, og jeg har startet å gå f*n i det, kanskje åpent forhold er tingen for oss? Hvem vet.. Samtidig finner jeg det nok bedre at han "går bak min rygg", enn at vi har åpenhet om forhold på si.

 

Hvordan jeg fant det ut?

Vel, han startet å bli "eier syk" på telefonen sin og pc, mannfolket som før slang telefonen på bordet, og gikk fra pc'n påslått, startet å ta med telefonen over alt og logget seg helt ut av pc'n hver gang han gikk ifra den.. Ang pc'n sa han at det var pga strøm forbruket, og telefonen var pga nye jobben, der og da brydde jeg meg ikke videre, jeg hadde jo mast på han ang at han lot pc, tv, kaffemaskin osv osv stå på hele tiden. Men, så startet han med "poker kveld" med gutta en dag fast i uka, og trener fast 4 kvelder i uka i stedefor 2. Startet da å tenke at han måtte da ha mer i gjære enn strømsparing og ny jobb.. Han kom rett hjem fra treningen og dusjet, gymklærne ble ikke lagt på vask mer enn de to faste treningsdagene, han skyldte på at han hadde glemt det, og startet å vaske klærne selv de 2 ekstra dagene i uka.

 

Etter en del om og men, så startet jeg å snoke i lommeboka og på telefonen uten at han merket det på natt, følte at JEG var den slemme der, for det var jo ingen spor der! Så, for 4 mnd siden, så skulle jeg vaske bilen innvendig, vi skulle i bryllup, drev å renset den for noen tomflasker, da jeg så en hvit papirlapp. Sjekket jo hva det var.. En lapp om blomsterlevering, som han selv hadde skrevet opp, hvor det sto en adresse også, tenkte ikke mer over det, sikkert blomsterleveranse for sjefen eller noe.. Men resten av uka gnagde det meg, noe stemte jo ikke her!

En kveld vi hadde unge fri, hvor han hadde "trening", så bestemte jeg meg, jeg sa jeg skulle ut med venner, og reiste ut 20 minutter før han. Satt utenfor adressen som sto på lappen, følte meg latterlig der jeg satt i nesten 2 timer, og dette hadde jeg dratt med meg min bestevenninne på?!

Men, så kom bilen vår kjørende, parkerte foran huset, og ut kom samboeren min og ei dame, det var ikke til å ta feil av, de holdt rundt hverandre og små klinte hele veien opp til huset.

 

Føltes veldig uvirkelig, som på en film, men det ble jo avslørt da.. for 3 uker siden spurte jeg om jeg kunne få noe konto utskrifter av han, for budsjettet måtte strammes opp litt, han ble urolig, men ga de til meg dagen etter, jeg fin kjemmet de, følte meg ikke noe smart der jeg satt å sjekket datoer og tidspunkt, og sjekket de opp mot han "pokerkvelder" og "ekstra trening".. Skulle likt å se han forklare hva han gjør på kino og restauranter, eller kjøper inn mat vi ikke ser snurten av her i huset, på hans dager ute av huset. Eller hvorfor han de siste 3 mnd har tatt ut store beløp kontant, noe vi aldri pleier å gjøre, pleier ikke ha mer enn maks 400 kr i lommeboka våres, men nå tar han ut 2000 kr..

 

Verste er nok, jeg har ikke felt en eneste tåre over dette, jeg har fått min bekrefting, og ser det som det er, mannen er utro, tror han klarer å holde det skjult og lever videre som ingenting, mens jeg vet om utroskapen, og merker at jeg ikke bryr meg om det, det er bare slik mannfolk jeg kommer i kontakt med, enten utøver de vold, eller så er de utro.

 

Anonymous poster hash: 37244...1c9

 

Du bør si i fra til han, også flytte fra han! 

 

Anonymous poster hash: 42e5f...0a6

[Anonym bruker]

 

 

Hvorfor vi enda er sammen? Si det, jeg bryr meg ikke noe videre, etter å ha oppdaget at han er utro, så har jeg gitt opp all håp for kjærlighet, vært gjennom alt for mye dritt med kjærester.. Så om man først må bo sammen med noen? Hvorfor ikke bo sammen med far til ungene, når vi likevel klarer å samarbeide om unger og hus?

Er jo ikke slik at jeg tviholder på mannfolket, ga han beskjed for 6 mnd siden, at han kan jo gå ut av forholdet og finne lykken sammen med noen andre, han får jo likevel ha god kontakt med ungene sine. Men det var vist uaktuelt, han ville ikke bo sammen med noen andre enn meg. Så synes vel egentlig bare dette er en grei løsning, vi bor sammen, har unger sammen, han er utro, og jeg har startet å gå f*n i det, kanskje åpent forhold er tingen for oss? Hvem vet.. Samtidig finner jeg det nok bedre at han "går bak min rygg", enn at vi har åpenhet om forhold på si.

 

Hvordan jeg fant det ut?

Vel, han startet å bli "eier syk" på telefonen sin og pc, mannfolket som før slang telefonen på bordet, og gikk fra pc'n påslått, startet å ta med telefonen over alt og logget seg helt ut av pc'n hver gang han gikk ifra den.. Ang pc'n sa han at det var pga strøm forbruket, og telefonen var pga nye jobben, der og da brydde jeg meg ikke videre, jeg hadde jo mast på han ang at han lot pc, tv, kaffemaskin osv osv stå på hele tiden. Men, så startet han med "poker kveld" med gutta en dag fast i uka, og trener fast 4 kvelder i uka i stedefor 2. Startet da å tenke at han måtte da ha mer i gjære enn strømsparing og ny jobb.. Han kom rett hjem fra treningen og dusjet, gymklærne ble ikke lagt på vask mer enn de to faste treningsdagene, han skyldte på at han hadde glemt det, og startet å vaske klærne selv de 2 ekstra dagene i uka.

 

Etter en del om og men, så startet jeg å snoke i lommeboka og på telefonen uten at han merket det på natt, følte at JEG var den slemme der, for det var jo ingen spor der! Så, for 4 mnd siden, så skulle jeg vaske bilen innvendig, vi skulle i bryllup, drev å renset den for noen tomflasker, da jeg så en hvit papirlapp. Sjekket jo hva det var.. En lapp om blomsterlevering, som han selv hadde skrevet opp, hvor det sto en adresse også, tenkte ikke mer over det, sikkert blomsterleveranse for sjefen eller noe.. Men resten av uka gnagde det meg, noe stemte jo ikke her!

En kveld vi hadde unge fri, hvor han hadde "trening", så bestemte jeg meg, jeg sa jeg skulle ut med venner, og reiste ut 20 minutter før han. Satt utenfor adressen som sto på lappen, følte meg latterlig der jeg satt i nesten 2 timer, og dette hadde jeg dratt med meg min bestevenninne på?!

Men, så kom bilen vår kjørende, parkerte foran huset, og ut kom samboeren min og ei dame, det var ikke til å ta feil av, de holdt rundt hverandre og små klinte hele veien opp til huset.

 

Føltes veldig uvirkelig, som på en film, men det ble jo avslørt da.. for 3 uker siden spurte jeg om jeg kunne få noe konto utskrifter av han, for budsjettet måtte strammes opp litt, han ble urolig, men ga de til meg dagen etter, jeg fin kjemmet de, følte meg ikke noe smart der jeg satt å sjekket datoer og tidspunkt, og sjekket de opp mot han "pokerkvelder" og "ekstra trening".. Skulle likt å se han forklare hva han gjør på kino og restauranter, eller kjøper inn mat vi ikke ser snurten av her i huset, på hans dager ute av huset. Eller hvorfor han de siste 3 mnd har tatt ut store beløp kontant, noe vi aldri pleier å gjøre, pleier ikke ha mer enn maks 400 kr i lommeboka våres, men nå tar han ut 2000 kr..

 

Verste er nok, jeg har ikke felt en eneste tåre over dette, jeg har fått min bekrefting, og ser det som det er, mannen er utro, tror han klarer å holde det skjult og lever videre som ingenting, mens jeg vet om utroskapen, og merker at jeg ikke bryr meg om det, det er bare slik mannfolk jeg kommer i kontakt med, enten utøver de vold, eller så er de utro.

 

Anonymous poster hash: 37244...1c9

 

Du bør si i fra til han, også flytte fra han! 

 

Anonymous poster hash: 42e5f...0a6

 

Ser ingen grunn, heller bo sammen med en jeg kommer over ens med i daglig livet, som er flink med ungene og hjelper til hjemme + har god inntekt, enn å sitte alene og slite økonomisk.. Er jo ikke slik at jeg gidder å prøve meg på kjærligheta igjen.

 

Anonymous poster hash: 37244...1c9

[Anonym bruker]

 

 

 

Hvorfor vi enda er sammen? Si det, jeg bryr meg ikke noe videre, etter å ha oppdaget at han er utro, så har jeg gitt opp all håp for kjærlighet, vært gjennom alt for mye dritt med kjærester.. Så om man først må bo sammen med noen? Hvorfor ikke bo sammen med far til ungene, når vi likevel klarer å samarbeide om unger og hus?

Er jo ikke slik at jeg tviholder på mannfolket, ga han beskjed for 6 mnd siden, at han kan jo gå ut av forholdet og finne lykken sammen med noen andre, han får jo likevel ha god kontakt med ungene sine. Men det var vist uaktuelt, han ville ikke bo sammen med noen andre enn meg. Så synes vel egentlig bare dette er en grei løsning, vi bor sammen, har unger sammen, han er utro, og jeg har startet å gå f*n i det, kanskje åpent forhold er tingen for oss? Hvem vet.. Samtidig finner jeg det nok bedre at han "går bak min rygg", enn at vi har åpenhet om forhold på si.

 

Hvordan jeg fant det ut?

Vel, han startet å bli "eier syk" på telefonen sin og pc, mannfolket som før slang telefonen på bordet, og gikk fra pc'n påslått, startet å ta med telefonen over alt og logget seg helt ut av pc'n hver gang han gikk ifra den.. Ang pc'n sa han at det var pga strøm forbruket, og telefonen var pga nye jobben, der og da brydde jeg meg ikke videre, jeg hadde jo mast på han ang at han lot pc, tv, kaffemaskin osv osv stå på hele tiden. Men, så startet han med "poker kveld" med gutta en dag fast i uka, og trener fast 4 kvelder i uka i stedefor 2. Startet da å tenke at han måtte da ha mer i gjære enn strømsparing og ny jobb.. Han kom rett hjem fra treningen og dusjet, gymklærne ble ikke lagt på vask mer enn de to faste treningsdagene, han skyldte på at han hadde glemt det, og startet å vaske klærne selv de 2 ekstra dagene i uka.

 

Etter en del om og men, så startet jeg å snoke i lommeboka og på telefonen uten at han merket det på natt, følte at JEG var den slemme der, for det var jo ingen spor der! Så, for 4 mnd siden, så skulle jeg vaske bilen innvendig, vi skulle i bryllup, drev å renset den for noen tomflasker, da jeg så en hvit papirlapp. Sjekket jo hva det var.. En lapp om blomsterlevering, som han selv hadde skrevet opp, hvor det sto en adresse også, tenkte ikke mer over det, sikkert blomsterleveranse for sjefen eller noe.. Men resten av uka gnagde det meg, noe stemte jo ikke her!

En kveld vi hadde unge fri, hvor han hadde "trening", så bestemte jeg meg, jeg sa jeg skulle ut med venner, og reiste ut 20 minutter før han. Satt utenfor adressen som sto på lappen, følte meg latterlig der jeg satt i nesten 2 timer, og dette hadde jeg dratt med meg min bestevenninne på?!

Men, så kom bilen vår kjørende, parkerte foran huset, og ut kom samboeren min og ei dame, det var ikke til å ta feil av, de holdt rundt hverandre og små klinte hele veien opp til huset.

 

Føltes veldig uvirkelig, som på en film, men det ble jo avslørt da.. for 3 uker siden spurte jeg om jeg kunne få noe konto utskrifter av han, for budsjettet måtte strammes opp litt, han ble urolig, men ga de til meg dagen etter, jeg fin kjemmet de, følte meg ikke noe smart der jeg satt å sjekket datoer og tidspunkt, og sjekket de opp mot han "pokerkvelder" og "ekstra trening".. Skulle likt å se han forklare hva han gjør på kino og restauranter, eller kjøper inn mat vi ikke ser snurten av her i huset, på hans dager ute av huset. Eller hvorfor han de siste 3 mnd har tatt ut store beløp kontant, noe vi aldri pleier å gjøre, pleier ikke ha mer enn maks 400 kr i lommeboka våres, men nå tar han ut 2000 kr..

 

Verste er nok, jeg har ikke felt en eneste tåre over dette, jeg har fått min bekrefting, og ser det som det er, mannen er utro, tror han klarer å holde det skjult og lever videre som ingenting, mens jeg vet om utroskapen, og merker at jeg ikke bryr meg om det, det er bare slik mannfolk jeg kommer i kontakt med, enten utøver de vold, eller så er de utro.

 

Anonymous poster hash: 37244...1c9

 

Du bør si i fra til han, også flytte fra han! 

 

Anonymous poster hash: 42e5f...0a6

 

Ser ingen grunn, heller bo sammen med en jeg kommer over ens med i daglig livet, som er flink med ungene og hjelper til hjemme + har god inntekt, enn å sitte alene og slite økonomisk.. Er jo ikke slik at jeg gidder å prøve meg på kjærligheta igjen.

 

Anonymous poster hash: 37244...1c9

 

Uff da! Jeg tror du er mer nedfor enn du selv ser..Jeg håper du etterhvert ser at du fortjener å ha det bra og at du ser at du kan få det bra uten å bo sammen med en dust som ikke respekterer deg! 

 

Anonymous poster hash: 42e5f...0a6

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Hvorfor vi enda er sammen? Si det, jeg bryr meg ikke noe videre, etter å ha oppdaget at han er utro, så har jeg gitt opp all håp for kjærlighet, vært gjennom alt for mye dritt med kjærester.. Så om man først må bo sammen med noen? Hvorfor ikke bo sammen med far til ungene, når vi likevel klarer å samarbeide om unger og hus?

Er jo ikke slik at jeg tviholder på mannfolket, ga han beskjed for 6 mnd siden, at han kan jo gå ut av forholdet og finne lykken sammen med noen andre, han får jo likevel ha god kontakt med ungene sine. Men det var vist uaktuelt, han ville ikke bo sammen med noen andre enn meg. Så synes vel egentlig bare dette er en grei løsning, vi bor sammen, har unger sammen, han er utro, og jeg har startet å gå f*n i det, kanskje åpent forhold er tingen for oss? Hvem vet.. Samtidig finner jeg det nok bedre at han "går bak min rygg", enn at vi har åpenhet om forhold på si.

 

Hvordan jeg fant det ut?

Vel, han startet å bli "eier syk" på telefonen sin og pc, mannfolket som før slang telefonen på bordet, og gikk fra pc'n påslått, startet å ta med telefonen over alt og logget seg helt ut av pc'n hver gang han gikk ifra den.. Ang pc'n sa han at det var pga strøm forbruket, og telefonen var pga nye jobben, der og da brydde jeg meg ikke videre, jeg hadde jo mast på han ang at han lot pc, tv, kaffemaskin osv osv stå på hele tiden. Men, så startet han med "poker kveld" med gutta en dag fast i uka, og trener fast 4 kvelder i uka i stedefor 2. Startet da å tenke at han måtte da ha mer i gjære enn strømsparing og ny jobb.. Han kom rett hjem fra treningen og dusjet, gymklærne ble ikke lagt på vask mer enn de to faste treningsdagene, han skyldte på at han hadde glemt det, og startet å vaske klærne selv de 2 ekstra dagene i uka.

 

Etter en del om og men, så startet jeg å snoke i lommeboka og på telefonen uten at han merket det på natt, følte at JEG var den slemme der, for det var jo ingen spor der! Så, for 4 mnd siden, så skulle jeg vaske bilen innvendig, vi skulle i bryllup, drev å renset den for noen tomflasker, da jeg så en hvit papirlapp. Sjekket jo hva det var.. En lapp om blomsterlevering, som han selv hadde skrevet opp, hvor det sto en adresse også, tenkte ikke mer over det, sikkert blomsterleveranse for sjefen eller noe.. Men resten av uka gnagde det meg, noe stemte jo ikke her!

En kveld vi hadde unge fri, hvor han hadde "trening", så bestemte jeg meg, jeg sa jeg skulle ut med venner, og reiste ut 20 minutter før han. Satt utenfor adressen som sto på lappen, følte meg latterlig der jeg satt i nesten 2 timer, og dette hadde jeg dratt med meg min bestevenninne på?!

Men, så kom bilen vår kjørende, parkerte foran huset, og ut kom samboeren min og ei dame, det var ikke til å ta feil av, de holdt rundt hverandre og små klinte hele veien opp til huset.

 

Føltes veldig uvirkelig, som på en film, men det ble jo avslørt da.. for 3 uker siden spurte jeg om jeg kunne få noe konto utskrifter av han, for budsjettet måtte strammes opp litt, han ble urolig, men ga de til meg dagen etter, jeg fin kjemmet de, følte meg ikke noe smart der jeg satt å sjekket datoer og tidspunkt, og sjekket de opp mot han "pokerkvelder" og "ekstra trening".. Skulle likt å se han forklare hva han gjør på kino og restauranter, eller kjøper inn mat vi ikke ser snurten av her i huset, på hans dager ute av huset. Eller hvorfor han de siste 3 mnd har tatt ut store beløp kontant, noe vi aldri pleier å gjøre, pleier ikke ha mer enn maks 400 kr i lommeboka våres, men nå tar han ut 2000 kr..

 

Verste er nok, jeg har ikke felt en eneste tåre over dette, jeg har fått min bekrefting, og ser det som det er, mannen er utro, tror han klarer å holde det skjult og lever videre som ingenting, mens jeg vet om utroskapen, og merker at jeg ikke bryr meg om det, det er bare slik mannfolk jeg kommer i kontakt med, enten utøver de vold, eller så er de utro.

 

Anonymous poster hash: 37244...1c9

 

Du bør si i fra til han, også flytte fra han!

 

Anonymous poster hash: 42e5f...0a6

Ser ingen grunn, heller bo sammen med en jeg kommer over ens med i daglig livet, som er flink med ungene og hjelper til hjemme + har god inntekt, enn å sitte alene og slite økonomisk.. Er jo ikke slik at jeg gidder å prøve meg på kjærligheta igjen.

 

Anonymous poster hash: 37244...1c9

Kan forstå deg mtp det praktiske med ungene og dagliglivet. Men savner du ikke nærheten? Sexen, kosen, kyssene. Tror du aldri at du kommer til å lengte etter det igjen?

 

Anonymous poster hash: 92772...2a8

[Anonym bruker]

Kan forstå deg mtp det praktiske med ungene og dagliglivet. Men savner du ikke nærheten? Sexen, kosen, kyssene. Tror du aldri at du kommer til å lengte etter det igjen?

 

Anonymous poster hash: 92772...2a8

 

Etter jeg oppdaget at han var utro, så har jeg ikke savnet det nei, null interesse av nærhet med han eller noen andre menn.

 

Anonymous poster hash: 37244...1c9

[Anonym bruker]

Uff da! Jeg tror du er mer nedfor enn du selv ser..Jeg håper du etterhvert ser at du fortjener å ha det bra og at du ser at du kan få det bra uten å bo sammen med en dust som ikke respekterer deg! 

 

 

Anonymous poster hash: 42e5f...0a6

 

 

Så klart jeg ikke har det godt, mannfolket tar seg ikke bryet med å gå ifra meg engang, før han starter forhold med sin nye flamme, MEN jeg ser fortsatt ingen grunn til å gå ifra det vi sitter igjen med, er jo ikke slik at jeg orker ha noe mer med mannfolk å gjøre etter dette.. Dette er den 3 mannen i mitt liv, som er utro, har også vært med 2 som har mishandlet meg, så sjansen for å finne noen som faktisk behandler meg godt, den ser jeg som ikke eksisterende nå. Skulle jeg mot all formodning møte en slik mann, så kan jeg gå ifra samboeren da, om han ikke har forlatt meg alt.

 

Anonymous poster hash: 37244...1c9

[Anonym bruker]

Hei, du med utro mann. Ikke gi opp, alle er ikke sånn.

 

Anonymous poster hash: 487c0...998

Alle er kanskje ikke sånn, men alle de jeg roter meg bort i er det, så da får det bare være.

 

Anonymous poster hash: 37244...1c9

[Anonym bruker]

Hvorfor vi enda er sammen? Si det, jeg bryr meg ikke noe videre, etter å ha oppdaget at han er utro, så har jeg gitt opp all håp for kjærlighet, vært gjennom alt for mye dritt med kjærester.. Så om man først må bo sammen med noen? Hvorfor ikke bo sammen med far til ungene, når vi likevel klarer å samarbeide om unger og hus?Er jo ikke slik at jeg tviholder på mannfolket, ga han beskjed for 6 mnd siden, at han kan jo gå ut av forholdet og finne lykken sammen med noen andre, han får jo likevel ha god kontakt med ungene sine. Men det var vist uaktuelt, han ville ikke bo sammen med noen andre enn meg. Så synes vel egentlig bare dette er en grei løsning, vi bor sammen, har unger sammen, han er utro, og jeg har startet å gå f*n i det, kanskje åpent forhold er tingen for oss? Hvem vet.. Samtidig finner jeg det nok bedre at han "går bak min rygg", enn at vi har åpenhet om forhold på si. Hvordan jeg fant det ut?Vel, han startet å bli "eier syk" på telefonen sin og pc, mannfolket som før slang telefonen på bordet, og gikk fra pc'n påslått, startet å ta med telefonen over alt og logget seg helt ut av pc'n hver gang han gikk ifra den.. Ang pc'n sa han at det var pga strøm forbruket, og telefonen var pga nye jobben, der og da brydde jeg meg ikke videre, jeg hadde jo mast på han ang at han lot pc, tv, kaffemaskin osv osv stå på hele tiden. Men, så startet han med "poker kveld" med gutta en dag fast i uka, og trener fast 4 kvelder i uka i stedefor 2. Startet da å tenke at han måtte da ha mer i gjære enn strømsparing og ny jobb.. Han kom rett hjem fra treningen og dusjet, gymklærne ble ikke lagt på vask mer enn de to faste treningsdagene, han skyldte på at han hadde glemt det, og startet å vaske klærne selv de 2 ekstra dagene i uka. Etter en del om og men, så startet jeg å snoke i lommeboka og på telefonen uten at han merket det på natt, følte at JEG var den slemme der, for det var jo ingen spor der! Så, for 4 mnd siden, så skulle jeg vaske bilen innvendig, vi skulle i bryllup, drev å renset den for noen tomflasker, da jeg så en hvit papirlapp. Sjekket jo hva det var.. En lapp om blomsterlevering, som han selv hadde skrevet opp, hvor det sto en adresse også, tenkte ikke mer over det, sikkert blomsterleveranse for sjefen eller noe.. Men resten av uka gnagde det meg, noe stemte jo ikke her!En kveld vi hadde unge fri, hvor han hadde "trening", så bestemte jeg meg, jeg sa jeg skulle ut med venner, og reiste ut 20 minutter før han. Satt utenfor adressen som sto på lappen, følte meg latterlig der jeg satt i nesten 2 timer, og dette hadde jeg dratt med meg min bestevenninne på?!Men, så kom bilen vår kjørende, parkerte foran huset, og ut kom samboeren min og ei dame, det var ikke til å ta feil av, de holdt rundt hverandre og små klinte hele veien opp til huset. Føltes veldig uvirkelig, som på en film, men det ble jo avslørt da.. for 3 uker siden spurte jeg om jeg kunne få noe konto utskrifter av han, for budsjettet måtte strammes opp litt, han ble urolig, men ga de til meg dagen etter, jeg fin kjemmet de, følte meg ikke noe smart der jeg satt å sjekket datoer og tidspunkt, og sjekket de opp mot han "pokerkvelder" og "ekstra trening".. Skulle likt å se han forklare hva han gjør på kino og restauranter, eller kjøper inn mat vi ikke ser snurten av her i huset, på hans dager ute av huset. Eller hvorfor han de siste 3 mnd har tatt ut store beløp kontant, noe vi aldri pleier å gjøre, pleier ikke ha mer enn maks 400 kr i lommeboka våres, men nå tar han ut 2000 kr.. Verste er nok, jeg har ikke felt en eneste tåre over dette, jeg har fått min bekrefting, og ser det som det er, mannen er utro, tror han klarer å holde det skjult og lever videre som ingenting, mens jeg vet om utroskapen, og merker at jeg ikke bryr meg om det, det er bare slik mannfolk jeg kommer i kontakt med, enten utøver de vold, eller så er de utro. Anonymous poster hash: 37244...1c9

Hei

Har ingen gode råd å komme med for jeg tror ikke man vet hvordan dette føles før man sitter i situasjonen selv. Du høres ut som en sterk kvinne! Du har foreløpig valgt å fortsette å leve i en bedriten situasjon for at dine barn skal få beholde familien sin slik den er nå. Du er sterk!! Håper du finner styrke til å gjenskape et liv hvor både du og dine barn har det godt. Sender deg en god klem og gode tanker

 

Anonymous poster hash: cee60...585

[Anonym bruker]

 

Hei

Har ingen gode råd å komme med for jeg tror ikke man vet hvordan dette føles før man sitter i situasjonen selv. Du høres ut som en sterk kvinne! Du har foreløpig valgt å fortsette å leve i en bedriten situasjon for at dine barn skal få beholde familien sin slik den er nå. Du er sterk!! Håper du finner styrke til å gjenskape et liv hvor både du og dine barn har det godt. Sender deg en god klem og gode tanker

 

Anonymous poster hash: cee60...585

 

 

Ser man bort ifra utroskapen har jeg det godt jeg også, trenger ikke slite meg i hjel for penger, for han tjener såpass som han gjør, jeg får mye avlastning og en del "meg" tid. Har to herlige unger som elsker livet som det er. Samboeren er flink på komplementer ol, og har jo enda det med å prøve seg på meg, så jeg føler meg jo pen og tiltrekkende osv osv, har det veldig godt, tross hans utroskap, jeg trenger ikke kjærlighet eller å bli begjæret for å ha det godt.

 

Anonymous poster hash: 37244...1c9

[Anonym bruker]

 

Hei :)Har ingen gode råd å komme med for jeg tror ikke man vet hvordan dette føles før man sitter i situasjonen selv. Du høres ut som en sterk kvinne! Du har foreløpig valgt å fortsette å leve i en bedriten situasjon for at dine barn skal få beholde familien sin slik den er nå. Du er sterk!! Håper du finner styrke til å gjenskape et liv hvor både du og dine barn har det godt. Sender deg en god klem og gode tanker Anonymous poster hash: cee60...585

 

 Ser man bort ifra utroskapen har jeg det godt jeg også, trenger ikke slite meg i hjel for penger, for han tjener såpass som han gjør, jeg får mye avlastning og en del "meg" tid. Har to herlige unger som elsker livet som det er. Samboeren er flink på komplementer ol, og har jo enda det med å prøve seg på meg, så jeg føler meg jo pen og tiltrekkende osv osv, har det veldig godt, tross hans utroskap, jeg trenger ikke kjærlighet eller å bli begjæret for å ha det godt. Anonymous poster hash: 37244...1c9

Sier det igjen, du er sterk

Ønsker deg lykke til uansett hva som skjer med deg/dere videre!

 

Anonymous poster hash: cee60...585

[Anonym bruker]

 

 

Hei

Har ingen gode råd å komme med for jeg tror ikke man vet hvordan dette føles før man sitter i situasjonen selv. Du høres ut som en sterk kvinne! Du har foreløpig valgt å fortsette å leve i en bedriten situasjon for at dine barn skal få beholde familien sin slik den er nå. Du er sterk!! Håper du finner styrke til å gjenskape et liv hvor både du og dine barn har det godt. Sender deg en god klem og gode tanker

 

Anonymous poster hash: cee60...585

 

 

Ser man bort ifra utroskapen har jeg det godt jeg også, trenger ikke slite meg i hjel for penger, for han tjener såpass som han gjør, jeg får mye avlastning og en del "meg" tid. Har to herlige unger som elsker livet som det er. Samboeren er flink på komplementer ol, og har jo enda det med å prøve seg på meg, så jeg føler meg jo pen og tiltrekkende osv osv, har det veldig godt, tross hans utroskap, jeg trenger ikke kjærlighet eller å bli begjæret for å ha det godt.

 

Anonymous poster hash: 37244...1c9

 

Men...Jeg bare begynte å tenke litt..Hva om han plutselig vil ut av forholdet da? Du har bestemt deg for å bli for du har det greit nok, men hva med den dagen om han ikke vil mer? Hva om han vil bli sammen og flytte sammen med en annen? Jeg ville gått før han gjorde det..

 

Anonymous poster hash: 42e5f...0a6

[Anonym bruker]

 

Men...Jeg bare begynte å tenke litt..Hva om han plutselig vil ut av forholdet da? Du har bestemt deg for å bli for du har det greit nok, men hva med den dagen om han ikke vil mer? Hva om han vil bli sammen og flytte sammen med en annen? Jeg ville gått før han gjorde det..

 

 

Anonymous poster hash: 42e5f...0a6

 

 

Da får han bare gjøre det da.. Er jo ikke slik at jeg har stort av følelser igjen for mannfolket. Så om han vil gå, så skal han da få lov til det, uten at jeg gråter for det.. Men, da er det HAN som har forlatt oss, ikke jeg som har gitt opp, ja, jeg vet jeg kanskje virker ulogisk for dere her nå, men det er slik jeg velger det nå, han er jo utro samme pokker, så enn så lenge kan jeg føle på det å ha barnefri uten problemer, ha god økonomi osv, så får jeg heller ta det som det kommer om han skulle gå.

 

Anonymous poster hash: 37244...1c9

[Anonym bruker]

 

 

Hei :)Har ingen gode råd å komme med for jeg tror ikke man vet hvordan dette føles før man sitter i situasjonen selv. Du høres ut som en sterk kvinne! Du har foreløpig valgt å fortsette å leve i en bedriten situasjon for at dine barn skal få beholde familien sin slik den er nå. Du er sterk!! Håper du finner styrke til å gjenskape et liv hvor både du og dine barn har det godt. Sender deg en god klem og gode tanker Anonymous poster hash: cee60...585

 Ser man bort ifra utroskapen har jeg det godt jeg også, trenger ikke slite meg i hjel for penger, for han tjener såpass som han gjør, jeg får mye avlastning og en del "meg" tid. Har to herlige unger som elsker livet som det er. Samboeren er flink på komplementer ol, og har jo enda det med å prøve seg på meg, så jeg føler meg jo pen og tiltrekkende osv osv, har det veldig godt, tross hans utroskap, jeg trenger ikke kjærlighet eller å bli begjæret for å ha det godt. Anonymous poster hash: 37244...1c9

Sier det igjen, du er sterk

Ønsker deg lykke til uansett hva som skjer med deg/dere videre!

 

Anonymous poster hash: cee60...585

 

Jo takk du.

 

Anonymous poster hash: 37244...1c9

[Anonym bruker]

Hmmm, jeg lurte på om noen her inne er utro om dagen jeg. Men det tok visst en helt ny vending. HI

Anonymous poster hash: 94b0e...4ec

[Anonym bruker]

Jeg har faktisk svar på spm ditt også

Anonymous poster hash: 42e5f...0a6