Jeg er ekstremt sjenert, livredd sjefer og konfliktsky som fy

[Anonym bruker]

Lurer på om jeg bare skal kaste meg inn i det og jobbe i omsorgsyrke? Om det da blir ett realt spark i stumpen for å lære meg å takle andre mennesker og bli mer sosial?

Anonymous poster hash: 2b91e...878

[Anonym bruker]

Det kan jo hende, men ofte er det dårlig miljø i disse yrkene (kjerringdominerte yrker).

 

Vet du hva som gjør deg så redd?

Anonymous poster hash: 164c7...ce0

[Anonym bruker]

Hva jobber du som nå?

Anonymous poster hash: 9e7e6...782

[PrinsesseHengepupp]

Omsorgsyrket har som nevnt over her, ofte rykte på seg for å ha dårlig arbeidsmiljø, og det er nok noe sant i det. Men samtidig er det er miljø hvor man ofte blir godt kjent med hverandre, om man sammenligner med typiske kontormiljø eller mannsdominerte yrker. Man sitter kanskje sammen med pasienter og småskravler, tar frem egne erfaringer i jobben og deler mer av seg enn hva man gjør andre steder. Er man litt sjenert av seg kan det være en fin måte å "måtte" åpne seg litt. 

 

Men sjefer er sjefer over alt, man kan være superheldig og mindre heldig, enten man jobber på kontor eller sykehjem. Men som sagt, den sosiale biten, det å tørre å bli kjent med folk kommer nok lettere i et omsorgsyrke, tror jeg. 

[Anonym bruker]

Jeg har vert i omsorgsyrke, og der var det et veldig godt arbeidsmiljø.

 

Anonymous poster hash: 54003...656