Anonym bruker Skrevet 30. oktober 2013 #1 Skrevet 30. oktober 2013 Jeg ble alene med mine 3 små for snart 3år siden og barnefar fikk seg ny dame for 1år siden. Jeg klarer ikke gå videre og har det så vondt,gråter over han nesten hver dag. Det var jeg som tilslutt gikk ut av forholdet men jeg angrer så mye uansett hvem jeg er på date med så er det ikke bra nok. Vil bare ha tilbake pappaen til barna mine,det er bare han jeg elsker. Andre som har vært igjennom det samme eller har noe råd å komme med?klarer ikke mer snart,drukner i savn Anonymous poster hash: f8991...ec8
Anonym bruker Skrevet 30. oktober 2013 #2 Skrevet 30. oktober 2013 Urk.. Jeg har vært uten barnefar 1 år nå. Det var han som valgte å bryte. 'Alle' forteller meg at det første året er verst. 'Etter 1 år blir det så mye bedre'.. Men jeg har det vel omtrent som deg, HI. Jeg er ikke der at jeg gråter hver dag, men sorgen og savnet er så absolutt tilstede.. Ingen andre føles bra nok til å involveres i barna liv.. Hvem kan vel erstatte faren?Og i og med at jeg aldri hadde sett for meg en fremtid med noen annen mann enn faren til ungene, så føles det bare fullstendig feil å være med andre menn.Jeg tillater meg ikke selv å føle noe for noen andre.. Så jeg er kanskje min egen verste fiende sånn sett.. Min eks har også fått seg en ny dame og det gjør vondt. I mitt hode, så er jo fremdeles det 'min plass'. Jeg har dessverre ingen råd å komme med i og med at jeg er i den samme båten selv, men vit at du ikke er alene.. God klem! Anonymous poster hash: 04956...9b1
Anonym bruker Skrevet 30. oktober 2013 #3 Skrevet 30. oktober 2013 Dette har gått veldig opp og ned,men nå etter snart 3 år så håpet jeg at jeg hadde kommet videre. Han ringer jo støtt og stadig og snakker opp til 1time og det gjør det ikke lettere. Virker som han har det veldig bra med ny dame også. Anonymous poster hash: f8991...ec8
Mamma&skatt Skrevet 30. oktober 2013 #4 Skrevet 30. oktober 2013 Har du fortalt han at du angrer på at du gjorde det slutt? Han føler jo tydelig en tilhørighet til deg enda siden dere snakker i 1 time om gangen. Jeg ville invitert han hjem en kveld etter at barna var i seng og sagt det som det var. Det kan jo være han later som at ting er så bra med nye dåna for å gjøre deg sjalu. Jeg vet ikke om mange ekser som forteller mye fra sine nye forhold.. hvis det ikke er tilfelle, og han ikke vil ha deg tilbake, har du i hvertfall prøvd. Lykke til, og god klem til deg.
Iiiiik Skrevet 30. oktober 2013 #5 Skrevet 30. oktober 2013 Men det tar jo ofte lang tid å komme seg etter et samlivsbrudd. Man sørger ikke bare over savnet av kjæresten, man sørger over at barna ble skilsmissebarn, over familietingene man ikke kan gjøre lenger, over hele fremtiden som må skrives om. Jeg tror at det ofte blir verre fordi man tror at man burde vært i stand til å gå videre og at sorgen forsterkes av sorgen hvis det gir mening. Jeg har vokst opp med at en venninne av mamma gråt hos oss månedlig over tapet av mannen, et, to, fem, ti og tjue år etter bruddet. Da jeg selv ble forlatt av faren til min eldste var det denne dama jeg tenkte på da jeg bestemte meg for å rydde i tanker og følelser, la det ta den tiden det tok og så gå videre. Det klarte jeg, men det tok over to år før jeg kjente at jeg var klar for noe nytt. Hvis du tenker som Mamma&skatt, at det kan være muligheter for å prøve igjen, synes jeg du skal snakke med eksen din. Det er langt bedre å få det 100% avklart enn å stå midt i tomrommet som du gjør nå!
Anonym bruker Skrevet 30. oktober 2013 #6 Skrevet 30. oktober 2013 Hva med å få time hos psykolog eller terapeut? Samlivsbrudd er såpass tungt for mange, at jeg tror det kan være nyttig å få profesjonell hjelp. Tror jeg hadde trengt det selv hvis jeg blir skilt.. Noen ganger savner man det å ha kjæreste / trygghet / faren til barna mer enn selve personen. Kanskje du "opphøyer" eksen din litt fordi du savner det å ha en familie? Det som i hvert fall er sikkert er at for å gå videre, må man legge eksen bak seg. Anonymous poster hash: 15b28...766
Anonym bruker Skrevet 30. oktober 2013 #7 Skrevet 30. oktober 2013 Takk dere jeg har forsøkt å snakke med han tidligere men han vet ikke hvordan jeg føler det enda. Har ikke fortalt om følelsene mine etter at han fikk ny dame. Har tenkt at det blir bedre,men det gjør faktisk ikke det Anonymous poster hash: f8991...ec8
Zaphira Skrevet 30. oktober 2013 #8 Skrevet 30. oktober 2013 Det vil bli bedre kjære deg, du må ikke miste motet og tro at det skal være sånn resten av livet.. Det er vansklig å tro at du får det bedre akkurat nå men med tiden leger faktisk alle sår. Mitt råd til deg er å ikke date akkurat nå, du er inne i en sårbar periode hvor hjertet ditt må komme over din eks. Da ender du med å sammenligne datene med eksen og jeg skal love at selv om de er potensielle bra partnere el kjærester for deg så vil de ikke kunne måle seg med din eks for det er han du elsker nå! Jeg vil også fraråde deg å snakke med eksen din en time hver dag, dette er ikke for å virke fæl men gi deg selv litt tid til å komme over han, gi deg selv tid til venner, hobby , idrett, familie ,barnet ditt, ting som gir deg energi og opptar dine tanker. Jeg har tro på at du klarer å komme over den verste vondten du føler og har nå, det vil bli bedre tider-gi deg selv tid og rom til å hele ditt hjerte og ha kontakt med eksen din kun når det er strengt tatt nødvendig, når det har med deres felles barn å gjøre. Sender deg en klem, jeg var i dine sko, det gjorde så vondt, men gråt du, det er bra, få ut sorgen og savnet med gråt, så tørker du tårene og sysselsetter deg. Jeg kom meg på beina igjen selv om det gjorde usigelig vondt i den laange tiden det tok men det går over. *Jeg lover, det kommer til å bli bedre*
Anonym bruker Skrevet 30. oktober 2013 #9 Skrevet 30. oktober 2013 Er også alene etter at mannen valgte å gå etter ett langt ekteskap. Det er snart ett år siden, men føles like vondt i dag. Ukene uten ungene er forferdelige, jeg føler meg helt forlatt av familien min - eksmannen har også funnet seg en ny så det er ekstra vondt og sårt. Jeg vet heller ikke hvordan jeg skal komme over dette, det føles som om jeg aldri kommer til å gjøre det :-( Har ingen trøst dessverre, men leser gjerne kommentarer fra andre som har greid å finne lys i tunnellen. Klem til deg Anonymous poster hash: f4921...726
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå