julenissen

[Anonym bruker]

Tror barna deres på julenissen? Og hvor gamle er de

Min datter er 5 år og tror på julenissen. Har liksom bare blitt sånn at nissen kommer hvert år. Men begynner å føle at det er feil å være med på leken nå når hun er så stor. Er vel ikke lenge før hun finner ut at ting ikke er helt sånn hun tror nå

 

Hva tenker dere om at foreldre bygger opp en forestilling om nissen, tannfeen osv? Og når burde man fortelle sannheten om barna tror? Eller skal man bare la de finne det ut selv?

 

 

Anonymous poster hash: 574fd...45e

[mamman til to gutter]

Jeg har en gutt som er 6 år og går i 1.klasse, han tror fortsatt at nissen finnes. Jeg har ikke sagt rett ut at han ikke gjør det, men jeg har begynt å hinte om at det kanskje ikke er sånn. Syns det blir dumt hvis han blir for gammel før han skjønner at det ikke er sant.

[Anonym bruker]

Noen flere som vil dele meninger?

 

Anonymous poster hash: 574fd...45e

[Anonym bruker]

jeg synes det blir feil,at vi skal fortelle barna at nissen ikke finnes,men hekller ta praten med de,når de oppdager det.

En 5 og 6åring,ibhg alder og førsteklasse,har hatt gode opplevelser og blitt ført inn i en fantasiverden på ne god måte,i barnehage og i des er det vanlig at det også skjer på sfo.før el siden oppdager de det.

Min jente på 10,trur fortsatt på nissen,skriver brev,setter ut kaker,danser for nissen,setter ut grøt,og leter etter spor,det kan jo være den har satt i gjen noen spor som lue,vott,brev el..ha det gøy lev dere inn i barnas fantasiverden i stede.

Jeg jobber i bhg,og synes ikke det er pedagogisk riktig at vi skal fortelle barna når de blir 5-6 år,at slutt å tru,den finns ikke,men jeg synes det er gøy å bli med på leken å se barna inn i en fantasiverden.

 

Kos dere i desember med nissebrev,nissehistorier,nissegleder,nissestreker ol.

 

Min jente synes det var stas da nissen hadde lagt igjen kjekssmuler i hele stua,og farget melken blå,og veldig stas da det kom brev fra blåfjell og blånissene turte og tvilling.

Anonymous poster hash: 7e2f5...607

[Anonym bruker]

Stakkars, bare 5 år og du ønsker å slenge virkeligheten midt i fleisen på henne? Jeg synes det er for tidlig, en slik oppdagelse trenger modning. Både barna og voksne har vært med på leken hele tiden fra de var babyer, og barna skjønner sakte men sikkert at det er en lek, men dette må de få tid til å fundere litt på selv. De skjønner tidsnok at vi bare tøyser og tuller og har det gøy, og da vil de jo uansett fortsette å være med på leken i mange år til om de får lov. Om du forteller det nå, så vil det kunne ta drepen på all tillit og ønske om verdifull fantasi- og rollelek.

 

Jeg spurte en gang en klasse på videregående om de var så "jule-ateister" at de våget å reise seg opp og deklamere høyt at nissen ikke finnes. Det var en som prøvde seg, men ordene ville bare ikke ut over leppene hans, og han ble faktisk litt emosjonell. Jentene synes jeg var ufyselig som prøvde å få dem til å hevde noe så fryktelig som at nissen aldri hadde eksistert. Så sammen beviste vi hvilken kraft barndommens lek rundt nisser og tannfeer har på oss, og det er svært fascinerende og spennende.  

 

Anonymous poster hash: a38dd...289

[MammantilNurket]

Jeg kan aldri huske å ha trodd på nissen som barn. Vi kommer til å oppdra våre barn til at nissen, i likhet med troll/påskeharen/Tannfeen/engler/

Jesusbarnet/spøkelser osv., hører hjemme i eventyrene.

[valkyrien]

Jeg synes det er feil å introdusere nissen/tannfeen/påskaharen/alle de andre i utgangspunktet, så det blir aldri et tema her i huset.

[Anonym bruker]

Her i huset har vi ikke snakket om nissen i det hele tatt. Vi har heller ikke introdusert han som noe virkelig. Synes det blir feil å late som om nissen finnes og skape en illusjon om dette. Han finnes i eventyrene, og det er det. Ungene på 2, 6 og 9 er fullstendig klar over at det er noen som kler seg ut som nissen

Anonymous poster hash: 8abc0...76c

[Anonym bruker]

Jeg jobber aktivt for å gi barn en fargerik og magisk opplevelse av barndommen sin. Jeg forteller alltid historier om troll, vetter og nisser, til alle barn, uansett alder, dersom vi er på skogstur eller fjelltur. Absolutt alt i naturen kan gjøres om til noe eventyrlig og stort. Det samme gjelder alt i hverdagen. Enhver luke, enhver jakke, ethvert teppe, kan inneha en magisk egenskap, dersom man bare er i stand til å leke det med helhjertet innlevelse. Og nissen finnes, fordi barn trenger et konkret og nøytralt eksempel på godhet og gavmildhet. Før abstrakte begreper blir forståelige for dem, så er det bare positivt at de gjenkjenner og stadfester den egenskapen i en rød nissedrakt og hvit skjegg. Eller en annen ønskelig figur, men det er lettere med noe som allerede er etablert i samfunnet, for da får barnet også opplevelsen av fellesskap og sosialisering. 

 

Det blir nok av kynisk og hard virkelighet når de blir større, og jeg tror at vi som voksne takler alt litt lettere dersom vi i alle fall har vært i en fantastisk verden i det minste en gang. Jeg tror slike vakre steder inni oss etablerer seg lettere som staute og trygge minner dersom man får dem servert og etablert som barn.

 

Jeg blir trist når jeg leser at noen av dere ikke har presentert nissen for barna deres, men jeg håper dere leker med hele deres hjerte rundt andre figurer, vesener og eventyr. Om dere kunne se inn i hjertet til barnet deres når hele gruppen i barnehagen jubler fordi nissen kommer snart, mens deres barn står uforstående til det hele... Ikke ta magien fra barna deres, bare fordi dere selv synes verden er lettere å forstå dersom dere utelukker magi. Det er for mange eksempler på triste og fatale utfall for barn av slik fantasiløs oppdragelse, dessverre. Så igjen, om ikke nissen, så putt litt magi inn i ditt barnsverden, mens det ennå er mottagelig.

 

Sånn, da fikk jeg forkynt litt av min overbevisning og mitt budskap i dag også.

Anonymous poster hash: a38dd...289

[Anonym bruker]

 

jeg synes det blir feil,at vi skal fortelle barna at nissen ikke finnes,men hekller ta praten med de,når de oppdager det.

En 5 og 6åring,ibhg alder og førsteklasse,har hatt gode opplevelser og blitt ført inn i en fantasiverden på ne god måte,i barnehage og i des er det vanlig at det også skjer på sfo.før el siden oppdager de det.

Min jente på 10,trur fortsatt på nissen,skriver brev,setter ut kaker,danser for nissen,setter ut grøt,og leter etter spor,det kan jo være den har satt i gjen noen spor som lue,vott,brev el..ha det gøy lev dere inn i barnas fantasiverden i stede.

Jeg jobber i bhg,og synes ikke det er pedagogisk riktig at vi skal fortelle barna når de blir 5-6 år,at slutt å tru,den finns ikke,men jeg synes det er gøy å bli med på leken å se barna inn i en fantasiverden.

 

Kos dere i desember med nissebrev,nissehistorier,nissegleder,nissestreker ol.

 

Min jente synes det var stas da nissen hadde lagt igjen kjekssmuler i hele stua,og farget melken blå,og veldig stas da det kom brev fra blåfjell og blånissene turte og tvilling.

 

Anonymous poster hash: 7e2f5...607

Sorry ass, men det der er søren ikke normalt. Kjipt å innse at julenissen ikke finnes, men enda kjipere om resten av klassen finner ut at du er ti år og fremdeles tror på julenissen. "Pedagogisk" meg i rumpa.

 

Anonymous poster hash: 23ae5...976

[Anonym bruker]

Min søster var fast bestemt på at nissen fantes. Mine foreldre har ikke vært beviste på å la henne tro på nissen, men hun var fast bestemt på det. En gang de leste en bok om at nissen kom ned pipa slo det ned i pipa, og etter det var hun fast bestemt på at issen fantes. Det var også på lillejulaften.

Hun gikk i 6klasse da hun kom hjem pottesur og sa at nissen ikke fantes. Det var ei skikkelig sur og grinete jente i hus i lange tider. Jeg er 5år mindre og aldri trodd på nissen, og alltid fått tyn fra storesøster siden jeg ikke trodde på nissen.

 

Mine barn tror ikke på nissen, men juleaften i fjor så sto det fire unger paralysert i stuedøra for der kom nissen og banket på. Mannen kjørte svigermor hjem, men ungene sa med engang at det ikke var han, for høyden passet ikke. Stemmen passey heller ikke, så hvem kunne det være?

Jeg viste heller ikke hvem det var, men alt godtet vi fikk avslørte hvem det var. En nabo som jobber på svenskebåten, så med bare taxfree godt skjønte vi det etter en stund. Men ungene var helt propeller her. Selv 16åringen syns det var gøy. I år så er det mannen som skal være nisse for naboen, blir nok det hvert år fremover sin de har små barn. Vi har ikke barn hjemme i år, så da har mannen litt å gjøre julaften. Jeg drar nok til min søster så mannen blir noen timer hjemme alene før han skal på jobb. Får håpe naboungene syns det er like stas som våre syns det var i fjor.

 

Anonymous poster hash: c6a62...e24

[Anonym bruker]

Jeg synes dere skal legge opp til at hun "avslører" sannheten før hun begynner på skolen. Sansynlig vis er hun allerede ganske sikker på at nissen ikke finnes, men spiller med på en morsom fantasi.

Anonymous poster hash: 0bfd2...f28

[Anonym bruker]

Vi feirer jul med storfamilien. Og der er det bare min datter og muligens en av nieseene mine som tror på nissen av 9 barn

Men nissen har kommet hvert år.

 

Jeg har ikke tenkt å slenge virkeligheten midt fleisen på datteren min, som en over her sier. Jeg har aldri trodd på nissen, derfor jeg spør her inne om hvordan andre tenker rundt dette. Vet ikke hva som er "vanlig" eller greit.

Som sagt har jeg aldri opplevd at nissen plutselig ikke var virkelig.

Jeg er motstander av å "lyge" for barn om man ikke "må". Men dette med nissen er jo noe spesielt og en hyggelig ting. Noe å virkelig glede seg til.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 574fd...45e