Miste barna, er jeg en lasaron da????

[Anonym bruker]

Jeg har lenge slitt med helsa, har Me og Fybro.  Begge barna mine flytta til sin far for 1 år siden. Jeg føler meg som en lasaron. (Folk ser ned på mødre som ikke har den daglige omsorgen ,føler jeg,sitter her å griner og griner, ;( )      Jeg hadde begge tvillingene mine til de ble 13 år,da var det beste å flytte til far siden jeg ikke klarte å følge dem opp. Jeg har tatt tak i mine problemer,og går til behandling osv. Men mamma hjertet mitt savner dem så gærllig,og j klarer ikke helt å tilgi meg selv.. Jeg prøvde virkelig,med 2 hyper aktive unger som krevde veldig mye,j har alltid vært alene mamma i 10 år. Elsker barna mine,og ser jeg går glipp av så mye. Men nå er det far som bestemmer alt. Var min jul nå,men nå har han bestemt at de skal være hjemme i år også ;( De har lyst å komme til meg,men for ikke lov av far,da de venter gjester på juleaften ;( Føler jeg ikke har så mye j skulle sagt.... Vi har vanlig samværs avtale. De er til meg aen hver helg,og i ferier osv. Jeg hater virkelig livet mitt, jeg hater helsa mi. Jeg skulle ønske jeg var normal,som alle de andre ;( Tårene bare triller her nå, ) Jeg pleier alltid å tenke positivt,men nå er det altså litt vansklig ... ;( Hører barne latter når jeg er på butikken,og ser hva jeg går glipp av. Jeg skulle ønske jeg kunne få ha barna mine, jeg skulle ønske ting hadde vært som de var før.  Jeg er en lasaron. Ikke klarer jeg å jobbe, er 100 % ufør. Jeg tør ikke lenger å gå på butikken (bor i en liten bygd ,hørte rykter om meg selv her,og da ville j i hvert fall ikke ut lenger )  Beklager at dette ble et sippe innlegg,men var godt å få tømt seg.

 

Hilsen

 

Trist mamma

 

 

Anonymous poster hash: d0ad0...cfb

[☆☆☆]

Det med jula var trist å lese, ikkje kjekt når avtalen blir brutt

 

Ellers: At du gir frå deg den daglege omsorgen når du ser at helsa di ikkje er god nok til å ivareta barna slik dei treng gjer deg ikkje til ei dårlig mor. Tvert imot.

Endret 29. oktober 2013 av ★

[Anonym bruker]

Du er absolutt ikke en lassaron! Du er en mamma som hade nok selvinnsikt og som satte barna foran seg selv. APPLAUS TIL DEG! Du har gjort det en mamma skal gjøre. Du har trygget barna dine, du har tatt noen grep slik at barna skal få god omsorg, et godt hjem og en trygg ramme og stabilitet i hverdagen.

For dine barn er du den beste mamma! Du ser det kanskje ikke akkurat nå, men det du har gjort gjør deg til en god mamma og ingen andre skal fortelle deg noe annet.

 

KLEM!

Anonymous poster hash: b7fbd...303

[Anonym bruker]

Nei, du er ikke det. Du kan heller tenke at du gjorde barna dine en tjeneste. Og kanskje vår dem kan velge selv, og du kanskje er blitt bedre, kommer dem til deg igjen. Dårlig av far og være vanskelig. Du har jo ikke valgt selv og bli syk lykke til, og god bedring sender den en klem og

 

Anonymous poster hash: 14f5a...d03

[Anonym bruker]

Tusen takk,dere. Det er så tungt. Jeg er så skuffet over meg selv, føler jeg har svikta dem. Men jeg har alltid slitt med helsa ,har aldri fått tatt tak i den da j alltid har vært alene. Ingen til å passe dem,eller avlaste meg --- Så da har helsa mi måtte vente, og det er helt greit for meg. Men nå er j plutselig alene ,og kan tenke på meg selv, ja det er godt det,men j vil heller ha mitt gamle liv tilbake. Jeg vil heller være mamma,med smerter men ha dem hos meg. Men de fortjener det beste,og det beste får dem ikke hos meg nå,sia jeg ikke er frisk. Jeg virkelig hater livet mitt .  Ser alle andre,gå der med barna sine,dem spiser middag sammen,gjør ting sammen osv. Barna mine bor 2,5 time unna meg,    Takk for at dere ikke dømmer meg som en lasaron.  Jeg vil aldri tilgi meg selv for dette,vet at j ikke kan noe for helsa mi selv,men føler at en mamma skal jo alltid stille opp, også når hun er syk/dårlig helse.  Det skal liksom ikke være noe unnskylding .....    

 

Hilsen trist mamma

Anonymous poster hash: d0ad0...cfb

[Anonym bruker]

Huff, stakkars deg. Du må jo ha det helt forferdelig. Men kanskje du kan ta litt mer av omsorgen etterhvert om du blir bedre av behandlingen? Og ikke bry deg om rykter, det er ikke så sikkert det er så ille som du tror. Og mange mennesker slarver om ting de ikke har greie på, men det trenger jo ikke ha noe å bety for deg. Du vet jo at du har sykdom du ikke kan noe for, og så vet du jo også at barna har det bra? 

 

Men så synd med julen da! Håper dere kan få en fin romjul sammen istedenfor? Uansett, sender deg en klem. Høres ut som om du trenger det. Prøv å ikke klandre deg selv, og hev heller haken oppover og gå i gang med å vise sykdommen du har at det er du som bestemmer!

Anonymous poster hash: d3ee1...a90

[Anonym bruker]

Hvis dere har i avtalen at dere skal ha annenhver jul og det er din tur i år, så kan han vel ikke nekte deg å ha barna, så det ville jeg ikke godtatt uten videre.

 

Ellers er jeg enig i at de som sier du har gjort det riktige ved å innse at du ikke kan ha barna fulltid gjør deg til en god mor!

Anonymous poster hash: 1d4f2...c11

[Anonym bruker]

 

Hvis dere har i avtalen at dere skal ha annenhver jul og det er din tur i år, så kan han vel ikke nekte deg å ha barna, så det ville jeg ikke godtatt uten videre.

 

Ellers er jeg enig i at de som sier du har gjort det riktige ved å innse at du ikke kan ha barna fulltid gjør deg til en god mor!

 

Anonymous poster hash: 1d4f2...c11

 

Signerer denne :-)

Jeg ville nå tatt en telefon til familievernkontoret og hørt om barnefar virkelig kan nekte deg å ha ungene i julen, når det faktisk er din tur til å ha de..hadde ikke gitt meg på den altså.

 

Anonymous poster hash: a9ca5...342

[Anonym bruker]

Hva er grunnen til at du fortsetter å bo i bygda, om det uansett ikke er noe trivelig for deg der? Kan det være en løsning, både for din egen trivsel og for barnas skyld, at du flytter til samme by som barna? Om du føler at du blir snakket om og tråkket på, så kan det være lurt å flytte til en større plass, hvor du kan komme i kontakt med andre på din alder og som også er ufør. Da kan jo ungene stikke innom deg på ukedager også. Lykke til!

Anonymous poster hash: 3cad4...cd2

[ღTyrkiskPepperღ]

Du er ikke en lasaron eller dårlig mor, du er faktisk en kjempe god mor som satte barnas behov foran dine egne, uansett hvor vondt det må være. Du gjorde det som var best for barna dine og det står det stor respekt av.

 

Har du samværsavtale hvor dere skal ha barna annenhver jul? Jeg kan ikke forstå at han bare kan si at barna ikke skal komme til deg i julen når det er din tur. Hør med fvk, dette hadde jeg ikke godtatt.

 

Du sier også at du ikke orker å gå ut på butikken pga all bygdesnakket, er det mulighet for at du kan flytte nærmere barna dine? Hvis du hadde bodd i samme by som dem så kunne du kanskje hatt de en dag i uken også?

 

Sender deg en klem, du høres ut som en fantastisk mor:)

[Anonym bruker]

 

Hva er grunnen til at du fortsetter å bo i bygda, om det uansett ikke er noe trivelig for deg der? Kan det være en løsning, både for din egen trivsel og for barnas skyld, at du flytter til samme by som barna? Om du føler at du blir snakket om og tråkket på, så kan det være lurt å flytte til en større plass, hvor du kan komme i kontakt med andre på din alder og som også er ufør. Da kan jo ungene stikke innom deg på ukedager også. Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 3cad4...cd2

Er enig i dette. 2,5 timer er langt unna. Også for barna som går glipp av diverse med venner annenhver helg.

 

Jeg ville sjekket muligheten for å flytte nærmere barna, helst i samme skolekrets. Da kan du ha dem en ettermiddag i uka, barna kan komme innom etter skolen, du kan stille på skolearrangement og se på idrettene deres viss du orker.

 

Anonymous poster hash: b24f2...df9

[mamma_bergen]

Først og fremst klem til deg!! Du er ingen lasaron, men en mamma som klarer å sette barna før deg selv

 

Det jeg henger meg opp i er fars behandling av samværsavtalen! Han har da ikke lov å gjøre slikt, så jeg ville tatt en telefon til fvk med en gang(i morgen ) og snakket med dem. Og siden barna er så store har de også mye de skulle sagt selv også mtp samvær. 

[Anonym bruker]

Takk for svar. Ofte han bryter avtaler,årsaken er at de har andre planer og slik blir det ,basta bom-. Jeg orker ikke å krangle med han,men hadde trodd at avtalen skulle gjelde? Men han bestemmer sier han,må bare finne meg i det.      Ja,jeg tenker å flytte nærmere dem. Slik at jeg kan se dem oftere,bli med på avslutninger på skolen,kanskje møtes engang i uka å spise sammen osv.  Problemet er bare at min samboer ikke vil flytte, så da må jeg flytte alene. Da blir valget samboern min eller barna mine?? Selvfølgelig kommer barna mine først,men han er jo viktig for meg å. Tenker at etter jul skal jeg flytte, vil jo feire siste jula sammen med han ... Nei,livet er jammen meg ikke enkelt.

Anonymous poster hash: d0ad0...cfb

[Anonym bruker]

Barna kommer først ja, men i dette tilfelle trenger du kanskje samboeren din. Barna er jo tenåringer nå. Hva ønsker barna at du gjør? Kommer de til å tilbringe mer tid sammen med deg om du flytter, eller kommer du til å sitte mutters alene der?

Anonymous poster hash: 3cad4...cd2