Bonusbarn og mange julegaver?

[Anonym bruker]

Mine, dine og våre barn! har en jente på 6 år, han har ei på 5. Sammen ei på 4 og en på 2!

 

Hvordan gjør dere det med julegaver?

6 åringen får et tonn gaver fra faren sin familie. Det er store, flotte gaver. Ofte en tur feks disneyland med far, søskenbarn osv i tillegg til alt mulig annet.

 

5 åringen får lite gaver fra mor. Mor vil ikke ha ekstra jul dette året så all julegaver åpnes på julaften. (Helt ok, mor skal bort). Gavene er greie dem! Men sammenlignet med 6 åringen sine blir det ganske stusselig både på innhold og mengder.

 

Fellesbarna får mye mindre pakker enn de to andre, da deres besteforeldre kjøper til bonusbarna og. Er lite forskjell i pris mellom de 4.

 

Så hva gjør dere andre? Far vil at 6 åringen skal ha en jul med en gaveåpning. Skal hun få sitte å pakke opp det ene flottere enn det andre i timevis når de andre er ferdig med sine gaver?

 

Skal hun pakke opp noen en annen dag mens søskena ikke får noen?

 

De bor fast sammen og ser på hverandre som søsken! Det er samhver annenhver helg og i ferier samtidig på både 6 og 5 åringen.

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 45131...b77

[mamma'n til 2 :)]

Jeg har ingen veldig gode råd, men kan fortelle hvordan min familie gjorde det da vi vår små. Mamma hadde meg,stefar en sønn,og de to hadde to sammen. Likt som hos dere fikk jeg og stebror dobbelt opp, og de to minste ble fryktelig sjslu og lei seg.

Mamma og stefar forklarte som sant er, at mamma var ikke stebrors mor,og pappa var ikke min pappa, vi hadde en annen mamma/pappa i tillegg, og derfor også andre besteforeldre,tanter,onkler osv. De forklarte hvor mye de to minste fikk hjemme,som vi to største ikke fikk hjemme,fordi vi fikk det hos den andre mammaen/pappaen.

For vår familie fungerte det, men forklaringen må jo legges opp ift alder.

Resultatet hos oss var at den ene fellesungen en fredag kom hjem fra skolen og pakket et bag og sa gun skulle til pappaen sin den helgen, for det skulle jo storesøster :-P

Men etter det var det ikke så mye andre reaksjoner.

Dette er jo noe barna må forholde seg til og godta uansett. De to særkullsbarna kan ikke noe for at de har to familier, og kan ikke "straffes" for det.

La barna åpne gavene sine sammen, og forklar dem bare hvordan det er. Kanskje vil det føles urettferdig for noen, men samtidig er det bare sånn det er.

Lykke til, og kos dere i julen :-)

[Mamma_til_2]

Vanskelig dette, men barna vet jo at de ikke har helt samme biologiske familie og at de dermed ikke får like mange pakker, men du kan jo snakke med jentas far (din ex?) og fortelle situasjonen og hvordan dette påvirker de andre barna, kan hende han forstår, men dere gjør lurt i og sette dere ned og snakke med barna og forklare dette med antall pakker ol ikke blir likt pga sånn og slikt.

[Anonym bruker]

Når man har mine, dine og våre barn vil det ikke være likt. Sånn er det bare. Det lærer barn seg fort.

La ungen få pakke opp på juleaften, noe annet er bare smålig.

 

Anonymous poster hash: 2c6c3...f2f

[Anonym bruker]

Vanskelig dette, men barna vet jo at de ikke har helt samme biologiske familie og at de dermed ikke får like mange pakker, men du kan jo snakke med jentas far (din ex?) og fortelle situasjonen og hvordan dette påvirker de andre barna, kan hende han forstår, men dere gjør lurt i og sette dere ned og snakke med barna og forklare dette med antall pakker ol ikke blir likt pga sånn og slikt.

Det er prøvd å snakke med barna. Men det er ikke lett siden de bor her så mye alle sammen. Vi gjør ingen forskjell på de, de to eldste får akkurat det samme som de yngste.

 

Xen er en snill mann, men hele familien hans kjøper flotte, dyre gaver. Av farfar i fjor fikk hun et svært, flott barbiehus med innhold. 5 åringen fikk strukket genser og sokker av sin farmor og farfar. (Nydelig genser men forskjellen blir så stor for to søstre)

 

Anonymous poster hash: 45131...b77

[Mamma_til_2]

 

Vanskelig dette, men barna vet jo at de ikke har helt samme biologiske familie og at de dermed ikke får like mange pakker, men du kan jo snakke med jentas far (din ex?) og fortelle situasjonen og hvordan dette påvirker de andre barna, kan hende han forstår, men dere gjør lurt i og sette dere ned og snakke med barna og forklare dette med antall pakker ol ikke blir likt pga sånn og slikt.

Det er prøvd å snakke med barna. Men det er ikke lett siden de bor her så mye alle sammen. Vi gjør ingen forskjell på de, de to eldste får akkurat det samme som de yngste.

 

Xen er en snill mann, men hele familien hans kjøper flotte, dyre gaver. Av farfar i fjor fikk hun et svært, flott barbiehus med innhold. 5 åringen fikk strukket genser og sokker av sin farmor og farfar. (Nydelig genser men forskjellen blir så stor for to søstre)

 

Anonymous poster hash: 45131...b77

 

 slik er det dessverre, men dere kan jo kanskje oppfordre barna til og leke med lekene sammen og ikke tenke på hvem som kjøpte hva til hvem (noe dere sikkert gjør:) ) dere må bare terpe på det med barna og forskjellige familier mensamtidig pass på at dere påpeker at uansett gaver til jul så er dere en stor familie og alle er like verdifulle og glade i hverandre!, det er viktigere for barn og høre enn all verdens dyre gaver.

[Anonym bruker]

Jeg tenker på de små barna som må tilpasse seg en verden de voksne har skapt for dem!

 

Lurer på om mange tar sånne hverdagsutfordringer med i beregningen når de går fra hverandre fordi følelsene ikke er like hete hele tiden?

Anonymous poster hash: 621f4...ce0

[Anonym bruker]

 

Jeg tenker på de små barna som må tilpasse seg en verden de voksne har skapt for dem!

 

Lurer på om mange tar sånne hverdagsutfordringer med i beregningen når de går fra hverandre fordi følelsene ikke er like hete hele tiden?

 

Anonymous poster hash: 621f4...ce0

 

Enig med deg! Når jeg leser sånne tråder som denne, og mange andre tråder her inne, så er jeg SÅ glad for at jeg kun har barn med EN. Og, jeg ville kjempet med nebb og klør for å holde sammen.

 

Anonymous poster hash: 8d630...542

[Anonym bruker]

Har dere forsøkt å snakke med besteforeldrene og øvrig fammilie. Det høres jo bare ut som om familien, spessielt til 6-årongen bare vil barnets beste, men at det i praksiss blir litt vell mye. Kansje det ville være greit for dem også å gi litt mindre gaver til jul og så heller mer til bursdag eller helt utenom når barnet er på besøk eller liknende. Mange slike problemer løser seg om man snakker sammen.

Anonymous poster hash: 843b1...97a

[Anonym bruker]

Jeg kommer fra en familie der det var mine, dine og våre.

Jeg var ikke et fellesbarn, og hadde tre stesøsken, en halvbror og så var det vår alles felles lillesøster!

Det sier seg selv at vi alle fikk forskjellige gaver, både i mengde og pris. Barn lærer seg dette! :-D

 

Anonymous poster hash: a91d2...ef6

[Anonym bruker]

Er ikke alltid så lett det der. Selv har jeg en tanteunge som har liten familie og derfor ikke får så mange gaver. Min mann har stor familie, så mine får mange, alt for mange... De årene vi feirer sammen, bruker jeg å la mine åpne noen først på dagen og spare noen til dagen etter. Er ikke noe kos for noen når det blir så skjevt og niesen min tydelig ser at de andre får mye mer enn henne. Her tror alle fremdeles på nissen og hun har jo være så snill hun bare kan ;-)

 

Anonymous poster hash: 283fc...87b

[Anonym bruker]

Dette er ikke grei, det er sårt for din samboerskap særkullsbarn og deres to små fellesbarn! Du er mor til tre av barna, og du kan fikse dette helt greit. Din datter kan åpne luksuspresangene sine sammen med den familien som feirer overdådig jul, og åpne vanlige presanger sammen med dere.

 

Vi pleier også å dra på ferie, men vi kalle det ikke julepresang, til jul får de mer beskjedne ting som fargeblyanter, malerkoster, ski og ski ting, skøyter, vi pakker ikke inn flybilletter til en seksåring. Ingen grunn til at det skal være under juletreet!

 

Er det mange store ting, trenger det ikke være under juletreet. Sykkel kan kjøpes på våren, trenger ikke ligge under treet.

 

Poenget med en god julefeiring er jo at alle skal ha det fint! Man kan tilpasse seg :-)

 

Hos oss er det omvendt, det er fellesbarna som får mest, og hans særkullsbarn får mindre. Da får ungene disse tingene uavhengig av jul, gjerne på salget i januar. Deres søskenbarn får det under treet.

 

Anonymous poster hash: 79f90...5a5

[Plutselig_gravid]

Det er vanskelig det der... Uansett hvordan man vrir og vender på det så blir det jo ikke rettferdig, men noen løsninger er nok bedre enn andre. Noen barn takler dårlig at det er forskjell, andre forstår at det er sånn det er og bryr seg ikke. Synes heller ikke man skal be besteforeldre til særkullsbarna la vær å gi flotte gaver heller.

Stort sett er det særkullsbarna som er de store "taperne" når det kommer til stykket. Det er de som ikke får oppleve å få god natt kyss av de to personene som det elsker høyere enn høyest, hver kveld.

 

Jeg har en på 10 fra et tidligere forhold og så har vi 3 barn felles. 

Eksfamilien er fryktelig søte Både ekssvigers og min eks (og hans samboer) gir gaver til min og samboers fellesbarn også. Selvfølgelig ikke like dyre gaver, men det spiller ingen rolle for dem. De er uansett så små at de ikke har begreper om hva ting koster og bryr seg mer om selve gaveåpningen enn innholdet

[Anonym bruker]

Hvorfor kan ikke 6åringen feire jul med pappan og hans familie, med gaveåpningen hos pappan noen dager føre jul.og ha de fleste overdådige gavene hos far?

Anonymous poster hash: ede28...8b5

[Iiiiik]

Jeg skjønner at det er vanskelig, men jeg tror (som flere andre her har svart) at barna godtar det hvis de blir det forklart. Det viktigste er jo at foreldrene aksepterer det og er komfortable med det og det høres ut som om skoen trykker litt der for deg, HI. De er jo ikke helt som vanlige søsken, de vet at to av dem drar bort på samvær mens to er hjemme hele tiden.

 

Jeg er ingen tilhenger av julaften to ganger, det er jul bare én gang. Allikevel har ikke særkullsbarnet mitt med seg alle pakkene til faren når hun feirer jul der. Noen av pakkene ligger igjen hjemme og åpnes når hun kommer hjem i romjula. Vi har langt bedre råd enn faren og min datters halvsøster får færre gaver og billigere gaver enn enn min datter. Faren har prøvd seg på at vi bør kjøpe mindre, det må jeg innrømme at oppleves provoserende. Vi gir ikke gaver hinsides all fornuft, men lista ligger et annet sted enn et par ullsokker og en bok. Det er synd at faren hennes har så dårlig råd (de er uføre begge to), men det kan ikke styre hva vi skal kjøpe til jul fordi han da kommer dårligere ut enn oss. De er mye flinkere enn oss til å gjøre ting, planlegge aktiviteter osv. Skal vi be dem tone ned aktiviteten fordi vi to med 100% jobb ikke klarer å måle oss?

 

Hjemme hos oss er det samme situasjon som hos dere HI, på julaften. Mitt særkullsbarn får like fine pakker som fellesbarna selvfølgelig, det hadde blitt sårt for henne at vi skulle kjøpe billigere gaver til henne fordi hun også får gaver av faren. Og så får hun pakker fra et lass med besteforeldre (mine foreldre, farens foreldre, min manns foreldre, stemorens foreldre) og diverse tanter og onkler. Fellesbarna har kommentert det, men aldri blitt lei seg. Tror det er verre for foreldrene ofte enn for barna. Mitt særkullsbarn sa en gang til lillebroren at "Du får jo feire jul med mamma og pappa'n din hvert år, du trenger ikke å dra til faren din når alle andre skal være hjemme og gjøre noe gøy. Hvis vi kunne byttet, hadde jeg gjerne fått mindre pakker".

[Anonym bruker]

Huff ikke lett det der. Det er sånt som skaper større avstand mellom halvsøsken. Vi har løst det ved at de åpner gavene fra fars side når de er sammen med han. Også få mine særkullsbarn pakkene fra oss når de er sammen med oss. I starten lagde jeg ekstra gaver til barna jeg har med min mann, og skrev fra nissen på de. Men da ble de andre barna mine leie seg fordi de minste fikk fra nissen(som de visste var oss). Jeg satte meg ned og pratet med de, og de var selv enige i at den siste løsningen var best. Så her får alle likt antall gaver på julaften nå

 

Anonymous poster hash: 78b58...49f

[Anonym bruker]

 

Jeg tenker på de små barna som må tilpasse seg en verden de voksne har skapt for dem!

 

Lurer på om mange tar sånne hverdagsutfordringer med i beregningen når de går fra hverandre fordi følelsene ikke er like hete hele tiden?

 

Anonymous poster hash: 621f4...ce0

Lurer på om du klarer å skjønne at de fleste som går fra hverandre har litt mer problemer enn at følelsene går i bølgedaler. Du fremstår som lite reflektert.

 

Anonymous poster hash: 7c6bb...7cf

[prekæs]

Det at barnet er i den situasjon at det mottar flere gaver enn søsken er ikke ungens problem og er i de fleste tilfeller ingen andres problem heller. Har opplevd det selv hos ett av mine barn og var enkelt å forklare med at han hadde "dobbel" familie. Sånn er det bare. I de fleste tilfeller ville nok barnet heller at foreldrene skulle bodd sammen enn at det skulle fått dobbelt med gaver, så la nå ungen ha den bonusen.