Hva skal jeg gjør? Ang et barn til.

[Anonym bruker]

Jeg ønsker meg et barn til. Har to fra før.

Jeg blir helt rar inni meg når jeg ser gravide eller små babyer.

Jeg savner å gå gravid, og jeg savner en liten baby.

Men, så kommer det dager der jeg føler jeg har det greit med de jeg har og orker ikke tanken på en liten til.

 

Skal det bli en nr 3 må det bli nå føler jeg. siden jeg ikke vil ha for stor aldersforskjell. Det er det på de jeg har.

 

Er det liksom meningen at jeg ikke skal ha en til siden jeg noen dager ikke vil?

Eller er det vanlig å tenke slik?

Man angrer vel ikke på de barna man får?

 

Noen som har noen tanker å dele?

 

Anonymous poster hash: 09e5b...204

[Anonym bruker]

Jeg har det på AKKURAT samme måte! Tror det er helt normalt å tenke sånn.

 

Jeg tenker også at man ikke angrer på de barna man får! Yngste er 1.5 - eldste er 7,5 år. Jeg er selv straks 35, så vil "få det unna" før jeg blir en gammle røy...hehe!

 

Må bare få med samboeren

Anonymous poster hash: b1121...725

[Anonym bruker]

Haha, samme her. Må få med samboeren

Her er det 6 år mellom de jeg har, og vil ikke ha 6 år mellom yngste og en evt. nr 3 og.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 09e5b...204

[Anonym bruker]

ja, som du ser er det 6 år mellom mine to også og ja, det er uaktuelt med det samme igjen! (de to jeg har har forskjellige pappaer da).

 

Lykke til med å få med samboeren! Jeg synes min er meeeeeget slumsete med prevensjon til å være så "mot" et barn til så vi får se hva som skjer fremover! Jeg krysser fingre og tær...

Anonymous poster hash: b1121...725

[Anonym bruker]

Forskjellig pappa her og. Er det meg selv jeg sitter å skriver med eller?

 

Her er det en som er nazi på prevensjon. Jeg har tatt ut sprialen min ( av andre årsaker) , så han er nøye på å huske på kondom.

 

Lykke til selv. Kanskje vi havner i samme termingruppe en dag?

 

HI

 

Anonymous poster hash: 09e5b...204

[Anonym bruker]

haha, festlig!

 

du får komme med noen gode argumenter, og ta på deg "pentøyet" en kveld 

 

Anonymous poster hash: b1121...725

[Anonym bruker]

Jeg får prøve på det

 

HI

 

Anonymous poster hash: 09e5b...204

[Anonym bruker]

Jeg angrer på barnet jeg fikk. Hadde det så fint før sistemann kom. Etter den lille kom til verden har det vært fælt for alle i familien både søsken, mor, far og den lille har heller ikke levd et godt liv så langt.

 

Så jo. Det går fint an å angre, men det er tabu å snakke om det.

 

Jeg elsker såklart ungen, det er ikke det bare så det er sagt altså.

Anonymous poster hash: bc464...ca4

[Hellinor]

 

Jeg angrer på barnet jeg fikk. Hadde det så fint før sistemann kom. Etter den lille kom til verden har det vært fælt for alle i familien både søsken, mor, far og den lille har heller ikke levd et godt liv så langt.

 

Så jo. Det går fint an å angre, men det er tabu å snakke om det.

 

Jeg elsker såklart ungen, det er ikke det bare så det er sagt altså.

 

Anonymous poster hash: bc464...ca4

 

Hva gjør at du angrer?

[Anonym bruker]

Hvorfor angrer du? Har barnet en diagnose som gjør at det blir ekstra slitsomt?

 

Åh, jeg er sånn i tvil, og veldig redd for å angre om jeg får en til.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 09e5b...204

[Anonym bruker]

 

 

Jeg angrer på barnet jeg fikk. Hadde det så fint før sistemann kom. Etter den lille kom til verden har det vært fælt for alle i familien både søsken, mor, far og den lille har heller ikke levd et godt liv så langt.

 

Så jo. Det går fint an å angre, men det er tabu å snakke om det.

 

Jeg elsker såklart ungen, det er ikke det bare så det er sagt altså.

 

Anonymous poster hash: bc464...ca4

 

Hva gjør at du angrer?

 

Mange grunner og vil ikke gå inn på detaljer i frykt for å bli gjenkjent... Men hovedsaken er som jeg skrev at vi hadde det så bra før vi fikk siste barnet og burde være fornøyd med sånn vi hadde det. Nå er det ikke sånn mer og det får vi heller ikke tilbake. Livet er snudd opp ned.

 

Anonymous poster hash: bc464...ca4

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg angrer på barnet jeg fikk. Hadde det så fint før sistemann kom. Etter den lille kom til verden har det vært fælt for alle i familien både søsken, mor, far og den lille har heller ikke levd et godt liv så langt.

 

Så jo. Det går fint an å angre, men det er tabu å snakke om det.

 

Jeg elsker såklart ungen, det er ikke det bare så det er sagt altså.

 

Anonymous poster hash: bc464...ca4

 

Hva gjør at du angrer?

 

Mange grunner og vil ikke gå inn på detaljer i frykt for å bli gjenkjent... Men hovedsaken er som jeg skrev at vi hadde det så bra før vi fikk siste barnet og burde være fornøyd med sånn vi hadde det. Nå er det ikke sånn mer og det får vi heller ikke tilbake. Livet er snudd opp ned.

 

Anonymous poster hash: bc464...ca4

 

men trodde du at alt kom til å være som før? her høres det jo ut som om minsten er syk e.l. Ett barn til snur ikke opp ned på livet med mindre det er noe spesielt. 

 

Anonymous poster hash: b1121...725

[Hurra133]

Jeg ønsker meg et barn til. Har to fra før.

Jeg blir helt rar inni meg når jeg ser gravide eller små babyer.

Jeg savner å gå gravid, og jeg savner en liten baby.

Men, så kommer det dager der jeg føler jeg har det greit med de jeg har og orker ikke tanken på en liten til.

 

Skal det bli en nr 3 må det bli nå føler jeg. siden jeg ikke vil ha for stor aldersforskjell. Det er det på de jeg har.

 

Er det liksom meningen at jeg ikke skal ha en til siden jeg noen dager ikke vil?

Eller er det vanlig å tenke slik?

Man angrer vel ikke på de barna man får?

 

Noen som har noen tanker å dele?

 

Anonymous poster hash: 09e5b...204

Jeg har tre venninner som, helt uavhengig av hverandre (de kjenner hverandre ikke), har sagt at hvis de visste hva de gikk til, ville de ikke fått nr. tre. Og ingen av barna deres er syke. Men de sier at det var en utrolig stor overgang å gå fra to til tre. Heldigvis har jeg selv ikke lyst på et barn til (vi har to). Men jeg var lenge redd for at jeg skulle lengte etter ny baby, for jeg visste at jeg ikke ville ha tre barn.

[*piami*]

Jeg har også vært veldig i tvil. Savner graviditet , fødel og nyfødt. Men ble faktisk litt overbevist om at det holder med de 2 fantastiske barna jeg har, etter å ha lest denne tråden. Vi har det jo så fint nå

[Anonym bruker]

Vi var litt usikre på om vi skulle gå for nr fire, det eneste vi var helt sikre på var at vi ikke ville ha noen atpåkladd.

 

Vi gjorde det da sånn at jeg sluttet på prevensjon også skulle mannen bestille time til sterilisering (etterhvert) så da tenkte vi at blir det så blir det. Det ble det

 

Vi fikk nr fire og deretter steriliserte vi. Aldri angret på det valget, barna er nå 4, 6, 9 og 12 år.

Anonymous poster hash: 73289...562