Vil bare gi opp alt!!

[Anonym bruker]

Er så lei av å ikke ha noen å stole på, anspent forhold til familien min og dårlig evne til å holde på venner på grunn av oppveksten.

Er så lei av å føle at jeg er ingenting annet enn en stor skuffelse for andre!

Er så lei av at ingenting ordner seg, at jeg ikke bare kan puste lettet ut å føle at noe går min vei.

Er så lei av å surre rundt i ett negativt kaos, uten anledning til å klare å finne en løsning på noe, eller se det positive i ting.

Så lei av å ikke ha noe som helst av motivasjon og tiltakslyst lengre.

Så lei av å være forvirret. Så lei av å leve så tett opptil dårlige minner.

Alt jeg vil er å bare flytte bort og starte på nytt, uten å leve nær de personen som suger gleden og energien ut av meg. Men jeg har jo ikke en gang råd til å betale denne månedens husleie, så da har jeg iallefall ikke råd til å betale 2-3 måneders depositum pluss betale for frakting av flyttelass.. :/

Anonymous poster hash: 0e042...e66

[Anonym bruker]

Jeg var så si i dine sko for en liten mnd siden... Alt var bare dumt, og jeg var nedfor. Alt var bare motgang for meg. 
Men en dag tenkte jeg, hvem tenker på meg? Hvem skal ta vare på meg? Hvem kan gjøre det jeg vil?
Det er meg selv det. 

"Nullstill" alt. Bruk tid på deg selv. Ikke la personer som gjør ting i livet ditt negativt komme inn til deg, ikke ta kontakt med de. 
Jobber du forresten? Har du barn? 

Anonymous poster hash: 9e199...aca

[ms.Pond]

Det hjelper nok ikke å flytte fra problemene dine, de har en tendens til å bli med på flyttelasset, dessverre. 

 

Mitt råd er å heller bruke energien din på deg selv, gå i deg selv og jobb med grunnen til at du føler som du gjør. Du skriver at oppveksten din er en grunn til at du føler som du gjør. Er det noen personer som bør kuttes ut fra livet ditt? Har du ting i fortiden som henger med deg og som du helst skulle kvittet deg med? Kan det hjelpe å snakke med noen om det? En terapeut, fastlegen din, eller en annen nøytral person? 

 

Sender deg en klem, for jeg vet hvor vanskelig det er når det føles som om alle tannhjul har låst seg og at verden er en eneste stor motbakke man prøver å sykle oppover mens bremsene står på for fullt. Jeg mener at mye av løsningen ligger i å ta tak i begynnelsen av problemet, roten, der det startet. Hvorfor har du et anstrengt forhold til familien din? Hvorfor føler du at ting aldri går din vei? Hvorfor føler du at du er en skuffelse for andre? 

Dette er ting du bør ta tak i og få hjelp til å snu rundt, sammen med bearbeiding av dårlige minner. Tro meg, det er verdt hver eneste tåre og svettedråpe som måtte komme ut av å bli tvunget til å ta tak i vanskelige ting man helst skulle ha bare glemt. Bare ved å bearbeide de skikkelig kan du legge de virkelig bak deg og la de bli der de hører hjemme - i fortiden. 

[Anonym bruker]

Sitat HI: "dårlig evne til å holde på venner på grunn av oppveksten." Akkurat DER forklarer du hvorfor du har det ille nå! Du henger deg opp i fortiden. Hva kan du gjøre med det som har skjedd? Bruke det som unnskyldning for ikke prøve og gjøre livet ditt bedre?

 

Jeg skjønner at hendelser i barndommen kan være med på og gi folk et "dårlig" liv senere, men man må da prøve og tenke på dagen i dag og ikke det som var? Ser at mange som skriver om "trasig hverdag" ofte har en "forklaring" på det..En mamma som har tyransiert en, en pappa som misbrukte en, mobbing fra medelever osv osv...Ja, greit. Det er forferdelig, barn burde ikke oppleve slikt, men igjen, hvorfor bruke det som en UNNSKYDLNING for ikke ta tak i livet sitt? Jeg er feit i dag, fordi min mama fikk meg til og føle meg udugelig hele oppveksten. Jeg har ikke jobb nå, for mobbing har gjort at jeg ikke greier og tro at jeg klarer og ha en jobb osv osv....

 

Det verste er at mange ikke en gang har søkt om eller hatt noe form for profesjonell hjelp men har "funnet" disse "unnskyldnigene" selv. Har man problem og går til psykolog, så får man ofte høre at hendelser i fortiden er årsak til alt ondt. Men det stopper ikke der, man jobber med og bearbeide det som har hendt og jbober med og tenke FREMOVER...Man har ikek lsøt problem man har i dag, med og finne en "årsak" i fortiden som "sikkert har skylden"...

 

Jeg blri så irritert på folk som syter og klager og ikke få rskikk på livet sitt, ogs skylder på ANDRE som har gjort liver forferdelig den gang man var barn! mna må da GJØRE noe da, for og bli kvitt spøkelsene. Ta for eksempel en person som har blitt misbrukt. Misbruket i seg selv er kansekj ikke det som skaper "trøbbel" i voksenlivet, kanskje er det reaksjoner fra andre når misbruket ble kjent, osm har "ødelagt" denne personen, mer enn misburkeren? Mobbing kan gjøre mye, emn er det det mibbingen og mobberne som ødelegger en person for resten av livet? Kanskej er det mer samfunnet, tenker da på foreldre, familie, trenier og andre personer RUNDT osm ikek OPPFATTET mobbingen som har mest skyld i at man sliter som voksen?

 

Dette finner man desverre ikke ut ved og "diagnostisere" seg selv, derfor bør man oppsøke profesjonell hjelp for og komme seg ut av "dårlig liv"..SOm ved fysiske plager og bruk av lege, så trenger man ved psykiske lidelser/problem med hvordan man ser på livet hjelpe fra en profesjonell..Man blir ikke frisk vet og "tro man vet hvorfor man er syk", hverken når det kommer til psyke elel rtil fysiske plager..

 

SÅ kom igjen, ta tak i livet ditt og GJØR noe med det. Samme hvemog hvor magen som gjorde livet ditt miserabelt da du var ung/barn, det er bare DU som kan gjøre det bedre i dag. Og ja, kanskej trenger du profesjonell hjelp, det vi vet er at du ikke greiet det selv iallefall...

Anonymous poster hash: f2cd6...332