Kjip seperasjon

[Kaima]

Da var dagen kommet. Min kone ønsket seperasjon. Ut av huset med mann gjennom syv år.

Tre fantastiske barn. To hun tok med fra et tidligere forhold samt et kjærlighetsbarn.

 

Barna betyr så ufattlig mye. To av dem får sjeldent se igjen, det er til å bli lei seg av. Får samværsrett med den yngste. Føles som om verden faller i grus.

 

Forstår min kone for jeg har prioritert jobb å barn langt foran hennes følelser, kariere, fammilie generelt alt.

 

Man skjønner det sjeldent før det er for sent.

 

Var det verdt det? Nei.

 

Fortjener det som kommer, men skulle skjønt det før. Sitter i en leid leilighet alene. Jobb neste uke, rotasjon. Hjem til tomt hus. Gleden kommer om noen uker, samvær med min datter på fire år.

 

Men skulle for alt i verden hatt alle barna. Å min xkone, mor til det viktigste i livet. Hun skal jeg aldri være kjip med mere.

 

Hilsen en som angrer på sin smale sti.

[Anonym bruker]

Still opp for barnet ditt og vis din eks respekt og vær samarbeidsvillig. Så kan det jo være at det ordner seg? prioriter barnet ditt og vis at du kan forandre deg.

 

Anonymous poster hash: 55c73...6c4

[Kaima]

Still opp for barnet ditt og vis din eks respekt og vær samarbeidsvillig. Så kan det jo være at det ordner seg? prioriter barnet ditt og vis at du kan forandre deg.

 

Anonymous poster hash: 55c73...6c4

Stiller opp så fort hun sier hopp, tatt meg fri fra jobben når barnet har vært sykt, kjører henter å bringer alle barna, savner samværet med de ufattelig mye.

 

Legger ikke skjul på at seperasjonen tærer på kropp å sinn. Ufattelig vondt å ikke kunne se barna når man vil. Min exkone ser bedre ut en noen gang å vil begynne å leve sitt eget liv. Skrekk å gru, takler virkelig ikke det som kommer.

 

Mekling i morgen, skal vell være glad hvis jeg får samværsrett i det hele tatt, hørt noen rykter om et litt vell femenistisk mekler kontor.

[ingefjar]

Hmm, hørtes leit ut. 

 

Men still opp! 

Nedprioriter deg selv, når du trengs som far. 

 

Still opp på de tingene du kan stille opp på, som fotballtreninger, foreldremøter etc. 

Ha jevnlig diskusjoner med din x-kone om barneoppdragelse, der det ikke legges opp til at dere oppdrar barnet ulikt. 

 

Og gjerne gi presanger til de to andre barna, til jul og bursdager. Men ikke overdriv her- skal ikke være slik at dine går over moren og faren sine presanger her. Ikke hovedpresang, mer som en bonus. 

 

Lykke til!

[Kaima]

Hmm, hørtes leit ut. 

 

Men still opp! 

Nedprioriter deg selv, når du trengs som far. 

 

Still opp på de tingene du kan stille opp på, som fotballtreninger, foreldremøter etc. 

Ha jevnlig diskusjoner med din x-kone om barneoppdragelse, der det ikke legges opp til at dere oppdrar barnet ulikt. 

 

Og gjerne gi presanger til de to andre barna, til jul og bursdager. Men ikke overdriv her- skal ikke være slik at dine går over moren og faren sine presanger her. Ikke hovedpresang, mer som en bonus. 

 

Lykke til!M

Kjempe leit.

 

Ser jo på barna som mine egne. kjent de i over syv år. vil jo virkelig stille opp for dem. Men to av de er ikke mine så ser de altfor sjelden. føler jeg ser min egen datter altfor lite også.

 

Man blir jo egentlig bare satt til siden, for så å bidra hvis mor vil det. Bare tragisk alt sammen...

[ToBarnFar]

 

Hmm, hørtes leit ut. 

 

Men still opp! 

Nedprioriter deg selv, når du trengs som far. 

 

Still opp på de tingene du kan stille opp på, som fotballtreninger, foreldremøter etc. 

Ha jevnlig diskusjoner med din x-kone om barneoppdragelse, der det ikke legges opp til at dere oppdrar barnet ulikt. 

 

Og gjerne gi presanger til de to andre barna, til jul og bursdager. Men ikke overdriv her- skal ikke være slik at dine går over moren og faren sine presanger her. Ikke hovedpresang, mer som en bonus. 

 

Lykke til!M

Kjempe leit.

 

Ser jo på barna som mine egne. kjent de i over syv år. vil jo virkelig stille opp for dem. Men to av de er ikke mine så ser de altfor sjelden. føler jeg ser min egen datter altfor lite også.

 

Man blir jo egentlig bare satt til siden, for så å bidra hvis mor vil det. Bare tragisk alt sammen...

 

 

Hei Kaim,

 

Det er alltid trist med en seperasjon! Jeg er der nå i vente på skilsmisse. Jeg prioriterte også mye på hus og jobb, men jeg føler ikke det er hoved årsaken dog en bidrager. Jeg tror man fint kan jobbe, prioritere karriere og familie tid i balanse. En og annen gang må familien akseptere at familiefar er utslitt .

 

Jeg såg for meg i forkant av seperasjonen at det var livet ut, men ho hadde andre planer. Jeg opplevde følgende hendelse forløp:

 

1) En kveld tar hun frem et vinglass. Halveis i glasset sier hun: Nei nå vil jeg ikke mer. Jeg knuser kaster glasset i veggen og sutrer meg til familie terapi.

 

2) Vi går på familieterapi to ganger og ho konkluderer at hun trenger mer egen tid, fikk barn så tidlig og føler hun gikk glipp av ting (Vi fikk første barn i alder 24 år) og at ho har vert for lite med venner. Bla bla...

 

3) Det går et år og ho prioriterer venner, facebook og ny jobb. Jeg fatter misstanker om utroskap og hacker meg inn på facebook profilen hennes. Der finner jeg at ho har hatt forhold til sin sjef og en annen salsa danser. Og dermed var det slutt et hus og to barn på deling.

 

Konklusjon Hvorfor ble det slut: BLA BLA BLA.

 

Kaim jeg vet det er vanskelig å finne oppturer i situasjonen du\jeg befinner deg i. Men vi må ikke gi opp å søke etter oppturene Her er tanker\aktiviteter som har fungert positivt for meg.

 

- Å vite at jeg ikke ville vert lykkelig å leve med min tidligere Kone.

- Å vite at det er mer i livet å varte opp damer og barn.

- Trene hardt og lenge.

- Møte andre som har separert\skilte. Det er mange av oss dessverre.

- Halveis i livet, mye kan fremdeles skje

 

La tiden gå og du vil forstå Barna er viktigst, men du må tenke på deg selv. Barna trenger ikke en deprimert kødd Finn oppturer.