Gode og dårlige grunner for å ta abort?

[Anonym bruker]

Hei!

 

Vi har nettopp vært gjennom abort-diskusjonen her i heimen faktisk.

 

Vi har tre, og ble uplanlagt gravide nettopp.

Timingen er horribel, og ingen av oss kunne tenke oss en ny runde akkurat nå, kanskje ikke i det hele tatt - vi har mer enn nok å gjøre og en supertravel hverdag med tre små og to krevende jobber.

 

Men så kom vi plutselig i denne situasjonen da. helt uforberedt. Aldri opplevd noe liknende før - og står der som to spørsmålstegn.

 

Han er helt klar på at han vil ikke ha flere barn - og ønsker abort.

Jeg er er også klar på at jeg ikke ønsker flere barn akkurat nå, men ser ikke bort ifra å få en til om mange år.

 

Altså det eneste logiske i en slik situasjon er abort.

 

Men så kommer jokeren: altså dette er et liv som ønsker å leve.... og jeg klarer ikke å se for meg overhodet at jeg skal klare å frivillig drepe mitt eget foster. For det er det det egentlig er.

Og han klarer ikke å be meg gjøre det.

 

Så nå er vi da igang med å gjøre det beste ut av situasjonen. Og vi vet jo at vi kommer til å elske dette barnet like mye som de tre andre - det kommer jo til å gå bra!

Men det kan bli en tung ferd, og vi må snu om på alt av vi trodde om det nærmeste året, og forsåvidt resten også.

 

Vi trenger nok litt tid på oss, men tipper vi fikser dette også.

 

Personlig er jeg for abort - alle som trenger dette utført skal få det utført.

Samtidig er det helt klart en siste utvei, en desperat handling og kun trist.

Og uansett hvordan man pakker det inn, så er det å avslutte et liv som tydeligvis ønsker å leve.

Samtidig må man også vurdere hvilken verden barna skal komme til.....

Anonymous poster hash: ca977...f4d

[Anonym bruker]

Når det først er tillatt å ta abort - hvorfor skal man da begrense det? Da er det jo lov, men likevel så er det ikke ønskelig? 

 

 

Anonymous poster hash: 18221...9f9

[Anonym bruker]

Jeg har alltid vært supermotstander. Ikke sånn at jeg dømmer andre, men ville aldri drømt om å gjøre det selv. For min del var ingen grunn god nok. Så ble jeg gravid når jeg hadde fem mnd gamle tvillinger. Jeg var allerede helt på felgen, da jeg var så og si alene med de. Tok abort på "humanitært grunnlag" for jeg hadde aldri klart ta vare på de jeg hadde hvis jeg hadde skulle hatt en til. strakk jo ikke til med de jeg hadde engang. Har aldri angret! Hender jeg har lurt på "hvem det ville blitt" på en måte, men det hadde bare ikke gått å beholde så det er ikke noe å angre på.

 

Anonymous poster hash: e9ccb...c24

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Aborttallene er altfor høye, og det er litt rart med tanke på at mange typer prevensjonsmidler er lett tilgjengelige, og heller ikke koster noe særlig. 

 

Det er lett å spekulere i hva det skyldes at så mange tar abort (over 15 000 aborter i året), men mange av spekulasjonene er mest fordommer. 

 

Derfor lurer jeg på:

 

Har du tatt abort? Hva var grunnen? Har du turt å fortelle andre om det?

 

Blir glad om du vil dele!

 

Utført 1 abort, skulle vært to, men kroppen ordnet opp med første selv. Jeg er blitt gravid på prevensjon 3 ganger, 3 forskjellige prevensjoner. Pga sykdom hos meg, så kan vi ikke få flere barn, hvertfall ikke de første årene, muligens aldri. Turt å fortelle om det ja, men er likevel selektiv i forhold til hvem jeg forteller, ser ingen grunn til å fortelle det til de jeg VET ikke synes om abort, uansett grunnlag.

 

Jeg syntes abort var "greit" før, så lenge det ikke ble noe jeg måtte oppleve å velge, syntes ikke om abort for egen del. Men når vi sto der, jeg ble lett gravid, tross prevensjon, og jeg så vidt klarer å ta vare på de to vi har fra før, så var det ingen valg der, det var eneste rette ovenfor de to vi allerede har.

Endret 27. oktober 2013 av <3Barn&Engler<3

[Lammelåret]

 

Anonym 2030

 

Er det noe som kunne fått deg til å velge annerledes den gangen? Eller hadde du ønsket en type oppfølging som kunne fått deg til å velge å beholde barnet?

 

Jeg hadde nok hatt sterkere grunner for å beholde dersom jeg visste hvem som var faren som punkt 1 (men når man har ONS er de jo ikke lette å finne igjen, akkurat). 

 

Punkt 2 ville nok vært om jeg var i jobb. Men jeg hadde allerede søkt ørten forskjellige jobber i et halvt år tidligere og var nok inne i en veldig deprimert periode som sagt. 

 

Punkt 3 er at jeg følte det var det som var riktig der og da, og den følelsen sitter jeg med enda. Som jeg sa hadde jeg ikke noe særlig følelser knyttet rundt den aktuelle graviditeten og aborten, det var som jeg skrev "en flis i fingeren." 

 

Ser svaret mitt er litt tvetydig nå, men i hovedsak ville jeg valgt abort fortsatt dersom jeg var i samme situasjon igjen på den tiden. Men nå, per i dag så sitter jeg her nesten fullgått svangerskap med et barn som ikke var helt planlagt, men veldig velkomment. Livssituasjonen min er i dag helt annerledes og jeg føler at valget mitt om aborten den gang da og valget om å beholde dette barnet nå er riktige valg jeg har tatt for meg selv

 

Anonymous poster hash: 3043e...82e

 

Jeg synes historien din er viktig, for det er en del som tror at man alltid angrer på en abort eller alltid bærer med seg et savn etter det barnet man mistet i en spontanabort, men slik er det ikke alltid. 

 

Livssituasjonen betyr enormt mye for hva en takler og hvordan. Du gjorde det som var riktig for deg da, og da tror jeg at man helt fint kan leve med det. 

 

Lykke til med svangerskapet du har nå! Takk for at du delte din historie.

[Lammelåret]

Angrende (4) 3-barnsmor.

 

Sterk historie! 

Kjennes det ok ut å fortelle den, virker det helende for deg nå? Har du snakket med din mann om dette?

 

Jeg lurer på hvor mange som har en historie som din, med et destruktivt forhold som "ga" graviditet som resultat? Å redde seg selv og den lille fra en sjuk mann, det ligger mye omsorg og fornuft i det. Andre lever i redsel og på flukt hele livet, vet ikke om det er noe å trakte etter akkurat... 

 

Takk for at du ville dele! 

[Anonym bruker]

Jeg har en provosert abort bak meg. Jeg ble gravid uten prevansjon da jeg hadde fått beskjed av en gynekolog at jeg sannsynligvis ikke ville bli gravid uten hjelp pga cyster på eggstokkende og veldig sjelden eggløsning(ca 2 ganger i året). Så det er jo helt utrolig at jeg i det hele tatt ble gravid, men veldig tåpelig uansett å ikke bruke prevansjon.

Han jeg ble gravid med var en (hemmelig)elsker, han var 18 år eldre enn meg, hadde barn på min alder og var en mann jeg ikke hadde noen planer om å etablere et fast forhold til. Og jeg hadde ikke tenkt å la et barn vokse opp med slike familieforhold. Jeg var også tidlig i 20 åra og under utdanning så tidspunktet var på alle måter feil. Så valget var veldig enkelt. Har aldri angret et sekund, kun vært "sint" på meg selv for ikke å ha brukt prevansjon. Jeg hadde alltids klart og ta vare på barnet, men ønsket altså mere "ordnede" forhold når jeg skulle bli mor...

Anonymous poster hash: 5dbf2...930

[Anonym bruker]

 

 

Anonym 2030

 

Er det noe som kunne fått deg til å velge annerledes den gangen? Eller hadde du ønsket en type oppfølging som kunne fått deg til å velge å beholde barnet?

 

Jeg hadde nok hatt sterkere grunner for å beholde dersom jeg visste hvem som var faren som punkt 1 (men når man har ONS er de jo ikke lette å finne igjen, akkurat). 

 

Punkt 2 ville nok vært om jeg var i jobb. Men jeg hadde allerede søkt ørten forskjellige jobber i et halvt år tidligere og var nok inne i en veldig deprimert periode som sagt. 

 

Punkt 3 er at jeg følte det var det som var riktig der og da, og den følelsen sitter jeg med enda. Som jeg sa hadde jeg ikke noe særlig følelser knyttet rundt den aktuelle graviditeten og aborten, det var som jeg skrev "en flis i fingeren." 

 

Ser svaret mitt er litt tvetydig nå, men i hovedsak ville jeg valgt abort fortsatt dersom jeg var i samme situasjon igjen på den tiden. Men nå, per i dag så sitter jeg her nesten fullgått svangerskap med et barn som ikke var helt planlagt, men veldig velkomment. Livssituasjonen min er i dag helt annerledes og jeg føler at valget mitt om aborten den gang da og valget om å beholde dette barnet nå er riktige valg jeg har tatt for meg selv

 

Anonymous poster hash: 3043e...82e

 

Jeg synes historien din er viktig, for det er en del som tror at man alltid angrer på en abort eller alltid bærer med seg et savn etter det barnet man mistet i en spontanabort, men slik er det ikke alltid. 

 

Livssituasjonen betyr enormt mye for hva en takler og hvordan. Du gjorde det som var riktig for deg da, og da tror jeg at man helt fint kan leve med det. 

 

Lykke til med svangerskapet du har nå! Takk for at du delte din historie.

 

Ja, hører om veldig mange som angrer eller tenker over aborten man har hatt. 

Jeg har jo som sagt også hatt en MA etter dette, der jeg måtte ta tabletter for å få ut det døde embryoet. 

I dagene og ukene etterpå var jeg ganske langt nede, det var jo ikke noe å angre på, men jeg ville jo så gjerne bli gravid og ha et barn. Men likevel så har jeg vokst litt på det og klart å tenke at det var et liv som ikke skulle være til. Men jeg ser jo sorgen hos andre som opplever SA/MA fordetom. 

 

Takk for det, dette blir nr 2, graviditet nr 4. 

Tøft at noen tør å ta opp temaet på en saklig måte. Creds til deg. 

 

Anonymous poster hash: 3043e...82e

[Anonym bruker]

Når det først er tillatt å ta abort - hvorfor skal man da begrense det? Da er det jo lov, men likevel så er det ikke ønskelig?    Anonymous poster hash: 18221...9f9

Idiotisk kommentar! Uønsket graviditet er aldri kjekt. Om abort ikke hadde vært lovlig ville det fått enorme konsekvenser for kvinnehelse. Å være for abort betyr jo ikke at man ønsker mange av dem.

 

Mye er lov, men innenfor begrensninger (ikke bare abort)

- du får kjøre bil (gitt at du er edru, har lappen, oppfyller helsekrav, overholder trafikkregler)

- du har lov til å bygge hus om du har søkt om lov og forholder deg til regler

- du har lov å drikke alkohol, men du må være over 18 år

- osv osv - listen er laaaaaaang....

 

Rett til fri abort er viktig! Alternativet er "kloke" koner og at de med penger kan reise ut å få det gjort andre steder.

 

Anonymous poster hash: 2e3b6...ed3

[Lammelåret]

Anonym 22:21

 

Jeg er veldig glad for at det ikke har blitt spam i denne tråden. Dette er et viktig tema og viktige historier, som alle fortjener å bli møtt med verdighet.

[Jippipippi]

Et liv er et liv! Hadde reservert meg på flekken om jeg hadde vært lege!

[Anonym bruker]

Angrende (4) 3-barnsmor.

 

Sterk historie! 

Kjennes det ok ut å fortelle den, virker det helende for deg nå? Har du snakket med din mann om dette?

 

Jeg lurer på hvor mange som har en historie som din, med et destruktivt forhold som "ga" graviditet som resultat? Å redde seg selv og den lille fra en sjuk mann, det ligger mye omsorg og fornuft i det. Andre lever i redsel og på flukt hele livet, vet ikke om det er noe å trakte etter akkurat... 

 

Takk for at du ville dele! 

Takk for fin tilbake melding.

Det begynner å bli ok å fortelle historien min, men bare anonymt her på forumet.Det føles desverre ikke veldig helende, men jeg synes det er viktig at ulike opplevelser ifht abort kommer fram. For noen er det ingenting, for andre er det omveltende. På den andre enden av min skala, har jeg en venninne som tok 4 aborter på under 1år med ulike menn, uten å ha brukt noen form for prevensjon noen av gangene,Selvom jeg liker å tro at jeg ikke bryr med om hva andre velger, så har jeg kjent en stigende iritasjon over hennes tankeløshet flere ganger. 

 

Mannen min vet om aborten,mn skjønner nok aldri fullt hvor vanskelig det har vært for meg. 

 Er veldig få som vet om dette. Og det er av den enkle grunn at jeg skjemmes veldig over det hele. Er ikke så gøy å forklare hvordan eksen var og hvordan jeg hadde det en lang periode etter bruddet...blir litt Hotell Cæcar og folk er generelt veldig dømmende, så jeg har lært å holde kortene tett til brystet. 

 

Angrende (4) 3- barnsmor

 

Anonymous poster hash: d1757...280

[Elsker livet]

Det finnes knapt gode grunner for abort etter min mening. Jeg syns det er veldig vanskelig å ramse opp grunner, men en er om fosteret ikke er levedyktig og det er stor fare for mors liv. 

 

Abort er en relativ billig og enkel løsning for samfunnet der barnet ikke er ønsket. Skulle ønske det ble gjort mer for  å hindre uønskede svangerskap og mer hjelp til alternativer som jeg mener oftest er bedre enn abort.

[Anonym bruker]

Jeg har aldri tatt abort, men vurderte det da vi ble uplanlagt gravid med nummer 5. Da hadde vi allerede to ganske små, og de hadde vert mye syke. Både jeg og mannen var slitne. Så nummer 5 ble absolutt ikke tatt godt imot av mannen! Var en stund redd for at han kom til å forlate meg.

Men, jeg klarte ikke ta livet av babyen min. Så da bestemte jeg at jeg heller ville risikere å være alene. Mannen ble slik at det er sagt. Og da har vi en skjønn liten solstråle på 3 år. Både jeg og mannen er så glad for at vi beholdt henne!

Synes det er altfor mange aborter i dagens samfunn. Ja, en ting er det om noen forgriper seg på deg, prevensjonen svikter o.s.v. De som ligger rundt uten å beskytte seg burde virkelig skjerpe seg!! Blir for enkelt å bare ta abort etter abort.

Anonymous poster hash: 0863e...40d

[Anonym bruker]

Uten "fri" abort, så tro jeg vi ville fått ENDA høyere antall barn som ikke har det godt. Jeg mener at så lenge samfunnet ikke kan garantere at ALLE barn som blir født får et verdig og godt og trygt liv, så bør abort være tilgjengelig under trygge forhold for alle som må/ønsker det.

 

Mener alle abortmotsatndere som roper høyt, kaller kvinner for mordere og kaster ødelagte dukker med dyreblod på kvinner på vei inn til abortklinikker, og på andre måter høylydt gjør livet surt for kvinner som allerede sliter, bør PERSONLIG ta på seg ansvar fot at alle barn som blir født får den oppvekst og mulighet for et trygt og stabilt voksenliv et barn fortjener..

 

SÅ lenge man kke personlig kan ta på seg et slikt ansvar, kan man heller ikke kreve at andre kvinner føder barn som ikke er ønsket...Det selges nok barn på det illegale markedet, jeg tror det ville blitt færre barn til salgs om abort ble mer akspetert over hele verden.

 

Av alle kvinner som tar abort, tror jeg de fleste har "god grunn"....De få som bare "kjører på" og som ved en gravididtet bare tusler innom for og få en abort, uten og tenke mer på det, de tror jeg det finnes veldig, veldig få av (altså, abort er på en måte prevansjonen deres)..:Det skjer noe med en kvinne når hun blir gravid. Samme HVORDAN hun blir det, og det og fjerne det liv som vokser inni en, er aldri et enkelt valg...

 

jeg håper flere kvinner i hele verden kan oppleve og få VELGE hvor mange barn de skal få, både mtp lett tilgjengelig prevansjon og lovlig abort. Det er enklere og ta abort når man er noen uke rpå vei, enn og velge hvilke barn skal vi selge for at resten av barna skal ha en mulighet til og vokse opp..

Anonymous poster hash: 305b3...8f1

[Anonym bruker]

God grunn: Jeg ønsker ikke dette barnet.

Dårlig grunn: Noen andre ønsker ikke dette barnet.

Anonymous poster hash: 90a1a...895

[Merethe ♂ ♀ ♂ ♀]

Jeg ble veldig uplanlagt gravid med nummer fire. Ble gravid rett etter en operasjon i underlivet, så skulle egentlig ikke være mulig....

 

Hadde tre tette barn fra før, en av dem med en sykdom som trenger ganske mye oppfølging til tider. Jeg tenkte først at abort var noe jeg ikke ville greie å gjennomføre, men mannen min mente vi måtte tenke oss godt om. Jeg betrodde meg til en god venninne, og hennes første respons var at det ville være helt greit for meg å ta abort, jeg hadde jo tre små barn å tenke på!

 

Jeg fant ut at jeg ville høre med fastlegen min, som har fulgt meg i mange år. Han ville jo ikke gi meg noe svar, men pekte på at minstemann har en sykdom, samt at alle tre barna er ganske små, og det ville være best for dem å få all oppmerksomhet fra mor. Jeg gråt og gråt, bestemte meg i begge retninger flere ganger.

 

Søkte til slutt hjelp hos Amathea, som hjalp meg til å tenke. Jeg fikk der beskjed om å bestille time til abort, bare for å kjenne på hvordan det føles. Jeg greide å tvinge meg selv til legeundersøkelse med UL, og fikk time for abort to uker senere. I løpet av de to ukene fant jeg ut med meg selv at jeg aldri ville klare å gjennomføre det.

 

Med en gang avgjørelsen var tatt, ble jeg lettet og glad, og det gikk ikke lang tid før jeg gledet meg over svangerskapet. For meg var det nok sånn at JEG aldri hadde lyst til å ta abort, men jeg følte at jeg BURDE gjøre det av hensyn til barna mine. Ganske dumt, for barna er kjempeglade for å få en lillesøster. Ja, ting er veldig hektisk, men jeg er overlykkelig over den nydelige datteren vår!

 

Når det gjelder helsevesenet, synes jeg legeundersøkelsen på sykehuset var fæl. De brukte en turnuslege til å "øve seg" på meg, og det gjorde kjempevondt (hadde nettopp vært operert også). Turnuslegen og overlegen mumlet sammen, og ville knapt si noe om det de så på UL- skjermen. Bortsett fra det, følte jeg meg godt mottatt av sykepleiere etc. Var også i ettertid veldig skuffet over fastlegen min, som selv har tre barn. Han understreket overfor meg at det "bare var snakk om noen celler", mens jeg jo følte mye mer enn det! 

[Anonym bruker]

Det finnes en annen måte å VELGE hvor mange barn en vil ha: ikke ha sex!

 

Tenåringer som roter rundt som kaniner og så tar abort har jeg ingen respekt for.

 

 

 

Anonymous poster hash: 3f317...9e7

[skjotta]

jeg kjenner ei  jente/kvinne, som mange mente brukte abort som prevensjon når vi var yngre. hun hadde vel 3 aborter på rappen.

 

det jeg visste, som ikke alle andre visste, var at denne jenta slet. hun ønsket seg trygghet og sikkerhet og fikk det for seg at dersom hun ble gravid ville barnefaren gifte seg med henne og hun ville ha en mann som tok vare på seg og en baby som trengte henne.

 

desverre ble det ikke slik som hun ønsket. hun ble gravid, barnefaren sa at han ikke ønsket noe barn med henne og giftemål var det aldri snakk om. heldigvis hadde hun vett til å ta abort, men desverre ikke vett til å gi opp så da var det ut på jakt etter en ny mann hun kunne "fange" på denne måten.

 

hun og jeg mistet kontakten når hun flyttet til Oslo og jeg ut av landet, men jeg tenker på henne ofte og lurer på om hun fikk hjelp, om hun fant det hun ønsket seg eller om hun sliter enda...

 

jeg kan ikke se for meg noen "dårlige grunner" til å ta en abort, men ja, jeg kan se hvordan noen kan se noe utenfra og så dømme en person på bakgrunn av det uten å se/forstå hele situasjonen.

[Håper<3]

Spennende med en interessant og saklig debatt om et slikt tema! For en gangs skyld...

[Anonym bruker]

Jeg tok abort på våren i 2007. Da hadde jeg en ett-åring og en krevende 3,5-åring (som senere fikk autismediagnose), samt at jeg var psykiskt nede (mulig deprimert). Vi hadde nettopp flyttet til et naboland og bodde i pappesker. Selvom sistnevnte hadde endret seg lenge før babyen kom, så forsto jeg at jeg/ vi aldri hadde klart et barn til i den situasjonen vi var i der. Det hadde ødelagt forholdet og knekt meg total. 

 

Jeg er veldig glad for at jeg tok abort, og har aldri angret. Men jeg følte meg fryktelig skamfull på sykehuset, over at de måtte sette inn så mange ressurser for at jeg hadde klart å bli uplanlagt gravid. Det var ingen god følelse som jeg håper at jeg slipper å oppleve igjen. 

 

Jeg er ikke veldig åpen om at jeg har tatt abort nei. Fortalte det først bare til en venninne, så sladret hun videre til flere. Men jeg hadde altså ingen planer om å fortelle det til noen andre. 

Anonymous poster hash: b8cb0...219

[DotM]

Har aldri tatt abort selv, men har en veninne som har gjort det. Fant ut at hun var gravid etter at det var slutt med barnefaren, holdt på med studier og har en depresjonsdiagnose. Hun er vedig åpen om det

[Anonym bruker]

Et liv er et liv! Hadde reservert meg på flekken om jeg hadde vært lege!

Veldig fint at du er lege da!

 

Anonymous poster hash: 5896f...746

[Lammelåret]

Hadde dere tenkt over problemstillingen på forhånd?

[Lammelåret]

Det finnes knapt gode grunner for abort etter min mening. Jeg syns det er veldig vanskelig å ramse opp grunner, men en er om fosteret ikke er levedyktig og det er stor fare for mors liv. 

 

Abort er en relativ billig og enkel løsning for samfunnet der barnet ikke er ønsket. Skulle ønske det ble gjort mer for  å hindre uønskede svangerskap og mer hjelp til alternativer som jeg mener oftest er bedre enn abort.

Hva tenker du at kan gjøres?