Nå innser jeg hvor dum jeg har vert eller er

[Anonym bruker]

Etter å hatt masse venner, mistet noen, og tatt avstand fra flere, prøver jeg og se de jeg sitter igjen med, de som er gode å snakke med, kjenner meg godt og er pålitelige, men jeg kan bare besøke dem alene. Fordi de alle er så forskjellige. å noen har så forskjellig livstil at den andre ville ikke tålt det. Så nå sitter jeg her da. og har en gjeng med venner jeg ikke kan ta med hverandre til fordi jeg vet det blir helt feil for en eller fler av dem. Så da føler jeg meg egentlig helt alene, for da er det best og være hjemme, å ikke gjøre noe som helst. Å det er jo greit, men jeg lurer veldig på hvorfor har jeg skapt meg et slikt nettverk? jeg forstår det virkelig ikke.
 

 

Anonymous poster hash: fe611...236

[Jallow B]

Jeg har det sånn nogenlunde likt, de kan alle møtes til f.eks bursdagen min uten at det er noe stress, men vi henger ytterst sjeldent sammen.

 

Må si at jeg ikke synes det er kjipt i det hele tatt. Jeg liker å ha venner med forskjellige interesser, som jeg kan finne på forskjellige ting med.

[Anonym bruker]

ja det er jo sant det. men fikk spørsmålet i går av en litt nyere venn om hvorfor han ikke kan bli med over alt og til alle.. det fikk meg litt i tankedeppende modus.. men når jeg tenker meg litt om nå. så må han bare akseptere det. han er veldig hypp på meg å vil gjerne vite alt og sånn. satan.. nå blur jeg bare irritert. jeg tenker for mye på ting jeg ikke må tenke på. har det jækla godt slik som jeg har det.

 

Anonymous poster hash: fe611...236

[Anonym bruker]

Det handler jo også om hva man gjør det til selv og det trenger egentlig ikke å være så veldig komplisert.  Jeg har venner fra gammelt av, studier, nye kolleger etc. Ikke alle har lik interesse og mange har veldig ulik livsstil i forhold til hvor etablerte de er, men de er fine på hver sin måte. Hvis jeg har lyst til å finne på noe en dag kan jeg godt invitere på tvers av "gruppene". Sender ofte ut fellesmeldinger med grilling i parken eller ake/skitur i bakken, lunch på xx eller liknende. De som vil og som det passer for henger seg på. Det får være opp til hver og enkelt om de føler at de passer inn eller ikke. 

 

Tidligere har jeg følt at jeg må ekskludere, passe på å invitere de som kjenner hverandre fra før eller er "likere". Dette førte til mye tankebry for meg og at noen kommenterte at de nettopp følte seg ekskludert. Så da endret jeg meg og nå får de som ikke vil være med heller ekskludere seg selv. Mye positivt har kommet ut av denne snuoperasjonen. Det at jeg tar oftere kontakt med alle gjør også at jeg blir lettere inkludert i deres liv. Selv de som ofte ikke deltar på disse fellesarrangementene har jeg fått bedre kontakt med fordi de føler seg inkludert. 

 

 

Anonymous poster hash: e2f9e...e6e

[Anonym bruker]

Jeg har det slik jeg også. Jeg har flyttet en del de siste årene, grunnet studier og arbeid, og har derfor noe venner her og noen der. Noen av disse igjen har flyttet på seg de også. Jeg fyller rundt tall snart og datteren min lurte på om jeg skulle ha selskap, men det kan jeg jo ikke, for det blir aldeles snodig å invitere disse menneskene sammen. Jeg slet litt med å svare henne skikkelig. Over halvparten av dem ville måttet reise langt, noe jeg ikke tror de har mulighet til. Så det ville kanskje blitt en liten gruppe på ca 10 stk, toppen, med en aldersspredning på over 40 år, noen par, noe single, noen med barn, noen uten. Det hadde blitt en rar fest det! Hehe.

Anonymous poster hash: bf1c1...f2b