Er det noe galt med fireåringen min?

[Anonym bruker]

Jenta mi er snart fem. Hun er morsom, smart og sosial, og får raskt nye venner.

 

Men hun er til tider fryktelig intens. Kan gå bort til fremmede og virkelig egle seg innpå. Jeg må av og til fysisk dra henne bort. Det skjer sjeldnere enn før, men fortsatt skjer det.. Akkurat som om hun blir helt manisk på kontakt med andre. Jeg merker at jeg blir flau og lei meg av dette, og jeg er bekymret for at det faktisk er noe som ikke stemmer med oppførselen hennes.

 

Hun får veldig mye oppmerksomhet fra venner og familie, så det er ikke det at hun hungrer etter det fordi hun ikke får det hjemme.

 

Jeg kommer fra en slik episode nå, og føler meg helt maktesløs.

 

Noen med like erfaringer? Eller med synspunkter?

 

Anonymous poster hash: 8646b...016

[Anonym bruker]

Hvordan egle mener du da? Det er jo ikke helt uvanlig at små barn plutselig skal henge seg på andre eller vil leke med fremmede barn eller snakker med fremmede voksne.

Anonymous poster hash: 2716b...bd8

[Anonym bruker]

Gutten min på 2 år går bort å klemmer på helt fremmende unger på toget hehe.

Men føler ikke at det er noe galt med han likevel.

Anonymous poster hash: 2f1d5...1cc

[Anonym bruker]

Gutten min på 2 år går bort å klemmer på helt fremmende unger på toget hehe.Men føler ikke at det er noe galt med han likevel. Anonymous poster hash: 2f1d5...1cc

Det er litt forskjell på en toåring og en femåring da men..........

 

Anonymous poster hash: 54360...641

[Anonym bruker]

Jeg reagerte ikke da hun var to - men når hun skal begynne på skolen neste høst..

 

Med egle mener jeg at hun skravler og går veldig nær. Hun tar ikke fem øre for å dele ut en klem. Det er jo ikke annet enn interesse og glede over å andre mennesker, men det blir likevel feil for meg.. Vi får veldig mange tilbakemeldinger på at hun er ei herlig jente, og at hun har en spesiell utstråling.. Folk blir på en måte fascinert. Men det er også en underliggende bekreftelse av at hun er litt "annerledes"

 

HI

 

Anonymous poster hash: 8646b...016

[tuss2011]

Overhodet ingenting galt med jenta di

[Anonym bruker]

Overhodet ingenting galt med jenta di

Takk, det varmet

 

Jeg håper virkelig at hun toner seg ned før hun begynner på skolen. Jeg ble selv mobbet på barne- og ungdomsskolen og klarer ikke tanken på at jenta mi skal gjennomgå det samme. Og de som på en eller annen måte er litt annerledes - eller fargerike om man vil blir jo lett offer. Hun blir gså velig fortvilet når hun kommer i konflikt..

 

Nå på barnehagen er det fullt program med invitasjoner til å være med hjem og besøk fra andre - men spillereglene er jo annerledes på skolen.

 

Det verste er føleksen av skuffelse jeg kjenner på - tenk å være skuffet over barnet sitt, hun som har SÅ mange gode kvaliteter, og som ikke en gang er fylt fem. Jeg håper jeg vil klare å støtte henne i å føle at hun er gull verd akkurat som hun er. Jeg er jo egentlig en person som elsker det fargerike, men jeg takler det helt elendig når hun får disse intense "raptusene" sine..

 

Anonymous poster hash: 8646b...016

[tuss2011]

 

Overhodet ingenting galt med jenta di

Takk, det varmet

 

Jeg håper virkelig at hun toner seg ned før hun begynner på skolen. Jeg ble selv mobbet på barne- og ungdomsskolen og klarer ikke tanken på at jenta mi skal gjennomgå det samme. Og de som på en eller annen måte er litt annerledes - eller fargerike om man vil blir jo lett offer. Hun blir gså velig fortvilet når hun kommer i konflikt..

 

Nå på barnehagen er det fullt program med invitasjoner til å være med hjem og besøk fra andre - men spillereglene er jo annerledes på skolen.

 

Det verste er føleksen av skuffelse jeg kjenner på - tenk å være skuffet over barnet sitt, hun som har SÅ mange gode kvaliteter, og som ikke en gang er fylt fem. Jeg håper jeg vil klare å støtte henne i å føle at hun er gull verd akkurat som hun er. Jeg er jo egentlig en person som elsker det fargerike, men jeg takler det helt elendig når hun får disse intense "raptusene" sine..

 

Anonymous poster hash: 8646b...016

Kjære deg <3 du skal da ikke være annet enn stolt, du har ei frøken som er sosial og ivrer etter å lære hvordan samspillet fungerer mellom andre mennesker og relasjoner - ikke bli flau, men heller hjelp henne hvis ting blir "kleint". Jeg tenker hvis noen synes hun er for nærgående, og hvis de da trekker seg unna, snakk med henne om det, forklar at alle er vi forskjellige og opplever ting ulikt, ingenting galt med oss for det

Skjønner godt din frykt for mobbing veldig godt, men pass på at du ikke hindrer henne for mye for å forme henne etter "normen". Ei tøff jente med bein i nesa og som er trygg på seg selv klarer å hamle opp med bollene som gjemmer seg bak en fin fasade, lett.

[tuss2011]

Eventuelt bøllene, hvis man skal gjøre seg forstått :-D

[Anonym bruker]

Du virker som et fint og varmt menneske, Tuss

 

Og jeg er sikker på at du har bein i nesa til å hjelpe barnet/barna dine til å bli sterke og trygge

 

Jeg har nok fått mobbingen tilbake som et spark i bakhodet.. Fra gymnaset av var jeg etter mange års mobbing blant de "populære" om man kan si det slik. Det er jo først da personlig egenhet blir verdsatt Så i dag er jeg ei dame med mange venner og er ansett for å være svært selvsikker og sosial. Men når datteren min nå skaper enkelte skråblikk, fra dem som har alt på stell, er jeg plutselig den lille, skamfulle jenta igjen som hatet å være annerledes.. Så det er jo meg selv eg må jobbe med.

 

Jeg, som trodde jeg hadde kommet over mobbingen har i alle fall mer enn før skjønt at mobbing ødelegger or livet..

 

HI

 

Anonymous poster hash: 8646b...016

[Anonym bruker]

Hi: høres helt klart mest ut som det er deg selv usikkerheten bunner i, ikke jenta de som høres helt herlig ut.

 

Jeg ble også mobbet veldig som barn, og kjenner at jeg blir veldig usikker for mitt eget barn. At jeg vil at ungen skal være helt A4 slik at ingen har noe å "ta" ungen for, Helt sprøtt å tenke sånn, men er jo for å beskytte ungen for jeg vil at alle skal elske han. Men jeg prøver å stoppe meg selv når jeg tenker det. Ingen unger er "perfekte" og det er jo supert det :-) Det at alle har særpreg er jo det som gjør livet så spennende.

 

Men tenkte litt på en annen ting hvis du har et hypersosialt barn med fremmede. Når hun blir eldre, og skal begynne å dra t/r lekeplass, skole, sfo, så pass på å ta praten om å ikke snakke med fremmede. Eller især, ikke å be seg selv til andre forelde/fremmede. Kjenner en liten jente som ikke har fått den praten (eller så har den ikke gått inn), hun ber seg selv med hjem til "fremmede" foreldre på lekeplassen. Jeg kjenner jeg blir veldig redd for at noe ille skal skje henne pga åpenheten hennes. Men vet at jeg og mange andre foreldre passer litt ekstra på henne pga det. Så hun blir sikkert litt ekstra passet på faktisk siden hun er så åpen jeg har tenkt masse på det at hvis det går bra (noe det virkelig virker som det gjør heldigvis) så vil hun få en enorm selvsendighet et mer lukket barn ikke får. Siden hun snakker med fremmede og blir venner på egen hånd.

Anonymous poster hash: 85918...a0a

[Anonym bruker]

 

Overhodet ingenting galt med jenta di

Takk, det varmet

 

Jeg håper virkelig at hun toner seg ned før hun begynner på skolen. Jeg ble selv mobbet på barne- og ungdomsskolen og klarer ikke tanken på at jenta mi skal gjennomgå det samme. Og de som på en eller annen måte er litt annerledes - eller fargerike om man vil blir jo lett offer. Hun blir gså velig fortvilet når hun kommer i konflikt..

 

Nå på barnehagen er det fullt program med invitasjoner til å være med hjem og besøk fra andre - men spillereglene er jo annerledes på skolen.

 

Det verste er føleksen av skuffelse jeg kjenner på - tenk å være skuffet over barnet sitt, hun som har SÅ mange gode kvaliteter, og som ikke en gang er fylt fem. Jeg håper jeg vil klare å støtte henne i å føle at hun er gull verd akkurat som hun er. Jeg er jo egentlig en person som elsker det fargerike, men jeg takler det helt elendig når hun får disse intense "raptusene" sine..

 

Anonymous poster hash: 8646b...016

 

 

Barnet mitt på 7 er prikk likt! Noen ganger kan det være veldig sjarmerende i settingen, andre ganger heller pinlig og upassende i situasjonen.... Det har gått veldig fint på skolen her, og kanskje nettopp fordi hun er ekstra varm, inkluderende og imøtekommende har hun fått mange gode venner og er godt likt.

Har likevel vært obs på å si til henne at ikke alle voksne er like snille, selv om de kan se slik ut utenpå, og at hun aldri må bli med noen voksne hun ikke kjenner noe sted.

Leste et sted at slik nærgåenhet kan være et tegn på manglende tilknytning til mor og far grunnet svært mange ulike barnepassere i tidlig alder, men dersom det ikke er noe annet som tyder på det slik du skriver, og du vet at ikke dette har vært tilfellet- så ville jeg bare ha sett på oppførselen som et utslag av normal, individuell variasjon .

 

Anonymous poster hash: 81f8f...9ed

[Anonym bruker]

Og vær stolt! Det høres det ut som om du har all grunn til .

Datteren din høres både følsom og robust ut, er nysgjerrig og er ikke sjenert eller redd for avvisning- det er gode egenskaper å ta med seg !

Anonymous poster hash: 81f8f...9ed

[Anonym bruker]

Så fine svar

 

Jeg skal forsøke å slappemer av. Det er jo jeg som gjør situasjonen vanskelig ved å bryte inn og fjerne henne fra situasjonen. Det virker sikkert helt merkelig, og kan sikkert få henne til å føle seg usikker.

 

Vi har ikke hatt mange barnepassere opp gjennom, og jeg tror vi har eg veldig tett og nært forhold. Vi leser mye sammen, har fine samtaler og jeg passer på å fortelle henne hvor flott hun er og hvor glad jeg er i henne. Men så er det vel helt sikkert ting jeg må bli bedre på for å bygge opp en indre selvtillit hos henne.

 

Jeg har allerede tatt praten med henne om voksne som ikke er så snille. Hun har blitt mer reservert, men det er akkurat som om at hun av og til får en indre eksplosjon av sosialt behov som hun ikke klarer å stoppe

 

HI

 

 

 

Anonymous poster hash: 8646b...016

[tuss2011]

Du virker som et fint og varmt menneske, Tuss

 

Og jeg er sikker på at du har bein i nesa til å hjelpe barnet/barna dine til å bli sterke og trygge

 

Jeg har nok fått mobbingen tilbake som et spark i bakhodet.. Fra gymnaset av var jeg etter mange års mobbing blant de "populære" om man kan si det slik. Det er jo først da personlig egenhet blir verdsatt Så i dag er jeg ei dame med mange venner og er ansett for å være svært selvsikker og sosial. Men når datteren min nå skaper enkelte skråblikk, fra dem som har alt på stell, er jeg plutselig den lille, skamfulle jenta igjen som hatet å være annerledes.. Så det er jo meg selv eg må jobbe med.

 

Jeg, som trodde jeg hadde kommet over mobbingen har i alle fall mer enn før skjønt at mobbing ødelegger or livet..

 

HI

 

Anonymous poster hash: 8646b...016

Vel, jeg håper jeg er det I min oppvekst var jeg med på alt, jeg styra og stella med unge som gamle og fikk prøve meg selv og lærte mestring veldig fort. Fra jeg var tre var mamma alene med meg og jeg må si hun har vært enestående. Tingene hun har lært meg og latt meg delta på har gjort at jeg er blitt trygg på min egen styrke og mine kvaliteter. Jeg håper jeg klarer å gi det videre til min lille på to år og nurket i magen

[Anonym bruker]

Ingen av de som har svart som har studert utviklingspsykologi ser jeg...

 

Anonymous poster hash: be0f9...bf2

[Mamma_til_2]

jeg kan forsikre deg om at jenta de er helt normal, mi er slik hun og, men det roer seg etter skolen starter, som styrer i bhg sa når vi hadde samtale for skolestart  "jenta de er så super og det er flott at hun er sosial og spør om alt, ikke bekymre deg for henne"

 

Det er litt ekkelt for oss som foreldre, men det jeg gjorde var at jeg satte meg ned og forklarte henne med ord som hun forsto at hun må være forsiktig og ikke prate med fremmede og om biler etc stopper og prater til henne må hun bare gå/ løpe hjem! det ble bedre etter den samtalen og nå er det nesten helt bra

[tuss2011]

Ingen av de som har svart som har studert utviklingspsykologi ser jeg...

 

Anonymous poster hash: be0f9...bf2

Men da antar jeg du kan opplyse oss? ;-)

[Anonym bruker]

Jenta mi er snart fem. Hun er morsom, smart og sosial, og får raskt nye venner.

 

Men hun er til tider fryktelig intens. Kan gå bort til fremmede og virkelig egle seg innpå. Jeg må av og til fysisk dra henne bort. Det skjer sjeldnere enn før, men fortsatt skjer det.. Akkurat som om hun blir helt manisk på kontakt med andre. Jeg merker at jeg blir flau og lei meg av dette, og jeg er bekymret for at det faktisk er noe som ikke stemmer med oppførselen hennes.

 

Hun får veldig mye oppmerksomhet fra venner og familie, så det er ikke det at hun hungrer etter det fordi hun ikke får det hjemme.

 

Jeg kommer fra en slik episode nå, og føler meg helt maktesløs.

 

Noen med like erfaringer? Eller med synspunkter?

 

Anonymous poster hash: 8646b...016

Sånn kan sønnen min også være. Fryktelig sosial. Så "ille" at de tok det opp fra BHG om at vi måtte snakke med han om dette. Husker ikke ordrett hva de sa. Det var i fjor da, har ikke hørt noen "klager" om dette i år. selv om jeg fortsatt syns han kan være litt for sosial, men igjen så er jeg også veldig sjenert. så jeg blir vel litt flau på hans vegne. Jeg vil ikke smitte min reserverte personlighet over på han, da jeg misunner utadvente personer:) Men kan nok være greit å sette litt grenser, hvert fall etterhvert..?

 

Anonymous poster hash: 15abc...b96

[Anonym bruker]

Det er ikke normalt for ett barn på snart 5 år å være så intens som du beskriver. Jeg vil ikke kalle det å være sosial som flere her gjør, men heller en forsinket utvikling av sosial kompetanse. Når de går siste året i barnehagen er det normalt at de har en relativ stor forståelse av de sosiale kodene som gjelder og at de leser andre godt nok til å kunne respektere andres intimgrenser.

 

Jeg ville tatt det opp med pedagogisk leder og hørt hva hun tenker om saken.

 

Anonymous poster hash: 78e8e...f99

[beibilykke]

Nå vet du kanskje ikke graden av intenshet når dere ikke er tilstedet heller?! Jeg kom bare til å tenke over en observasjon jeg gjorde når jeg hentet 4åringen min i bhg forleden.. :

 

En jente på 4 år snart 5 var veldig intens ovenfor et annet barn sin pappa. Dette barnet er kinesisk og faren snakker ikke godt norsk, er ikke Å lenge siden dette barnet begynte i bhg så denne jenta jeg snakker om kjenner altså da ikke faren til denne kinesiske jenta. Vel, faren kom og denne jenta løp bort sammen med datteren altså kineserjenta og begynte å tulleslå på pappaen, den intense slo/tok han på tissen og han var meget ukomfortabel og prøvde å ta armene hennes vekk og skulle gå. Da begynte hun å slå han i rygg/rumpa. Han gikl inn for å hente tinga til dattra si og begge jentene fulgte etter. Da de kom ut igjen LEIDE den intensejenta pappaen til kineserjenta og skulle da ballansere bort etter stokker osv mens datteren da ble gående litt sånn på siden. Hun fulgte etter far og datter helt til porten!

 

Det jeg så syns jeg bare var helt SYKT rett og slett.alt for intenst fra denne henta.hun er også veldig intens om vi treffes i garderoben og begynner å mase å er veldi "PÅ".. jeg syns det er creepy rett og slett. finnes ikke noe skjønt over det med en så stor unge.

 

Jeg ville tatt en prat med pedleder jeg, og hvertfall kartlagt oppførselen hennes ovenfor andre voksne når dere ikke er tilstede! Og jeg ville seriøst prata med ungen og si man maser ikke i vei med fremmede etc å prøve å komme litt i forkant av en slil situasjon om du ser det oppstår noe.

[Hun med alle ungene]

Er nok ikke noe galt med henne

[Anonym bruker]

Jeg har også vært bekymret for sen utvikling av sosial kompetanse, som noen nevnte. Jeg håper at dersom det er tilfelle, at det er noe som kan rette seg.

 

Jeg vet ikke hvor intens hun er når vi ike er tilstede. Men vi har veldig god kontakt med andre foreldre i bhg. De sier at hun møter dem med et smil og snakker med dem, men beskriver henne som ei herlig og morsom jente.

Når hun er med andre hjem får vi tilbakemelding på at det er kjekt å ha besøk av henne og at hun er veldig høflig.

 

I dag var vi på et teaterstykke av typen der barn blir invitert opp på scenen - og igjen var hun oppe på gulvet som " stjerne" i showet. Jeg syns det var morsomt, men samtidig føles det litt flaut når hun er i ferd med å overta showet. Hun satte seg heldigvis ned uten noe mer om og men når opptredenen var iver

 

Jeg kjenner bare på at det av og til hadde vært deilig med litt lavere profil Heldigvis er hn i mange situasjoner langt mer reservert enn tidligere.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 8646b...016

[Anonym bruker]

Ingen av de som har svart som har studert utviklingspsykologi ser jeg...

 

Anonymous poster hash: be0f9...bf2

 

Jo, jeg har svart henne, og jeg har nettopp studert dette (blant annet). Hvorfor i alle dager trekker du den konklusjonen?

 

Anonymous poster hash: 81f8f...9ed

[Anonym bruker]

 

Ingen av de som har svart som har studert utviklingspsykologi ser jeg...

 

Anonymous poster hash: be0f9...bf2

Men da antar jeg du kan opplyse oss? ;-)

 

 

Jeg har svart. Og jeg har studert nettopp dette ved universitetet, i tillegg til noe annet.

 

Anonymous poster hash: 81f8f...9ed