Hadde dere reagert på dette om det var dees mann?

[Anonym bruker]

Mannen hadde med barnet vårt på 8 år til syden i høstferien alene sammen med sine foreldre, da jeg jobbet. Veldig fint, de har vært en uke på ferie i sommer alene også. Jeg har også med sønnen vår alene flere ganger. Vi er stadig på farten.

 

MEN, nå har ikke mannen vært EN ettermiddag og tidlig kveld hjemme sammen med oss siden.

Jeg er alltid alene om alt ansvar. Mannen flyr ute hver dag på trening, kamper, cafebesøk med kompiser osv,

Hver dag må jeg handle og ta alt av ansvar for mat, lekser osv, jeg lager all middag etc.

 

Jeg ELSKER å tilbringe tid med barnet mitt, men føler meg ensom.

 

Vurderer sterkt om dette er noe jeg orker. Han er enormt egoistisk, og jeg føler det er unødvendig at dersom jeg skal ut en kveld før barnet våt e lagt må jeg fortelle han at han må dusje i dag osv.

Om jeg sender han i butikken kommer han hjem med 4 av 7 ting. Men, selvsagt kjøpt ekstra ting til seg selv og glemt alt jeg virkelog liker.

 

Er så ensom og lei.

Anonymous poster hash: 82b95...95f

[Anonym bruker]

Hvordan hadde dere reagert? Er dette nomalt??

 

Om jeg sier til han så svarer han bare: Men jeg har ingen planer i morra. Så kommer i mora og han gjør noe eller det holder en dag.

 

HI

Anonymous poster hash: 82b95...95f

[Den perfekte mor, påan igjen]

Høres vel helst ut at du har to barn, dette hadde jeg ikke giddet. Mannen får være med å ta ansvar.

[Anonym bruker]

Takk. Flere??

Anonymous poster hash: 82b95...95f

[Anonym bruker]

Vær voksen og snakk med hverandre! Ikke skriv det du føler her, si det til han!

Anonymous poster hash: 34c82...cfe

[Anonym bruker]

Skriver på ipad, kanskje derfor jeg fremstår lite voksen og reflektert, men selvsagt har jeg forsøkt å snakke med ham om dette uten hell. I mange år.

Men, det er tydelig mer morro å trampe på tredemølla enn å være med oss.

Anonymous poster hash: 82b95...95f

[Anonym bruker]

Møtt en annen?

Anonymous poster hash: 1ce77...427

[Anne Victoria]

Er det slik HVER dag? Hvordan har det vært denne uka feks?

[Anonym bruker]

Gi han kniven på strupen og forklar han at dette godtar du ikke lengre. Han må skjerpe seg ellers stikker du. Han virker umoden og egoistrisk. Mulig at han innser hva han kan gå glipp av dersom han skjønner alvoret.

 

Men jeg er alltid for å gi mennesker en sjanse. Ta en real prat og få hans synspunkter på hvilke forventninger han har til deg og til seg selv. Håper han har vett nok til å kunne snakke om noe slikt og komme med innspill.

Anonymous poster hash: 61f67...677

[Anonym bruker]

Har dere vært lenge sammen? Er dere gifte? Ønsket han barn eller var det ikke planlagt? Hvordan er deres forhold? 

Anonymous poster hash: 61f67...677

[Anonym bruker]

De var jo bortreist i uke 42, og hver dag siden har han vært på noe.

Men, han er fotballtrener og er ALLTID med på treninger, og elsker banet sitt over alt på jord.

Vi har krevende jobber begge to, men jeg pioriterer aldri noe over mitt barn.

Anonymous poster hash: 82b95...95f

[Anonym bruker]

Ja, ønsket barn. Vært sammen i 11 år. Han har alltid vært slik.

Anonymous poster hash: 82b95...95f

[Anonym bruker]

 

De var jo bortreist i uke 42, og hver dag siden har han vært på noe.

Men, han er fotballtrener og er ALLTID med på treninger, og elsker banet sitt over alt på jord.

Vi har krevende jobber begge to, men jeg pioriterer aldri noe over mitt barn.

 

Anonymous poster hash: 82b95...95f

 

du er klar over at vi er i uke 43? hehe

 

Anonymous poster hash: 34c82...cfe

[Anonym bruker]

Jeg tilrettelegger god middag hver dag, levende lys, koselige årstidsadekvate opplevelser med barnet vårt, jeg står for alt det oganisatoriske rundt familielivet. Har alltid koll på allting.

Begynner å bli sliten og lei av og være alene om dette.

Anonymous poster hash: 82b95...95f

[Anonym bruker]

Beklager, skrev feil.

De var hjemme 3 oktober.

Anonymous poster hash: 82b95...95f

[Anne Victoria]

Hm, du høres ut som en supermamma! Kanskje han blir redd for å "gå inn på din arena"? Kanskje du burde overlate sønnen din til sin far noen dager uten å gi ham noen instrukser, bare la ham ordne opp selv? Ikke ta det feil opp, bare en tanke!

[Anonym bruker]

Mannen min var sånn i vår sønns første leveår. Etter mye diskusjoner og lovnader om forbedring uten resultat satte jeg til slutt  foten kraftig ned. Om han ikke prioriterte familien og holdt seg mye mer hjemme var det slutt. Han skjerpet seg voldsomt og har i årene etter vært verdens beste familiemann. He he, nesten for godt til å være sant, men det er det. Jeg kastet han ut et par dager da, så da våknet han.

Anonymous poster hash: b7243...96b

[Anonym bruker]

Vi har snakket litt sammen nå, og han var heldigvis ydmyk og sp hva jeg mente, og ba hederlig om unnskyldning, så da håper vi på en bedring i fremtiden:)

Litt sliten i kveld og følte det toppet seg litt:)

 

Takk for at dere tok dere tiden:)

Anonymous poster hash: 82b95...95f