Sykmeldt fordi man er "trøtt og slapp"?

[Anonym bruker]

Leste på TV2.no at flere og flere er hjemme fra jobb pga trltthet og slapphet.

 

Hva syns dere om det?

 

Jeg kjenner jeg blir litt irritert - mener en del av dette vitner om lav arbeidsmoral.

 

Anonymous poster hash: 61a7b...633

[☆☆☆]

Mi erfaring er at ein i alle fall ikkje blir mindre trøtt og slapp av å traske heime..

[Anonym bruker]

Jeg er faktisk hjemme akkurat nå 3 dager på grunn av det. Jeg har gått på en skikkelig smell før, og vært sykemeldt over lang tid. Nå kjenner jeg signalene veldig godt, og vet hva jeg tåler og ikke. Ved å være borte fra jobb 2- 3 dager vet jeg at jeg kan unngå å bli langtidssykemeldt. Det tjener alle parter på.

 

Dette avhenger også litt av type jobb man har. Jeg er lærer, og når man blir irritabel og ukonsentrert, går det fort ut over ungene.

Anonymous poster hash: 1ce48...3a1

[Anonym bruker]

Det finnes ulike grader av trøtt og slapp. Er man litt ekstra sliten, men klarer å fungere i hverdagen, så er jeg enig i at man bør holde ut. Noen ganger er man så gjennomsliten at det ikke er mulig å fungere på jobb, eller ikke i full jobb. Jeg har selv hatt det sånn, det viste seg å være kraftig jernmangel. Symptomene var like fullt trøtt og slapp, og det tok tid å komme helt på beina igjen. Jeg tror at dette i noen tilfeller er gyldig grunn til sykmelding, og at legen som sykmelder vurderer nøye om det er behov og prøver å finne ut hva som er bakenforliggende grunn for symptomene.

 

Anonymous poster hash: c3a85...399

[Den perfekte mor, påan igjen]

trøtthet og slapphet er jo absolutt tungt, men jeg kan ikke se at en sykemelding kan være en løsning. Man må vel heller finne ut hvorfor man er trøtt og slapp, og gjøre noen valg og prioriteringer selv. Hva tapper energien? Er det et dårlig samliv? For høye krav til seg selv? Er du dårlig til å prioritere, og føler du må delta på alt?

 

Det er viktig å prioritere. Mange nå for tiden klager på tidsklemma, den mener jeg at du velger å være i selv. Du må selv prioritere hva du kan delta på, og hvor mye. Det er ingen som klarer å være både i full jobb, ha plettfritt hus, følge opp barna på 15 ulike fritidsaktiviteter, være sosial med venner, hjelpe gamle foreldre, ha hytte på fjellet, reise til syden to ganger i året, være en god elsker/partner, føle seg uthvilt osv. Alle kan klare deler av det, men ingen klarer alt uten å ha realistiske krav til hva som er godt nok istedet for perfekt.

[Anonym bruker]

trøtthet og slapphet er jo absolutt tungt, men jeg kan ikke se at en sykemelding kan være en løsning. Man må vel heller finne ut hvorfor man er trøtt og slapp, og gjøre noen valg og prioriteringer selv. Hva tapper energien? Er det et dårlig samliv? For høye krav til seg selv? Er du dårlig til å prioritere, og føler du må delta på alt?

 

Det er viktig å prioritere. Mange nå for tiden klager på tidsklemma, den mener jeg at du velger å være i selv. Du må selv prioritere hva du kan delta på, og hvor mye. Det er ingen som klarer å være både i full jobb, ha plettfritt hus, følge opp barna på 15 ulike fritidsaktiviteter, være sosial med venner, hjelpe gamle foreldre, ha hytte på fjellet, reise til syden to ganger i året, være en god elsker/partner, føle seg uthvilt osv. Alle kan klare deler av det, men ingen klarer alt uten å ha realistiske krav til hva som er godt nok istedet for perfekt.

 

Man kan ha påkjenninger i livet utenom jobb og forpliktelser, som ikke er mulig å prioritere vekk. Noen ganger er det eneste man kan prioritere ned en periode jobben. Da er jobben å bruke energien på å komme seg igjennom det som er den store påkjenningen. 

 

Anonymous poster hash: f9f5e...96f

[Anonym bruker]

Det finnes ulike grader av trøtt og slapp. Er man litt ekstra sliten, men klarer å fungere i hverdagen, så er jeg enig i at man bør holde ut. Noen ganger er man så gjennomsliten at det ikke er mulig å fungere på jobb, eller ikke i full jobb. Jeg har selv hatt det sånn, det viste seg å være kraftig jernmangel. Symptomene var like fullt trøtt og slapp, og det tok tid å komme helt på beina igjen. Jeg tror at dette i noen tilfeller er gyldig grunn til sykmelding, og at legen som sykmelder vurderer nøye om det er behov og prøver å finne ut hva som er bakenforliggende grunn for symptomene.

 

Anonymous poster hash: c3a85...399

 

Men i ditt tilfelle var det jo alvorlig jernmangle som var "sykdommen".

Og du #3 - hva var årsaken til at du var trøt og slapp? Er du ute i frisk luft hver dag, får du minst 30 minutters mosjon med økt puls, spiser du sunt?

Sånne ting har jo også mye å si.

 

Jeg sier ikke at dette ALLTID skyldes dårlig arbeidsmoral - det fins såklart folk som med god grunn bør holde seg  hjemme med en slik "diagnose", men jeg mener sånn generelt at det vitner om at vi gir oss for lett. Mange mangler stå på-vilje, og velger å slappe av hjemme når det går litt ekstra trått i hverdagen.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 30621...043

[Anonym bruker]

Det kommer vel an på hva slags jobb man har og hvor trøtt og slapp man er. Jeg har ikke for vane å dømme noen ut fra så lite informasjon.

Anonymous poster hash: 2750a...998

[Sommerfeeling]

Utbrent heter det.

Jeg har vært der. Når man er så trøtt at man ikke en gang orker å slå på tven, Når alle krefter går med til å være mamma, da er det lov å være sykemeldt.

 

De månedene med sykemelding var helt avgjørende for at jeg skulle komme meg på beina. Så får folj heller synes at jeg er lat.

[Anonym bruker]

Jeg er faktisk hjemme akkurat nå 3 dager på grunn av det. Jeg har gått på en skikkelig smell før, og vært sykemeldt over lang tid. Nå kjenner jeg signalene veldig godt, og vet hva jeg tåler og ikke. Ved å være borte fra jobb 2- 3 dager vet jeg at jeg kan unngå å bli langtidssykemeldt. Det tjener alle parter på. Dette avhenger også litt av type jobb man har. Jeg er lærer, og når man blir irritabel og ukonsentrert, går det fort ut over ungene. Anonymous poster hash: 1ce48...3a1

Du bruker vel da egenmelding på slikt kortidsfravær?

 

Anonymous poster hash: d1dca...3f9

[Den perfekte mor, påan igjen]

 

trøtthet og slapphet er jo absolutt tungt, men jeg kan ikke se at en sykemelding kan være en løsning. Man må vel heller finne ut hvorfor man er trøtt og slapp, og gjøre noen valg og prioriteringer selv. Hva tapper energien? Er det et dårlig samliv? For høye krav til seg selv? Er du dårlig til å prioritere, og føler du må delta på alt?

 

Det er viktig å prioritere. Mange nå for tiden klager på tidsklemma, den mener jeg at du velger å være i selv. Du må selv prioritere hva du kan delta på, og hvor mye. Det er ingen som klarer å være både i full jobb, ha plettfritt hus, følge opp barna på 15 ulike fritidsaktiviteter, være sosial med venner, hjelpe gamle foreldre, ha hytte på fjellet, reise til syden to ganger i året, være en god elsker/partner, føle seg uthvilt osv. Alle kan klare deler av det, men ingen klarer alt uten å ha realistiske krav til hva som er godt nok istedet for perfekt.

 

Man kan ha påkjenninger i livet utenom jobb og forpliktelser, som ikke er mulig å prioritere vekk. Noen ganger er det eneste man kan prioritere ned en periode jobben. Da er jobben å bruke energien på å komme seg igjennom det som er den store påkjenningen. 

 

Anonymous poster hash: f9f5e...96f

 

men da er det vel de påkjenningene som gjør at man trenger en sykemelding, ikke generell trøtthet og slapphet? Man kan oppleve ting som er tungt og vanskelig, og av den grunn trenge sykemelding, men da går det vel på psykisk/ mental helse.

 

Dersom man bare føler seg trøtt og slapp uten noen åpenbar grunn bør man tenke gjennom livssituasjonen sin og se om man kan gjøre noe. 

 

Ofte følger de nevnte symptomene med en depresjon, og da hjelper det ikke stort å bli sykemeldt for å sitte hjemme og se på tv mens man spiser usunt.

[Anonym bruker]

Det er jo en ganske unyansert sak det der da. Når man går til legen fordi man opplever seg selv som så redusert at man ikke mestrer jobben sin, så kan legen skrive ut sykmelding på "trøtt og slapp"-grunnlag før en mer spesifisert diagnose avdekkes etter undersøkelser. Noen har sykdommer som det er vanskelig å stille diagnose på, det kan ta år før pasienten får noen svar på hva som feiler dem, som med ME blant annet. 

 

Selv ble jeg sykmeldt en gang med denne forklaringen de første to ukene, før prøvene og andre fakta kom på bordet. Da sto det brått noe annet på sykemeldingen de neste ukene før jeg klarte å komme tilbake til arbeid. 

 

Sykdommer som ikke skyldes forkjølelse eller brukne bein, har nemlig en tendens til å dukke opp i "trøtt og slapp" form først av alt. Noen influensatyper blant annet gir ikke andre symptomer enn totalt utslåtthet. Men kun det å gå etter så kan ikke legen stille diagnose, og bør ha tillit nok til pasienten til å gi det anledning til å hvile og komme seg igjen. Å kjempe seg på jobb i en slik tilstand, noe som kan forverre helse og livssituasjon, er unødvendig når man bor i Norge, hvor sykmeldinger faktisk kan gis som et forebyggende tiltak.

Anonymous poster hash: 0953e...fe2

[Den perfekte mor, påan igjen]

 

Det er jo en ganske unyansert sak det der da. Når man går til legen fordi man opplever seg selv som så redusert at man ikke mestrer jobben sin, så kan legen skrive ut sykmelding på "trøtt og slapp"-grunnlag før en mer spesifisert diagnose avdekkes etter undersøkelser. Noen har sykdommer som det er vanskelig å stille diagnose på, det kan ta år før pasienten får noen svar på hva som feiler dem, som med ME blant annet. 

 

Selv ble jeg sykmeldt en gang med denne forklaringen de første to ukene, før prøvene og andre fakta kom på bordet. Da sto det brått noe annet på sykemeldingen de neste ukene før jeg klarte å komme tilbake til arbeid. 

 

Sykdommer som ikke skyldes forkjølelse eller brukne bein, har nemlig en tendens til å dukke opp i "trøtt og slapp" form først av alt. Noen influensatyper blant annet gir ikke andre symptomer enn totalt utslåtthet. Men kun det å gå etter så kan ikke legen stille diagnose, og bør ha tillit nok til pasienten til å gi det anledning til å hvile og komme seg igjen. Å kjempe seg på jobb i en slik tilstand, noe som kan forverre helse og livssituasjon, er unødvendig når man bor i Norge, hvor sykmeldinger faktisk kan gis som et forebyggende tiltak.

 

Anonymous poster hash: 0953e...fe2

 

Men her er det snakk om langtidssykmeldinger, ikke et par uker for å komme seg og stille diagnose...

 

Og på tolv år har denne "diagnosen" økt med 70%

[Anonym bruker]

 

 

Det er jo en ganske unyansert sak det der da. Når man går til legen fordi man opplever seg selv som så redusert at man ikke mestrer jobben sin, så kan legen skrive ut sykmelding på "trøtt og slapp"-grunnlag før en mer spesifisert diagnose avdekkes etter undersøkelser. Noen har sykdommer som det er vanskelig å stille diagnose på, det kan ta år før pasienten får noen svar på hva som feiler dem, som med ME blant annet. 

 

Selv ble jeg sykmeldt en gang med denne forklaringen de første to ukene, før prøvene og andre fakta kom på bordet. Da sto det brått noe annet på sykemeldingen de neste ukene før jeg klarte å komme tilbake til arbeid. 

 

Sykdommer som ikke skyldes forkjølelse eller brukne bein, har nemlig en tendens til å dukke opp i "trøtt og slapp" form først av alt. Noen influensatyper blant annet gir ikke andre symptomer enn totalt utslåtthet. Men kun det å gå etter så kan ikke legen stille diagnose, og bør ha tillit nok til pasienten til å gi det anledning til å hvile og komme seg igjen. Å kjempe seg på jobb i en slik tilstand, noe som kan forverre helse og livssituasjon, er unødvendig når man bor i Norge, hvor sykmeldinger faktisk kan gis som et forebyggende tiltak.

 

Anonymous poster hash: 0953e...fe2

 

Men her er det snakk om langtidssykmeldinger, ikke et par uker for å komme seg og stille diagnose...

 

Og på tolv år har denne "diagnosen" økt med 70%

 

 

Jeg uthever følgende: "Noen har sykdommer som det er vanskelig å stille diagnose på, det kan ta år før pasienten får noen svar på hva som feiler dem, som med ME blant annet." 

 

Anonymous poster hash: 0953e...fe2

[Anonym bruker]

Det er ikke til å skyve under en stol at denne "diagnosen" gjelder en del sykemeldinger der folk driter i helsa (-spiser drittmat, sitter foran tven ble dagen og ikke har trent siden ungdomsskolen), og blir da naturligvis trøtt og slapp pga livsstilen.

En slags "NAV"-er som jobber litt innimellom sykemeldingene.

 

Anonymous poster hash: dc5dc...522

[Anonym bruker]

 

 

Det er jo en ganske unyansert sak det der da. Når man går til legen fordi man opplever seg selv som så redusert at man ikke mestrer jobben sin, så kan legen skrive ut sykmelding på "trøtt og slapp"-grunnlag før en mer spesifisert diagnose avdekkes etter undersøkelser. Noen har sykdommer som det er vanskelig å stille diagnose på, det kan ta år før pasienten får noen svar på hva som feiler dem, som med ME blant annet. 

 

Selv ble jeg sykmeldt en gang med denne forklaringen de første to ukene, før prøvene og andre fakta kom på bordet. Da sto det brått noe annet på sykemeldingen de neste ukene før jeg klarte å komme tilbake til arbeid. 

 

Sykdommer som ikke skyldes forkjølelse eller brukne bein, har nemlig en tendens til å dukke opp i "trøtt og slapp" form først av alt. Noen influensatyper blant annet gir ikke andre symptomer enn totalt utslåtthet. Men kun det å gå etter så kan ikke legen stille diagnose, og bør ha tillit nok til pasienten til å gi det anledning til å hvile og komme seg igjen. Å kjempe seg på jobb i en slik tilstand, noe som kan forverre helse og livssituasjon, er unødvendig når man bor i Norge, hvor sykmeldinger faktisk kan gis som et forebyggende tiltak.

 

Anonymous poster hash: 0953e...fe2

 

Men her er det snakk om langtidssykmeldinger, ikke et par uker for å komme seg og stille diagnose...

 

Og på tolv år har denne "diagnosen" økt med 70%

 

 

I tillegg så mistenker jeg at årsaken til at denne "diagnosen" har økt så mye er på grunn av datasystemet legene bruker nå, hvor de får opp valg de må bruke på sykmeldingen. Før måtte legen formulere årsak på en annen måte, mens det sikkert nå er lettere å ta i bruk de valgene som allerede ligger i systemet. Jeg vil tro at legene før formulerte "trøtt og slapp" med andre ord og beskrivelser som så litt bedre ut på papiret. Et annet valg de får opp er "depresjonslignende symptomer", eller noe lignende. Jeg tror mange pasienter setter seg på bakbeina over denne formuleringen når de ikke opplever utfordringene sine som psykiske. Kanskje?

 

Anonymous poster hash: 0953e...fe2

[Anonym bruker]

Det er ikke til å skyve under en stol at denne "diagnosen" gjelder en del sykemeldinger der folk driter i helsa (-spiser drittmat, sitter foran tven ble dagen og ikke har trent siden ungdomsskolen), og blir da naturligvis trøtt og slapp pga livsstilen.

En slags "NAV"-er som jobber litt innimellom sykemeldingene.

 

Anonymous poster hash: dc5dc...522

 

Det er nok mange av dem som heller burde hatt forklaringen "depresjonslignende symptomer" på sykmeldingen...

 

Anonymous poster hash: 0953e...fe2

[Den perfekte mor, påan igjen]

 

 

 

Det er jo en ganske unyansert sak det der da. Når man går til legen fordi man opplever seg selv som så redusert at man ikke mestrer jobben sin, så kan legen skrive ut sykmelding på "trøtt og slapp"-grunnlag før en mer spesifisert diagnose avdekkes etter undersøkelser. Noen har sykdommer som det er vanskelig å stille diagnose på, det kan ta år før pasienten får noen svar på hva som feiler dem, som med ME blant annet. 

 

Selv ble jeg sykmeldt en gang med denne forklaringen de første to ukene, før prøvene og andre fakta kom på bordet. Da sto det brått noe annet på sykemeldingen de neste ukene før jeg klarte å komme tilbake til arbeid. 

 

Sykdommer som ikke skyldes forkjølelse eller brukne bein, har nemlig en tendens til å dukke opp i "trøtt og slapp" form først av alt. Noen influensatyper blant annet gir ikke andre symptomer enn totalt utslåtthet. Men kun det å gå etter så kan ikke legen stille diagnose, og bør ha tillit nok til pasienten til å gi det anledning til å hvile og komme seg igjen. Å kjempe seg på jobb i en slik tilstand, noe som kan forverre helse og livssituasjon, er unødvendig når man bor i Norge, hvor sykmeldinger faktisk kan gis som et forebyggende tiltak.

 

Anonymous poster hash: 0953e...fe2

 

Men her er det snakk om langtidssykmeldinger, ikke et par uker for å komme seg og stille diagnose...

 

Og på tolv år har denne "diagnosen" økt med 70%

 

 

Jeg uthever følgende: "Noen har sykdommer som det er vanskelig å stille diagnose på, det kan ta år før pasienten får noen svar på hva som feiler dem, som med ME blant annet." 

 

Anonymous poster hash: 0953e...fe2

 

Mener du at du finner en økning på 70% som naturlig? Jeg er helt med på tankegangen din, men den forklarer på ingen måte de høye tallene.

[Anonym bruker]

 

Mener du at du finner en økning på 70% som naturlig? Jeg er helt med på tankegangen din, men den forklarer på ingen måte de høye tallene.

 

 

Skrev noe mer over her om andre mistanker jeg har om saken. Men at det er en naturlig økning, nei, det er det ikke, og det tror jeg heller skyldes press fra samfunnet. Hele tiden et konstant krav om å være "på", aktiv, sosialt tilgjengelig, engasjert, pliktoppfyllende, intelligent utforskende og alltid smilende, alltid oppdatert på nyhetsfronten, osv. Det er ikke en naturlig tilstand for majoriteten av verdens befolkning. Ikke rart vi blir slitne og trøtte.

 

Anonymous poster hash: 0953e...fe2

[Anonym bruker]

Slapphet og trøtthet har alltid en bakenforliggende årsak, enten det er jernmangel eller langvarige påkjenninger som feks. en ektefelle med kronisk sykdom, skilsmisse etc. 

 

Man trenger faktisk ikke være deprimert selv om man er utbrent eller utslitt. Imidlertid kan en raskt bli det, om kroppen og sinnet ikke får en time-out. Og en sykemelding bør ikke bety at man sitter hjemme foran tv\en og stapper i seg godis. Her bør legen følge opp tett og stille krav om at sykemeldingen brukes mest mulig konstruktivt.

 

Det du snakker om er vel heller ren og skjær latskap? 

Anonymous poster hash: f9f5e...96f

[Anonym bruker]

Blir en sykemeldt av det så er en nok ekstremt trøtt og slapp. De som ikke har hatt det slik kan ikke forestille seg graden av det. Det er nok også en del andre symptomer, og utbrenthet er nok en ganske langvarig variant av dette.

Anonymous poster hash: 883bf...814

[Anonym bruker]

Det er ikke til å skyve under en stol at denne "diagnosen" gjelder en del sykemeldinger der folk driter i helsa (-spiser drittmat, sitter foran tven ble dagen og ikke har trent siden ungdomsskolen), og blir da naturligvis trøtt og slapp pga livsstilen.

En slags "NAV"-er som jobber litt innimellom sykemeldingene.

 

Anonymous poster hash: dc5dc...522

 

For noe tull.

 

Anonymous poster hash: 883bf...814

[Den perfekte mor, påan igjen]

 

 

Skrev noe mer over her om andre mistanker jeg har om saken. Men at det er en naturlig økning, nei, det er det ikke, og det tror jeg heller skyldes press fra samfunnet. Hele tiden et konstant krav om å være "på", aktiv, sosialt tilgjengelig, engasjert, pliktoppfyllende, intelligent utforskende og alltid smilende, alltid oppdatert på nyhetsfronten, osv. Det er ikke en naturlig tilstand for majoriteten av verdens befolkning. Ikke rart vi blir slitne og trøtte.

 

Anonymous poster hash: 0953e...fe2

 

Men er det egentlig et krav fra samfunnet? Eller er det et krav mange stiller til seg selv fordi vi tror at samfunnet krever det?

 

Det er lett å se at den klarer det, og den klarer det, da bør jo jeg også klare begge deler, selv om det man sammenligner med er to forskjellige personer. Følte jeg forklarte meg litt dårlig nå, men håper du skjønner hva jeg mener.

 

Vi må gå i oss selv, og finne ut hva som er viktig for oss. Og prioritere det, og prioritere bort det andre. Ofte streber vi alltid etter å bli litt bedre, og klare litt mer. Men vi er gode nok!

[Elsker livet]

 

 

 

Skrev noe mer over her om andre mistanker jeg har om saken. Men at det er en naturlig økning, nei, det er det ikke, og det tror jeg heller skyldes press fra samfunnet. Hele tiden et konstant krav om å være "på", aktiv, sosialt tilgjengelig, engasjert, pliktoppfyllende, intelligent utforskende og alltid smilende, alltid oppdatert på nyhetsfronten, osv. Det er ikke en naturlig tilstand for majoriteten av verdens befolkning. Ikke rart vi blir slitne og trøtte.

 

Anonymous poster hash: 0953e...fe2

 

Men er det egentlig et krav fra samfunnet? Eller er det et krav mange stiller til seg selv fordi vi tror at samfunnet krever det?

 

Det er lett å se at den klarer det, og den klarer det, da bør jo jeg også klare begge deler, selv om det man sammenligner med er to forskjellige personer. Følte jeg forklarte meg litt dårlig nå, men håper du skjønner hva jeg mener.

 

Vi må gå i oss selv, og finne ut hva som er viktig for oss. Og prioritere det, og prioritere bort det andre. Ofte streber vi alltid etter å bli litt bedre, og klare litt mer. Men vi er gode nok!

 

Jeg vil gjerne si mine tanker rundt dette. Det er ikke krav samfunnet stiller direkte. Vi er ikke opplært til å priorietere og tenke selv. Vi er lært opp til å følge saueflokken. Så skal naboen male huset, skal venner til syden, begynner klassekamerater på turn osv. så hiver "vi" oss med uten å tenke etter om det er noe en har kapasitet og økonomi til. Det virker også som det er en form for status å ha det travelt.

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Skrev noe mer over her om andre mistanker jeg har om saken. Men at det er en naturlig økning, nei, det er det ikke, og det tror jeg heller skyldes press fra samfunnet. Hele tiden et konstant krav om å være "på", aktiv, sosialt tilgjengelig, engasjert, pliktoppfyllende, intelligent utforskende og alltid smilende, alltid oppdatert på nyhetsfronten, osv. Det er ikke en naturlig tilstand for majoriteten av verdens befolkning. Ikke rart vi blir slitne og trøtte.

 

Anonymous poster hash: 0953e...fe2

 

Men er det egentlig et krav fra samfunnet? Eller er det et krav mange stiller til seg selv fordi vi tror at samfunnet krever det?

 

Det er lett å se at den klarer det, og den klarer det, da bør jo jeg også klare begge deler, selv om det man sammenligner med er to forskjellige personer. Følte jeg forklarte meg litt dårlig nå, men håper du skjønner hva jeg mener.

 

Vi må gå i oss selv, og finne ut hva som er viktig for oss. Og prioritere det, og prioritere bort det andre. Ofte streber vi alltid etter å bli litt bedre, og klare litt mer. Men vi er gode nok!

 

Jeg vil gjerne si mine tanker rundt dette. Det er ikke krav samfunnet stiller direkte. Vi er ikke opplært til å priorietere og tenke selv. Vi er lært opp til å følge saueflokken. Så skal naboen male huset, skal venner til syden, begynner klassekamerater på turn osv. så hiver "vi" oss med uten å tenke etter om det er noe en har kapasitet og økonomi til. Det virker også som det er en form for status å ha det travelt.

 

 

Javisst, et samfunn klarer ikke å stille krav alene, men det er hvordan vi håndterer det vi tror er krav. Det blir det samme som med hvordan moteindustrimiljøer stiller krav til sykelig tynne modeller, og så lider vanlig ungdom under disse "kravene" fordi de ikke skjønner at det i hverdagslivet ikke fungerer å være så tynn. Det er bare i gitte situasjoner dette bli oppfattet som positivt, men ungdom klarer ikke å sile ut dette.

 

Vi blir unødvendig preget av alle miljøene samlet, uten å klare å sile ut og prioritere. Ser vi mange nok reklameplakater fra bleieindustrien med smilende freshe mødre med smilende rene barn, så tror underbevisstheten vår at dette er normen, og så skjønner vi ingenting når vi svette og usminkede ser oss i speilet etter å ha skiftet den tredje bæsjebleia på under halvtimen mens vi stresser for å rekke å levere i barnehage før bussen går til jobb. 

 

Og veldig enig med deg 'Elsker livet', en form for status å ha det travelt, men jeg tror også det skyldes behovet for å springe fra noe og til noe annet, for å slippe å gå i dybden på noe. Det er tøft for mange å stoppe og "lukte på rosene", fordi det er mange som har roser det lukter mindre godt av, billedlig sagt.  

 

Anonymous poster hash: 0953e...fe2