Jeg vil ha pappaen min igjen.....*hjertesukk*

[Anonym bruker]

Min far lever, men hadde ikke merka noen forskjell tror jeg..

Han har 4 barn, ett har han ikke kontakt med overhodet, meg...vel...han er bare der....bryr seg ikke.. broren min snakker han også sjeldent med. Mens eldste barnet.....der er han både titt og ofte, har med en pose med "no godt i" hver gang. Hva det er i de posene aner jeg ikke, og det bryr meg heller ikke. Men jeg ser det jo... kommer stadig med overraskende ting, ny kaffetrakter, en flaske vin eller fem, hummer, krabber....you name it...

Sjalu sa du? Ja....men ikke på tingene...jeg vil bare ha min pappa, barna vil ha sin bestefar! Jeg har invitert på middag, kaffe, bare stikk innom pappa sier jeg... men alltid nei, eller mja...kanskje det. Men han kommer aldri.

Alt det her ser jeg på FB...det river innvendig, jeg vil bare ha min pappa.

Jeg kan ikke reise på besøk med tre små barn, han røyker inne, aldri lufting,og tar ikke hensyn.

Jeg orker ikke kommentere på alt som står på nett....de leser sorgen min gjennom mine ord, selv om jeg prøver, virkelig prøver å si "så gøy" "så bra" "kos dere" får bare høre at jeg har ingenting å klage over.... nei, har kanskje ikke det....men jeg vil bare ha min pappa..

 

Et lite hjertesukk fra en datter

 

Anonymous poster hash: 52878...3bf

[Januars lykkeliten]

Uff... Prøvd å spørre han hvorfor?

[Anonym bruker]

Nei...han er ikke den som kan prate om sånn

Alt jeg ønsker er at mine barn skal få bli kjent med sin bestefar....ille bare som mammas pappa, ikke han som gir dem penger...men som en bestefar som har kunnskaper og historier... en de ikke nøler med å gi en klem...sånn som de gjør nå.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 52878...3bf

[Gilette]

Kanskje eldstemann ser forbi de problemene du ser og godtar din far som han er?

 

Nei jeg forsvarer ikke røyking inne.

[Anonym bruker]

Har ikke problemer med at han røyker, det må han bare gjøre..har heller ikke problemer med at han drikker, jeg kan ikke gjøre noe med det likevel. Men han er min pappa, og jeg ønsker pappaen min tilbake....

Hvorfor kan han ikke komme her å spise middag? Trenger ikke sitte i mamge timer. En kopp kaffe en formiddag skader heller ikke.

Alt der her reiser han til eldste å gjør. Enda jeg bor nærmere.

Han kom ikke å besøkte meg da jeg lå på sykehuset med minstejenta. Hun var 6 uker før han så henne. Og da MÅTTE jeg innom han.

Jeg var innlagt med en heftig infeksjon i kroppen, fikk antibiorika intrav...ikke en mld en gang...

Han spør ikke etter ungene, ikke et hvordan har de det?

 

Jeg tar min pappa som han er, har ikke problemer med å se forbi....

 

Anonymous poster hash: 52878...3bf

[Gilette]

Har ikke problemer med at han røyker, det må han bare gjøre..har heller ikke problemer med at han drikker, jeg kan ikke gjøre noe med det likevel. Men han er min pappa, og jeg ønsker pappaen min tilbake....

Hvorfor kan han ikke komme her å spise middag? Trenger ikke sitte i mamge timer. En kopp kaffe en formiddag skader heller ikke.

Alt der her reiser han til eldste å gjør. Enda jeg bor nærmere.

Han kom ikke å besøkte meg da jeg lå på sykehuset med minstejenta. Hun var 6 uker før han så henne. Og da MÅTTE jeg innom han.

Jeg var innlagt med en heftig infeksjon i kroppen, fikk antibiorika intrav...ikke en mld en gang...

Han spør ikke etter ungene, ikke et hvordan har de det?

Jeg tar min pappa som han er, har ikke problemer med å se forbi.... Anonymous poster hash: 52878...3bf

Har du en mor du kan snakke med, og evt høre?

 

Jeg tror nok at om jeg var så heldig å ha en far så hadde jeg reist til ham ofte bare for å snakke og bli kjent med ham. Tror at det kanskje hadde funket som en icebreaker.

[kiki1980]

Min manns foreldre er litt sånn. De kommer ikke innom, aldri passet barna, sa klart ifra at de vil ikke, orker ikke etc. kommer skjelden på besøk og da føler jeg at de kom bare "fordi må", fordi mannen min blir sint på dem. De kan godt leke med barna så lenge vi er der og passer på. De er bare sånn, har vært det slik for alle barnebarna tror jeg. Bare at svigerfar behandler forskjellig barnebarna. Han forgudet barnebarnet som kom fra broren til mannen min. Min eldste sønn merker han nesten ikke. Derimot "liker" han yngdste sønnen min etc.Det er veldig vanskelig å se på at han ignorer den ene sønnen min men leker med den andre. Men slik er han altså. vil ikke forandre seg og derfor synes jeg det er kanskje best at de ikke omgås så mye.

[Anonym bruker]

Jeg er i akkurat samme situasjon som deg HI!

Den eneste forskjellen er at jeg ikke har søsken som jeg kan sammenligne meg med.

Jeg har forsøkt alt.

I vinter orket jeg ikke enveiskommunikasjonen noe mer, og sluttet helt å ta initiativ til kontakt.

Resultatet er dessverre at jeg ikke har hørt noe fra ham.

Dette føyer seg bare inn i rekken av ting jeg allerede visste kom til å bli sånn.

 

Jeg har virkelig prøvd, men han evner ikke å ha kontakt med noen bortsett fra min stemor.

 

Jeg orket ikke ha det sånn lenger og jeg vil si at han har valgt at vi ikke skal ha noe kontakt siden han ikke velger å kontakte meg overhodet.

Han bor 3 km unna og det hele er helt latterlig egentlig.

Vel, han setter en standard for hvordan jeg ikke kommer til å behandle mine egne barn ihvertfall.

 

Vondt ja.

Anonymous poster hash: f718a...253

[kiki1980]

jeg kan bare tilføye at det er vondt for mannen min og spesielt når våre barn leker med min far og når han ser hvor nære de er hverandre.

[Peggy Sue]

Jeg mistet pappaen min for to år siden og når jeg leser slike innlegg om foreldre som ikke bryr seg så tenker jeg at det kanskje ikke er meg det er synd på. Jeg savner pappa så det river i sjelen til tider, men det betyr jo bare at han var noe å savne. Synes oppriktig synd på dere som har foreldre som "gir faen". I slike tilfeller synes jeg det er lov å gi et ultimatum: enten tar du del i livet mitt fullt og helt, eller så holdes du utenfor. Det er lov å passe på seg selv og sine følelser, for ikke å snakke om barnas.

[Anonym bruker]

 

Har ikke problemer med at han røyker, det må han bare gjøre..har heller ikke problemer med at han drikker, jeg kan ikke gjøre noe med det likevel. Men han er min pappa, og jeg ønsker pappaen min tilbake....

Hvorfor kan han ikke komme her å spise middag? Trenger ikke sitte i mamge timer. En kopp kaffe en formiddag skader heller ikke.

Alt der her reiser han til eldste å gjør. Enda jeg bor nærmere.

Han kom ikke å besøkte meg da jeg lå på sykehuset med minstejenta. Hun var 6 uker før han så henne. Og da MÅTTE jeg innom han.

Jeg var innlagt med en heftig infeksjon i kroppen, fikk antibiorika intrav...ikke en mld en gang...

Han spør ikke etter ungene, ikke et hvordan har de det?

Jeg tar min pappa som han er, har ikke problemer med å se forbi.... Anonymous poster hash: 52878...3bf

Har du en mor du kan snakke med, og evt høre?

 

Jeg tror nok at om jeg var så heldig å ha en far så hadde jeg reist til ham ofte bare for å snakke og bli kjent med ham. Tror at det kanskje hadde funket som en icebreaker.

Mammas samboer er hjemme fra sjøen nå, og da nytter det ikke få kontakt der... *happy family*

Litt godt å høre at man ikke er alene om å ha det sånn, selv om jeg ikke unner noen det.

Tror bare jeg må la han seile sin egen sjø... men det er vondt.

Da han lå på sykehuset var det kun jeg som var der. Jeg kom med det han trengte av ting. Jeg fikk han innlagt rett før han strøk med, de andre søskna mine gjorde ikke no.

Han får bare rope på meg når han trenger meg, så stiller jeg vel opp.....av samvittighet...

 

Anonymous poster hash: 52878...3bf

[Anonym bruker]

Jeg har det helt likt som deg HI. Gjør vondt langt inne i sjela. Savner pappa. Han lever, gir lyd fra seg en sjelden gang.

Vi hadde en fin periode i sommer, da hadde jeg bryllup. Han stilte opp. Fulgte meg til alters. Holdt en glimrende tale. Jeg tenkte at: "nå er endelig pappan min tilbake" Nå er det to mnd siden jeg har hørt fra han. Har ringt han to ganger, ringer ikke opp. Vet ikke om han gjorde alt det i bryllupet for å virke bra utad. Jeg fikk mange komlimanger på at pappan min var såå fin etter bryllupet. De skulle bare visst. Jeg har hatt mange slike perioder gjennom livet der han bare fordufter. Lengste perioden var på ett år uten lyd. Barna mine spør etter han, men hva kan man svare....

Anonymous poster hash: 2bb72...e40