Anonym bruker Skrevet 20. oktober 2013 #1 Skrevet 20. oktober 2013 Vurderer å flytte 12 timer fra hjembyen, noen som har erfaringer? Hvordan taklet dere det? Og for dere som har et nært forhold til foreldrene deres, hva sa de? Anonymous poster hash: 44a6c...7eb
Anonym bruker Skrevet 20. oktober 2013 #2 Skrevet 20. oktober 2013 Foreldrene har vel ikke noe de skulle ha sagt. Har sett eksempler på at det går bra med flytting. Har også sett eksempler på at det har gått bra i ca. 10 år, før kona lengter hjem igjen til foreldrene og slektningene. Da er det ikke pent å se på når de skilles og hun vil reise hjem. Men av og til nekter barna å flytte til hennes barndomsby. Anonymous poster hash: 0eaa2...854
Anonym bruker Skrevet 20. oktober 2013 #3 Skrevet 20. oktober 2013 Flyttet til Bergen når jeg var 17. Gikk kjempefint. Litt ensomt istarten ettersom jeg bodde med min stebror de første 3 månedene og han ikke er så veldig sosial av seg. Ble en del henging på biblioteket for å ha noe å gjøre på. Og gaming selvfølgelig! Så begynte jeg på skole og begynte på dansekurs. Møtte min nåværende samboer etterhvert. Har ikke så veldig mange nære venner her, men de få jeg har er jeg veldig glad jeg møtte! Lengter jo selvfølgelig tilbake til mamma og venner som fremdeles bor i hjembygden, men jeg dro for å starte et nytt liv, og det er noe av det beste jeg har gjort noen gang og jeg angrer ikke. Mamma var faktisk den som oppmuntret meg mest til å dra, ikke fordi hun ville ha meg vekk, men hun så at jeg trengte å komme meg vekk. Og det har hun sagt er noe av det vanskligste hun har gjort noen gang. Nå har jeg bodd her i 3 år og jeg vet(har visst helt siden jeg flyttet hit) at jeg kommer til å flytte tilbake igjen når barnet vårt er 5-6 år. Samboer er også med på det. Fantastisk sted å vokse opp på! Anonymous poster hash: afa40...616
Anonym bruker Skrevet 20. oktober 2013 #4 Skrevet 20. oktober 2013 Klart foreldrene ikke kan si noe på det, men vi er en veldig nær familie så deres mening og følelser betyr mye Er redd for at det blir vanskelig å bygge nettverk i voksen alder og der er for langt borte til å reise hjem hver helg. Men har lyst å starte et nytt liv Anonymous poster hash: 44a6c...7eb
Anonym bruker Skrevet 20. oktober 2013 #5 Skrevet 20. oktober 2013 Hvorfor må du flytte så langt som 12 timer unna? Er det ikke mulig å komme seg hjem kjappere? Jeg antar de 12 timener er i bil, og ikke fly. Jeg bodde 180 mil hjemmefra i 12 år (fra jeg var 18 til jeg var 30), da ble hjemlengselen plutselig en faktor. Jeg stortrivdes, hadde et stort nettverk og likte meg så godt at dersom bare min familie hadde bodd der, hadde jeg aldri flyttet hjem. Jeg ville prøvd 1 år, var jeg deg. Det verste som skjer, er at du flytter hjem igjen. Anonymous poster hash: f785a...e72
ROFL Skrevet 20. oktober 2013 #6 Skrevet 20. oktober 2013 Jeg har flyttet ganske langt vekk fra min hjemby. Det tar 9 timer om jeg skal kjøre hele veien i ett strekk. Med fly tar hele turen ca. 4 timer. Jeg har aldri hatt et veldig nært forhold til familien min, så den delen går ganske greit. Og når vi sees så bor vi jo sammen, og dermed får barna et veldig nært forhold til besteforeldrene sine. Vi sees 4-6 ganger i året. Utenom dette er det skype/ facetime. Det jeg sliter mest med er at alle vennene mine bor så langt unna. Jeg savner dem forferdelig mye. Jeg treffer dem hver gang vi er hjemme, og det hender vi ferierer sammen om sommeren. De har også vært her på besøk, men det er sjeldent. Jeg vet at vi har tatt riktig valg når det hva som er best for barna i oppveksten, men det er ikke lett. Jeg har vanskelig for å få nye venner ( jeg er ikke så veldig sosial av meg), mannen min pendler og er mye borte, så jeg har mye ansvar alene. Svigerfamilien min bor her, men vi ser ikke dem mye oftere enn vi ser min familie.. Det går fint an å bygge seg et liv langt fra hjemstedet, og med dagens teknologi er det ikke vanskelig å holde kontakt. Mitt råd er å involvere seg i lokalsamfunnet fra dag en for å bygge opp et nettverk.
Anonym bruker Skrevet 20. oktober 2013 #7 Skrevet 20. oktober 2013 Jeg fytta hjemmefra som 16-åring for å gå på skole, men var hjemme hver helg. Da jeg var ferdig med vgs reiste jeg til Oslo og jobbet i ett år, før jeg startet på høgskole ca 4 timer "hjemmefra". Har blitt værende i høgskole-distriktet og har aldri savna å flytte "hjem" igjen. Nå har jeg bodd mye lenger borte enn "hjemme". Anonymous poster hash: f9257...95f
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå