Fødsel og fødselsmerter. hvor vondt er det egentlig?

[LanzaroteJenta]

Nå har jeg ikke lest igjennom alle innleggene her så vet ikke om dette har blitt sagt før.

Det er jo en type smerte som ikke kan sammenlignes med noe annet, synes jeg. I begynnelsen kan det minne om menssmerter. Jeg tror at fordi det starter "stille og rolig" og tar seg opp, blir man vant til smertene og er da mer klar for de som kommer etterhvert.

Jeg vet at mange her inne er helt imot smertelig som f.eks epidural. Jeg synes at det kan være lurt å be om det om du er redd for smertene. Det vil ikke si at du føder smertefritt, for det kan ta mange timer før du får det. Og så virker det jo ikke alltid heller. Under min siste fødsel sluttet den å virke på venstre side etter noen timer.

Under den første fødselen virket den son den skulle, og gav meg tid til å hvile litt før selve fødselen. Da skrudde de ned dryppet så jeg kjente pressveene.

 

Tenk som så at selv om det er satans vondt å føde, så er kroppen laget for å tåle det, og vi er så gærne at vi gjerne gjør det igjen.

Lykke til!

[Anonym bruker]

Dette er veldig individuelt da. Kan hende du takler det bedre enn naboen

 

Jeg venter på fødsel selv nå, og det blir min første. Har tenkt de samme tankene som deg faktisk. Men alle sier så mye forskjellig. Ei venninne som var flergangs dro på sykehuset just in case siden hu hadde litt vondt i magen. Kom inn dit med 5 cm og fødte uten å ha kontroll mens hu gikk.. Litt vondt i magen bare, så lite vondt at hu som flergangs ikke skjønte at hu var i fødsel..

 

Jeg tenker at smertene er overlevbare, smertene er jo deg

 

Anonymous poster hash: 1a173...a34

[Anonym bruker]

Det er veldig vondt, men en stor forskjell fra andre smerter, er at du vet hvorfor de er der, du vet at det ikke er farlig, og du vet at det er over om relativt kort tid. Jeg tror det gjør det mye lettere å holde ut. andre smerter er ofte forbundet med bekymringer og medfører derfor en stressituasjon i tillegg.

 

Anonymous poster hash: 628e6...f3a

[hønemor0408]

tusen takk for svar!

kjenner jeg blir mer rolig av de fleste svarene her

håper jeg er en av de som ikke skjønner helt at jeg er i fødsel fordi det ikke er vondt nok

men får jeg de menssmertene jeg er vant med så vil jeg nok tro jeg er i fødsel   hehe

da verker det jo helt ned til knærne innimellom så jeg vil vel anta da at noe er i gjære.

[Anonym bruker]

Det går ikke ann å sammenligne med noe annen smerte synes jeg. Det er derfor også vanskelig å forberede seg på selve smertene.

Det du imidlertidig kanskje kan ha god nytte av er å prøve så godt du kan å forberede hvordan du ønsker å takle smertene. Det hjalp meg veldig da jeg fødte for syv mnd siden.

Tenk litt på hvordan du selv tror og ikke minst ønsker at du skal takle smerte, og hva du trenger at partneren din gjør for deg under fødselen. Fortell han dette på forhånd.

Det er selvfølgelig umulig å vite hvordan man reagerer, men jeg tror at om man er mentalt forberedt kan det kanskje være litt lettere å jobbe MED smertene og ikke MOT. Jeg fokuserte så godt jeg kunne på akkuratt det under fødselen, og jeg synes det var godt å ha noe å "konsentrere" seg om.

Min største frykt var å bli så redd at jeg motarbeidet kroppen, men det klarte jeg heldigvis og unngå.

 

Gratulerer med den lille i magen og lykke til :)

 

Anonymous poster hash: 7f5a6...e8e

[Anonym bruker]

Den første fødselen min var ubeskrivelig vond, jeg mistet kontrollen over meg selv, og var helt sikker på at det aldri kom til å gå over.  Det var hardt arbeid, vannvittige smerter og i tillegg var jeg redd pga komplikasjoner som oppsto underveis.      

 

Den andre fødselen min var selvfølgelig også vond, men på en helt annen måte, jeg klarte å konsentrere meg om pustingen, fokuserte på at målet var å få ut en baby, og følte hele tiden at jeg hadde kontrollen.  

 

Det er ikke så lett å forberede seg på en fødsel, det er ikke lett å vite hva som venter.  Det er også ulikt hva folk takler, og hva de har opplevd før, både fysisk og mentalt.  Lykke til!

Anonymous poster hash: b500d...2a8

[hønemor0408]

Jeg har vært langvarig syk med alvorlige potensielt dødelige infeksjoner og sterke smerter og en ting vet jeg, og det er at jeg blir sur og forbannet når jeg har det vondt.

Det er vel det sambo gruer seg mest til har han sagt fordi jeg blir så jævlig å ha med å gjøre når jeg har vondt.  hehe

men jeg har aldri mistet kontrollen når jeg har vært sengeliggende med sterke smerter, kun gretten og "høymeldt".

Så hva jeg ønsker av han under fødsel er vanskelig å si gitt!

enten så vil jeg holde han i hånda eller jeg ber både han og sykehuset om å dra til helvete.

 

men jeg gjør meg opp noen meninger om smertelindring å sånn og det er at jeg i allefall ønsker badekar som lindring da varme har hatt god effekt på meg tidligere og jeg ønsker så langt det går å unngå epidural.

 

takk for gratulasjonen e8e!