Baby, baby, baby

[furutre]

Kanskje jeg snart må ha meg en ny baby... 

 

Den jeg har har blitt så stor, at hun ikke vil kalles baby mer, selv om jeg sier jeg må få lov, for hun er den eneste jeg har.. "maaaamaaaaa!!!" sier hun da, når jeg spør, "kan du ikke sette deg å se barnetv med meg, det er så koooselig"

"jeg er for stor, det er kjedelig,  skaff deg en ny baby!" 

sier hun da, og ser surt på meg. 

"Men jeg har ingen mann å få noen baby med" klager jeg. 

"ikke mitt problem" 

Sant nok. 

 

jeg er snart i midten av 30 åra, og liker urovekkende mange kattesider på facebook. I sta så kuppet jeg naboens kattunge og la ham på fanget og pludret, "ååå så søt liten puuus, lille pus, lille gull, gull, gull, så fine poter og så rosa snute" <3 

 Ungen min begynner å hinte om jeg kommer til å bli gal kattedame snart. 

 

Etter et langt, og etter hvert havarert forhold, for flere år siden, har jeg ikke hatt noen kjæreste. 

Jeg har villet hatt mitt eget hjem, og bygd mitt eget liv, og jeg har klart det ganske bra. Vi har det fint, og trygt. 

jeg har hatt flere elskere, og venner. Men ingen jeg har sluppet helt nært. 

jeg har nylig, i alle fall foreløbig, avsluttet det siste slike forholdet, som varte i over 3 år. 

og jeg tenker kanskje det snart er på tide med noe mer. 

 

men hvordan gjør man det? jeg er ikke flink med slikt. 

Og kanskje jeg må se etter en annen type menn. 

Jeg snakket med en kompis om dette her om dagen, han liker å høre om "mannfolkhistoriene mine" 

Og jeg fortale at den siste kanskje er avsluttet. 

og han spurte " så du nettdater igjen , da?" 

og jeg måtte innrømme at det gjorde jeg. Men det var ikke meningen altså, jeg skulle bare inn og se! 

men så traff jeg en innmari kjekk kar. 

og kompisen sprute; "er det enda en rocker med bagasje, eller er det en skikkelig kar denne gangen?"

og.. det var et berettiget spørsmål, så jeg ble ikke sur. Og jeg tror han er ganske skikkelig. Men har er snart 50. 

 

og i utgangspunktet så syns jeg det er for gammelt, men han er en sånn som har satset 100 % på å bygge opp sitt eget firma, og har ikke hatt så langvarige seriøse forhold, og har ikke barn. Har kanskje vært litt peter pan. At han ikke har barn og ekser i kulissene ser jeg på som et pluss. 

Så nå plutselig har kommet dit der firmaet er godt etablert, og han kan ta mer fri og prioritere andre ting, at han ønsker seg forhold og familie og alt det der. 

Han ønsker seg kanskje en "prinsesse" og en familie som han kan ta vare på sier han. 

"oh, lord, tenker jeg" jeg er ikke, og kommer ikke til å bli noen prinsesse.  Men det kunne vært hyggelig å bli litt tatt vare på for en gangs skyld.  

men han virker interessert. 

så.. jeg får se. 

 

Så... da ber jeg om råd. 

hva tenker dere damer? er snart 50 for gammelt? 

Hvordan blir man "en prinsesse"?  

 

Jeg har bestemt meg for å ikke være den som tar kontakt. Det er hans jobb. omtrent hver gang. Men det gjør han, stort sett telefonkontakt nå. jeg har ikke møtt fyren enda. Og han vil treffe meg snart. 

Han bor på andre siden av landet, men vil komme til en by nær meg, for at vi kan bli bedre kjent, snart.  Dessverre må jeg nok gå ut på fæncy middag med ham. jeg hater det. Men jeg får vel bare legge godsida til. 

 

Og, om jeg treffer fyren, og finner ut at jeg liker ham, hvordan skal jeg oppføre meg for å ikke havne rett i elskerinnekategorien? 

Det er der jeg har hatt tendens til å plassere meg, det som føles komfortabelt. Men som sagt. Jeg tenker at nå vil jeg kanskje ha et mer skikkelig forhold.

Så jeg unngår å komme for mye innpå temaet sex.

 

Andre tips?  

 

Om jeg går på middagsdate, bør jeg ha kjole, eller er det for stivpyntet? 

jeg tenker kanskje en enkel kjole.  

 

Hva slags kjole ville du valgt til en slik anledning? 

sett gjerne inn bilde!  

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[furutre]

Ingen som kan gi meg "hvordan bli prinsesse" råd, eller et aldri så lite kjoletips, på en fredagskveld? 

 

Eller meninger om "mann snart 50", i prinsippet er for gammel til eventuelt å bli vurdert som  vordende pappamateriale? 

kom an  

[Anonym bruker]

Altså, jeg har ingen råd å gi, men jeg syns du skal kline til jeg Ta på deg en sexy, elegant svart kjole hvis han ber deg med ut på fancy middag

 

Anonymous poster hash: aa4e7...b37

[Anonym bruker]

Ut over prinsesse og alt det der, så er jeg gift med en på 60 - og jeg er 30. Funker ypperlig! men, man bør selvfølgelig tenke igjennom det faktum at om 20 år er jeg 50 og han 80. For min del tenker jeg som så at det er bedre å ha elsket og tapt enn aldri å ha elsket - jeg kunne funnet meg en 30-åring som døde eller ble invalid etter et par år også... framtiden kan man faktisk ikke forutse, så jeg velger å forholde meg til det jeg har i dag - at jeg er gift med min sjelevenn.

 

Og hva angår tema barn; joda, min mann er "for gammel" til å bli pappa - men jeg er ikke for gammel til å være mamma. Vi har barn hver for oss, men ingen har avskrevet et sammen - i den felles forståelse at han i så fall bidrar så lenge han kan og at jeg vet jeg må "ta støyten" alene når han blir for gammel.

 

 

MEN: Jeg tror ikke jeg med viten og vilje ville sjekket opp en så mye eldre mann. Vi var bestevenner - og kjærligheten listet seg liksom innpå oss...

Anonymous poster hash: 0e3e9...1ea

[Anonym bruker]

For å unngå å havne i elskerinne-kategorien så skal du la være å ha sex på første eller andre daten. Da vekker du mannens interesse og han skjønner at du ikke ligger med hvem som helst.

Anonymous poster hash: 36ad8...05f

[Anonym bruker]

Jeg ville aldri vurdert en mann i 50 årene dersom jeg ønsket flere barn. For det første tror jeg det er svært få menn i 50 årene som ønsker seg barn, med mindre de er helt barnløse, men da er det som regel noe annet alvorlig galt med dem! For det andre så tenker jeg at en mann i 50 årene er for gammel til bli pappa på ny. Foreldrene mine hadde 3 barnebarn i en alder av 50 ! 

Anonymous poster hash: 2d79f...588

[furutre]

Altså, jeg har ingen råd å gi, men jeg syns du skal kline til jeg Ta på deg en sexy, elegant svart kjole hvis han ber deg med ut på fancy middag

 

Anonymous poster hash: aa4e7...b37

 haha, jeg tenkte egentlig gå for noe knelangt, lite utringet, og tekkelig.. kanskje marineblått eller burgunder.

men kanskje jeg bare skal kline til, ja  

[Anonym bruker]

 

Altså, jeg har ingen råd å gi, men jeg syns du skal kline til jeg Ta på deg en sexy, elegant svart kjole hvis han ber deg med ut på fancy middag

 

Anonymous poster hash: aa4e7...b37

 haha, jeg tenkte egentlig gå for noe knelangt, lite utringet, og tekkelig.. kanskje marineblått eller burgunder.

men kanskje jeg bare skal kline til, ja

 

 

Om du går for noe veldig forførerisk og sexy så havner du vel bare rett tilbake i elskerinne-kategorien?

 

Anonymous poster hash: 36ad8...05f

[furutre]

 

Jeg ville aldri vurdert en mann i 50 årene dersom jeg ønsket flere barn. For det første tror jeg det er svært få menn i 50 årene som ønsker seg barn, med mindre de er helt barnløse, men da er det som regel noe annet alvorlig galt med dem! For det andre så tenker jeg at en mann i 50 årene er for gammel til bli pappa på ny. Foreldrene mine hadde 3 barnebarn i en alder av 50 ! 

 

Anonymous poster hash: 2d79f...588

 

ja.. i utgangspunktet syns jeg og det... jeg tenkte se etter noen som er på min egen alder. men de er jo så umodne, mange av dem! 

 

og han her også har jo tydeligvis vært det.. umoden..  så ja... noe har jo vært galt med ham.. han har som sagt lekt peter pan i 30 år.  

 

men, han virker også reflektert, og jeg liker ham, så langt, selv om det som sagt har vært bare nettdating og etter hvert telefonprat..

og han fortalte liksom helt i starten at han liksom hadde begynt å lengte etter å slå seg til ro. få familie, etc..  

så, jeg får se hva som kommer utav det.  

sannsynligvis ingen ting,  men det er jo hyggelig så lenge det varer...  

takk for svar! 

[furutre]

 

 

Altså, jeg har ingen råd å gi, men jeg syns du skal kline til jeg Ta på deg en sexy, elegant svart kjole hvis han ber deg med ut på fancy middag

 

Anonymous poster hash: aa4e7...b37

 haha, jeg tenkte egentlig gå for noe knelangt, lite utringet, og tekkelig.. kanskje marineblått eller burgunder.

men kanskje jeg bare skal kline til, ja

 

 

Om du går for noe veldig forførerisk og sexy så havner du vel bare rett tilbake i elskerinne-kategorien?

 

Anonymous poster hash: 36ad8...05f

 

ja, det er akkurat det...  

[furutre]

 

For å unngå å havne i elskerinne-kategorien så skal du la være å ha sex på første eller andre daten. Da vekker du mannens interesse og han skjønner at du ikke ligger med hvem som helst.

 

Anonymous poster hash: 36ad8...05f

 

ja, det er nok der jeg har gått feil, sikkert.  

eller dvs.. det er i den kategorien jeg har trivdes.. men nå har jeg gått lei og vil prøve noe annet.. 

så jeg tror sikkert det er lurt å bare træ på seg jerntrusa med hengelås og sju selg. 

det er bare pokker så vanskelig. :/ 

[Anonym bruker]

Ikke tenk for mye på det Kanskje dere ikke har kjemi i det hele tatt, da er det dumt å drømme og satse for mye. Kle deg i noe du føler deg fin i, og kos dere og bli kjent. Men jeg hadde heller aldri ønsket å få barn med en mann over 50 år. Ikke bare må du ta deg av 90 % av jobben med barna, men de kommer sannsynligvis til å miste faren sin når de selv er i tjue- eller trettiårene.

Anonymous poster hash: 36ad8...05f

[furutre]

 

Ut over prinsesse og alt det der, så er jeg gift med en på 60 - og jeg er 30. Funker ypperlig! men, man bør selvfølgelig tenke igjennom det faktum at om 20 år er jeg 50 og han 80. For min del tenker jeg som så at det er bedre å ha elsket og tapt enn aldri å ha elsket - jeg kunne funnet meg en 30-åring som døde eller ble invalid etter et par år også... framtiden kan man faktisk ikke forutse, så jeg velger å forholde meg til det jeg har i dag - at jeg er gift med min sjelevenn.

 

Og hva angår tema barn; joda, min mann er "for gammel" til å bli pappa - men jeg er ikke for gammel til å være mamma. Vi har barn hver for oss, men ingen har avskrevet et sammen - i den felles forståelse at han i så fall bidrar så lenge han kan og at jeg vet jeg må "ta støyten" alene når han blir for gammel.

 

 

MEN: Jeg tror ikke jeg med viten og vilje ville sjekket opp en så mye eldre mann. Vi var bestevenner - og kjærligheten listet seg liksom innpå oss...

 

Anonymous poster hash: 0e3e9...1ea

 

hei! takk for svar..  

det der prinsesse etc. er jo litt satt på spissen..

 men jeg har faktisk hørt det fra flere menn i det siste "jeg ønsker meg en prinsesse, jeg kan ta vare på og bla di bla" 

og egentlig så tenker jeg.. at det høres jo ikke ut som noe realistisk forhold. det høres litt dumt ut.  en dum kvinnerolle. 

 

men så har jeg alltid vært sånn som tar mye ansvar. og jeg har endt opp med å sitte med en fyr som ikke gadd å ta ansvar for noe som helst, slik som jeg leser om her inne hver dag, hvor mange forhold det er med menn som ikke gidder å gjøre noe som helst for kona/samboer/moren til barnet sitt. 

 

og så tenker jeg; at da skal de pinadø få prinsesse også. jeg er faktisk møkk lei av å gi og gi til en eller annen som tar alt for gitt. 

i alle fall så kommer jeg til å høyne krava en del. men nå prata jeg vel litt vekk igjen..  

 

men, ja.. jeg hadde ikke tenkt å møte noen som var så mye eldre. og han har jo spurt meg om jeg syns han var for gammal og. men jeg er litt sånn... i utgangspunktet ja, han er for gammal.  

men jeg merker jeg liker fyren, og vil gi det en sjanse. vi prater godt sammen, har en del felles. 

og nå er det jo på ingen måte seriøse tanker... bare gøy.  men som sagt.. det er ting jeg vil styre unna denne gangen. så jeg har funnet ut jeg må være litt forberedt.  

 

men det er kjempefint at du har funnet din sjelevenn! håper alt går bra for dere!  

[furutre]

 

Ikke tenk for mye på det Kanskje dere ikke har kjemi i det hele tatt, da er det dumt å drømme og satse for mye. Kle deg i noe du føler deg fin i, og kos dere og bli kjent. Men jeg hadde heller aldri ønsket å få barn med en mann over 50 år. Ikke bare må du ta deg av 90 % av jobben med barna, men de kommer sannsynligvis til å miste faren sin når de selv er i tjue- eller trettiårene.

 

Anonymous poster hash: 36ad8...05f

 

ja... du har helt rett i  at det ikke er sikkert der er kjemi når det kommer til stykket.  

 

men jeg tenker... jeg fikk en gang barn med noen som var 30 på den tida, og jeg har jammen tatt over 90 % av jobben der og. Pluss at jeg i midten av 30 åra har mistet foreldre, selv om de var unge da de fikk meg.. 

så. akkurat det argumentet.. jeg vet ikke... jeg tror det er mye annet en alder som spiller inn der.  

 

takk for svar!