Blir gal av en kollega som snakker til seg selv HELE tiden.

[Anonym bruker]

Hun sitter på plassen sin og snakker til seg selv hele dagen. Går hun for å hente noe, kommer hun inn og snakker til seg selv mens hun går. Blir forstyrret av det og tror alltid at hun har med seg en annen, men det er bare seg selv hun snakker med. Noen ganger tror jeg at hun snakker til meg og spør hva hun sa, da sier hun bare at hun snakker til seg selv.

 

Dette begynner å gå meg på nervene. Jeg synes det er slitsomt å skulle jobbe når hun hele tiden sitter der og skravler, jeg blir rett og slett forstyrret. Hun snakker jo ikke veldig høyt, men allikevel. Synes det begynner å bli for mye av det gode. Hun sitter og babler nå også, som gjør at jeg blir enda mer irritert.

 

Jeg har forsøkt å si ifra før, men hun ler det litt bort. Jeg vil jo ikke såre, men hva i all verden kan jeg gjøre? Hun er sikkert ikke helt klar over det selv heller, er nok vanskelig å legge vekk den uvanen. Dessverre har vi åpent kontorlandskap, så jeg slipper jo ikke unna.

 

Hjelp! Hvordan kan jeg få en endring eller si ifra så hun forstår at jeg mener alvor?

 

Anonymous poster hash: d970b...955

[Anonym bruker]

Begynn å si hæ og "hva sa du?" konsekvent hver gang hun sier noe, så burde hun jo ta hintet etterhvert!

 

Anonymous poster hash: 5a023...3e5

[Anonym bruker]

Haha, jeg ser dere for meg. Jeg kan være litt sånn selv, men skjønner at det er irriterende. Fortell henne det på nytt at det faktisk er forstyrrende, bestemt, men med et smil om munnen. Neste gang hun gjør det kan du kremte og se på henne med himlende øyne. Ikke gi deg og kommenter det hver gang. Dere kan beholde en god tone, selv om hun blir snakket til  

Anonymous poster hash: 29c9f...1c9

[Anonym bruker]

Putt musikk i ørene og sitt i din egen verden

Anonymous poster hash: ce3be...cf3

[Anonym bruker]

Takk for svar. Jeg blir veldig forstyrret av musikk, klarer ikke å konsentrere meg med det iøørene, så det er nok ingen god løsning. Er også avhengig av å høre telefonen. Skal forsøke å ta til meg noen av tipsene deres og prøve meg frem. Liker ikke å "rette" på voksne mennesker...

 

Anonymous poster hash: d970b...955

[Anonym bruker]

Jeg syntes du skal si i fra på en hyggelig måte. Jeg hadde nok sagt: 'hva sa du?'. Hun svarer at hun snakker ned seg selv. Jeg ville da sagt med et smil 'hver gang du prater tror jeg at du prater til meg, og da må jeg stoppe opp i arbeidet mitt.' Dersom hun da ikke tar hintet ville jeg forsatt og si 'hva sa du?' og så sagt fra sterkere og sterkere. Ex 'det blir litt dumt for meg med alle avbrytelsene. Kan du vær så snill og prøve å si det inni deg?'. Deretter ville jeg påpekt det igjen og igjen fortsatt med et smil 'Nå glemte du deg bort igjen. Nå kom jeg helt ut av tankerekken min'.

 

Anonymous poster hash: 5e1c4...f0a

[Anonym bruker]

Jeg syntes du skal si i fra på en hyggelig måte. Jeg hadde nok sagt: 'hva sa du?'. Hun svarer at hun snakker ned seg selv. Jeg ville da sagt med et smil 'hver gang du prater tror jeg at du prater til meg, og da må jeg stoppe opp i arbeidet mitt.' Dersom hun da ikke tar hintet ville jeg forsatt og si 'hva sa du?' og så sagt fra sterkere og sterkere. Ex 'det blir litt dumt for meg med alle avbrytelsene. Kan du vær så snill og prøve å si det inni deg?'. Deretter ville jeg påpekt det igjen og igjen fortsatt med et smil 'Nå glemte du deg bort igjen. Nå kom jeg helt ut av tankerekken min'.

 

Anonymous poster hash: 5e1c4...f0a

 

Enig med denne.

 

Dessuten synes jeg det er helt naturlig og viser god kollegaoppførsel å ta dette opp på en vennlig måte før det blir et stort problem. Å si at det handler om å "rette på voksne mennesker" tyder på litt feighet/ unnvikenhet- for det er ikke det det handler om. Det er lov å irritere seg, men da bør man også tenke løsningsorientert; Er det noe jeg kan gjøre med dette?

 

Anonymous poster hash: 30403...863