Jeg slo sønnen med en pysjbukse idag :(

[Anonym bruker]

Og jeg er så lei meg. Jeg har hatt en tøff uke, og barna bråket og hylte fælt på badet etter dusjen. De hadde allerede fått tilsnakk. Så gikk jeg inn på badet, eitrende sinna. Jeg tok pysjbuksa ut av hendene på 10-åringen og skulle slå den i gulvet. Meeeen, så traff jeg han på ryggen! Det var forferdelig. Han fikk sjokk, jeg ble kjempelei meg. Hvordan kunne jeg bli så sint for en sånn filleting? Vi har snakket om det, og han sa selvsagt at han var sint og skuffa over meg. Resten av kvelden var veldig fin, men samvittigheten gnager. Huff :(

 

Anonymous poster hash: 24ee8...5dc

[Anonym bruker]

Slike ting gjør man ikke! 

Anonymous poster hash: b38d7...875

[Anonym bruker]

Man er bare et menneske, og mennesker gjør feil. Noen ganger blir man så sliten og klar at man mister litt besinnelse. Men da er det viktig at man sier unnskyld til barna, akkurat som de må si unnskyld til oss om de gjør noe.. :-) Så lenge dette ikke er hverdags så går det nok fint :-) 

 

Synes du er en flott mamma som reflekterer over at dette ble feil jeg. er ikke lett å være mor alltid :-)

Anonymous poster hash: f6db3...f17

[Anonym bruker]

Da er det bedre å gå vekk fra en slik situasjon, evt telle til 10.

Anonymous poster hash: b38d7...875

[Anonym bruker]

Herregud, slapp av. Det var et uhell. 

Anonymous poster hash: 9491d...609

[Anonym bruker]

Jeg har sagt unnskyld mange, mange ganger. Sånne ting gjør man ikke nei. Heldigvis er det uhyre sjeldent at jeg blir sint på den måten, men akkurat nå hjelper liksom ikke det.

 

Anonymous poster hash: 24ee8...5dc

[Anonym bruker]

 

Slike ting gjør man ikke!

 

Anonymous poster hash: b38d7...875

Hun gjorde det jo ikke med vilje? Lol. Ta deg en bolle a, o' store, selvutnevnte moralens vokter.

 

Anonymous poster hash: 1bd15...956

[Tarssan]

Er det bare jeg som tenker at dette var jo et uhell? Du slo han jo ikke i den forstand.. Men selvfølgelig sier man unnskyld og beklager at man ble så sint. Jeg tror ikke barn tar skade av at de opplever foreldrene sinte eller frustrerte av og til. Det er normalt å bli det. Nå sier jeg ikke at man skal bli så sint at man ikke kan kontrollere handlingene sine, men jeg synes du er vel streng med deg selv her.

[Våryr ✿]

Jeg tenker også at dette var et uhell.

[Anonym bruker]

Jeg kan fortelle om en episode som skjedde da sønnen til mannen var 9-10 år gammel. Mannen fikk klar beskjed fra mor ved henting at gutten var syk og fikk ikke lov å oppholde seg utendørs uten jakke på, dette var sen høst. Vi holdt på ute og gutten kom ut uten jakke. Far sendte han inn, men gutten nekta. Ingenting hjalp, gutten var sta som f. Uansett mannen fikk nok, tok tak i gutten for å føre han inn, men han holdt seg fast i dørkarmen, og det hele endte med at mannen mista besinnelsen og med makt fikk dytta ungen inn. Gutten ramla mot trappa og fikk ett skrubb sår på kinnet. Det var overhode ikke grei håndtering, men det var ett uhell. Han mente aldri å skade gutten. Far og sønn gråt sammen og far ba om unndskylding mange ganger. Mor ble informert og skolen ble informert. skolen ringte far og kunne konkludere med at det var snakk om ett uhell, og ikke mishandling. Det skjedde aldri igjen, men far mista besinnelsen og skada barnet sitt uten å ville det. 

Så ja slike ting kan skje, det viktigste er å hindre at det skjer igjen. Og prate med barnet om hva som skjedde og forklare hvor galt det var

Anonymous poster hash: 29d06...6d1

[Anonym bruker]

Jeg må si det igjen jeg da. Dette syns jeg blir vel hysterisk. Det var et uhell! Husker da jeg var liten, slo meg skikkelig vrang. Faren min ble sint og tok takk i meh for å sende meg på rommet. Han fikk med et uhell skrapet meg opp med neglen så jeh begynte å blø. Men, det var et uhell! Det skjønte jeg og, enda jeg ikke var eldre enn 5 år.

Anonymous poster hash: 9491d...609

[Anonym bruker]

Jeg skulle legge sønnen min ned i senga men jeg traff sengekanten å han fikk vondt. Den er vond å svelge synes jeg. Endte opp med at han fikk sovne på siden av mammaen sin den kvelden

 

Anonymous poster hash: 5eba5...c57

[Anonym bruker]

Kjære vene, her var det mange hysteriske mødre.

Anonymous poster hash: 9491d...609

[<3 + <3 + ?]

Jeg skulle legge sønnen min ned i senga men jeg traff sengekanten å han fikk vondt. Den er vond å svelge synes jeg. Endte opp med at han fikk sovne på siden av mammaen sin den kvelden

 

Anonymous poster hash: 5eba5...c57

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger mine unger har slått hode/bein/nese og div i sengekantene, hovedsaklig fordi de vrir og kaster på seg (vil ikke legge seg må vite). De har siden de var ca 2 år fått høre at "Ja, slik går det. Legg deg ordentlig nå".

Jeg er sikkert en grusom mamma

[*Teoline*]

 

Da er det bedre å gå vekk fra en slik situasjon, evt telle til 10.

 

Anonymous poster hash: b38d7...875

Næh!?! Virkelig?

 

Hadde bare fler vært så klok som deg!

 

Foreldre er også bare mennesker og det hender man gjør dumme ting. Be om unnskyldning og glem det. Han visste nok godt hvorfor du mistet besinnelsen.

[Anonym bruker]

 

Jeg kan fortelle om en episode som skjedde da sønnen til mannen var 9-10 år gammel. Mannen fikk klar beskjed fra mor ved henting at gutten var syk og fikk ikke lov å oppholde seg utendørs uten jakke på, dette var sen høst. Vi holdt på ute og gutten kom ut uten jakke. Far sendte han inn, men gutten nekta. Ingenting hjalp, gutten var sta som f. Uansett mannen fikk nok, tok tak i gutten for å føre han inn, men han holdt seg fast i dørkarmen, og det hele endte med at mannen mista besinnelsen og med makt fikk dytta ungen inn. Gutten ramla mot trappa og fikk ett skrubb sår på kinnet. Det var overhode ikke grei håndtering, men det var ett uhell. Han mente aldri å skade gutten. Far og sønn gråt sammen og far ba om unndskylding mange ganger. Mor ble informert og skolen ble informert. skolen ringte far og kunne konkludere med at det var snakk om ett uhell, og ikke mishandling. Det skjedde aldri igjen, men far mista besinnelsen og skada barnet sitt uten å ville det. 

Så ja slike ting kan skje, det viktigste er å hindre at det skjer igjen. Og prate med barnet om hva som skjedde og forklare hvor galt det var

 

Anonymous poster hash: 29d06...6d1

 

 

Skolen ble informert?! Her er det i overkant hysteriske reaksjoner på uhell synes jeg...!

 

Da jeg var 12 forsøkte moren min å komme seg inn på rommet mitt for å snakke med meg, mens jeg sto på andre siden av døren og holdt igjen alt jeg klarte. Akkurat i det jeg slapp og snudde meg for å gå inn i rommet ga moren min døren en skikkelig dytt fra utsiden, noe som resulterte i at døra traff meg i pannen/ øyebrynet så det silblødde. Uhell skjer!

 

Synes det er bra at du sa unnskyld HI, men ikke lag noen stor sak ut av dette. Du hadde ikke tenkt å treffe ham der. Slapp av.

 

Anonymous poster hash: 3bc32...86f