Baby og jobbdilemma. Jeg bare gråter og stresser.

[Anonym bruker]

Jeg er ferdig med permisjonen min i mars, men har ingen jobb å gå tilbake til, da jobben under svangerskapet var et vikariat. Har en baby på 3 måneder.

 

Nå har jeg fått tilbud om å få stillingen fast, men må begynne i januar, 3 måneder før permisjonsslutt. Om ikke får en annen sterk kandidat den.

 

Jeg har ABSOLUTT ikke lyst til å begynne så tidlig, og pga en spesiell familiesituasjon hvor jeg har måttet hjelpe mye til føler jeg at jeg egentlig ikke har hatt noe permisjon, alt har bare vært stress.

 

På en annen side må jeg egentlig takke ja til stillingen, for om ikke står jeg uten jobb og penger i mars. (Dette er en stilling innen et yrke hvor det ikke er flust med jobber).

 

På grunn av dette og familiesituasjonen føler jeg meg "røvet" fra det som skulle være en fin barseltid, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Taper uansett hva jeg velger

 

Bare ser på babyen min og gråter av dårlig samvittighet.

Anonymous poster hash: 84fab...1bf

[Anonym bruker]

Jeg ville tatt jobben.. Du må tenke langsiktig på deg og familien din..

 

Anonymous poster hash: adbde...8e2

[_førstenurket]

Uffda.. For en kjip situasjon! Er far klar for å eventuelt ta permisjon fra januar?

[Anonym bruker]

Hvis det pappa'n kunne tatt permisjon, hadde jeg tatt jobben..

 

Anonymous poster hash: 75a4b...ae3

[Anonym bruker]

Barnefar kan ta permisjon fra januar av, og jobben er 80 %, så ikke full uke, men husker fra i fjor at det likevel er mye jobb.

 

Og så er det det at jeg har egentlig ikke hatt "Fri" i permisjonen pga jeg må hjelpe et sykt familiemedlem som skal legges inn på sykehjem i desember, så det blir liksom aldri vanlig permisjon.

 

Kanskje det bare er meg som har hatt denne fantasien om at i barselpermisjon koser en bare med babyen og gjør ingenting annet, og "sørger" over en fantasi som folk egentlig ikke lever.

 

Føler likevel jeg kaster bort en dyrebar tid, men jeg må si ja til jobben...

Anonymous poster hash: 84fab...1bf

[Anonym bruker]

Hadde ikke tatt jobben

Anonymous poster hash: 65e42...4a0

Anonymous poster hash: 65e42...4a0

[*Smiley*]

Hadde tatt jobben. Det er viktig å være hjemme men viktigere å ha økonomisk trygghet på lang sikt for familien. De siste mnd av permisjonen går så fort uansett og den lille har det bra med far.

[Anonym bruker]

Har du mulighet til å takke ja til jobben først, og deretter søke permisjon. De kan vel da ikke nekte deg permisjon dersom regelverket i Norge tilsier at du har krav på det. Du blir neppe populær, men de må jo følge regelverket. Jeg kan ikke reglene, men hør med NAV. Dersom du da ikke får jobb osv er det faktisk diskriminerende. Hvis det står om få måneder på å få deg inn i stillingen, så bør jo de ha et så langsiktig perspektiv at de klarer å vente på deg. Den som besitter stillingen i dag kan vel jobbe få mnd ekstra også eller de kan ta inn annen vikar.

 

Anonymous poster hash: 25a92...426

[Anonym bruker]

Hva med å takke ja til jobben og forhandle med arbeidsgiver i forhold til å ha et gradert uttak?? Så kan du strekke permisjonen lengre eller evt dele med mannen..... 

Anonymous poster hash: a03ac...b44

[Virginia.]

Enig med sistemann her, hva med å foreslå at du begynner i stillingen gradert kombinert med noe permisjon og gradvis øker stillingsprosenten?

[NormaJean]

Definitivt tatt jobben. Jeg begynte å jobbe når barna var 9 og 5 mnd, det gikk veldig fint:) hadde litt perm i etterkant med eldstemann.

[Anonym bruker]

Kan love deg at ikke alle mødre koser seg i permisjonstida.

 

Anonymous poster hash: f4bff...361

[Anonym bruker]

Hvor gammel er barnet til den tid? Om du ammer har du rett på ammefri, og om du i tillegg jobber 80 % er det vel ikke så mange timer du kommer til å jobbe hver dag? Om du ikke ammer ser jeg ikke problemet med å begynne da, pappaen er en fin omsorgsperson :-) Problemet med å skulle dra hjemmefra er ikke større i desember enn det vil være i mars. Det er tøft å plutselig ikke få være med minien uansett.

 

Synes avgjort du skal ta jobben om det er en stilling du er interessert i!

Anonymous poster hash: 25272...dc3

[Birdie Birdie Nam Nam]

Du sier at du gråter og stresser nå, men hvilken følelse vil du sitte med i mars dersom du ikke takker ja til jobben og ingenting annet har dukket opp? Du vil sannsynligvis bli ganske stresset av det også! Dersom det er stor sannsynlighet for at du står uten jobb i mars ville jeg uten tvil takket ja. Å gå arbeidsledig tenker jeg kan være vel så (om ikke mer) belastende enn følelsen av å ha fått "frarøvet" permisjonen sin.

 

Med det sagt er det veldig synd at du har havnet i en situasjon hvor du er nødt til å trå til for dette familiemedlemmet i permisjonstiden din. Jeg forstår det sånn at det er mye for deg. Er det ingen i familien som kan avlaste deg? 

[Anonym bruker]

hva med å snakke med sjefen om at den andre personen kan jobbe i jobben din som vikar frem til du kommer tilbake fra permisjon?

Anonymous poster hash: 95e79...f9b

[Anonym bruker]

 

hva med å snakke med sjefen om at den andre personen kan jobbe i jobben din som vikar frem til du kommer tilbake fra permisjon?

 

Anonymous poster hash: 95e79...f9b

 

Hvorfor skulle de ville gjøre det slik?

Da gir de heller jobben til denne personen som kan begynne når de trenger det.

Det har de full rett til.

 

Hun har nå valget. Takke ja eller nei.

 

Anonymous poster hash: d2835...d38

[Anonym bruker]

Høres ikke akkurat ut som en familievennlig eller empatisk sjef. Sikker på at du vil ha jobben når du må jobbe under en som syns det er helt greit å tvinge mor til å skilles fra babyen sin før hun er klar?

Anonymous poster hash: f4bff...361

[Anonym bruker]

Hadde aldri i verden tatt jobben.

 

Anonymous poster hash: f8fd6...7b0

[Himmel og hav]

 

Høres ikke akkurat ut som en familievennlig eller empatisk sjef. Sikker på at du vil ha jobben når du må jobbe under en som syns det er helt greit å tvinge mor til å skilles fra babyen sin før hun er klar?

 

Anonymous poster hash: f4bff...361

 

Sjefen tvinger jo ikke mor til å skilles fra babyen! Sjefen har flere kandidater, men sier til HI at om hun vil ha jobben, så er den hennes, men da må hun begynne når han trenger folk. Det er jo helt naturlig. Han/hun leker da ikke butikk!