Jeg har i dette øyeblikk kommet til at

[Anonym bruker]

Jeg ser ned på meg selv når jeg oppfører meg som en drittsekk, eller oppfører jeg meg som en drittsekk av å se ned på meg selv?

Hver dag ser jeg hvor dårlig far jeg er, og det sliter meg mer og mer ut! Det ligger ikke noe bra oppførsel, latent i meg. Mitt nivå er å konstant streve med å trykke ned det negative. En ond ring jeg aldri kommer ut av, for det er ingen utgang, og om det hadde vært, er det kun vakum utenfor utgangen for en som meg, fordi: Enten er jeg et ondt menneske likevel, eller så er det som jeg tror, at det er et direkte resultat av at jeg ikke har hatt trygghet og positive opplevelser med menn i det hele tatt i oppveksten. Menn sto for intens fare og usikkerhet. Og nå er jeg selv far! Men jeg skjønner nå at uansett hvilken av de 2 årsakene det er, er jeg et bokstavelig talt håpløst tilfelle. Jeg burde vært død, så hva er vitsen? Jeg ødelegger jo livene for alle nær meg. Er det min egoisme, eller frykt for døden som holder meg i live? Hva er verdig livskvalitet? Hva er livsgnist? Hvorfor har ikke gud fjernet meg?

 

Anonymous poster hash: 6a694...362

 

Anonymous poster hash: 6a694...362

[Anonym bruker]

Fordi du mest sannsynlig er ett godt menneske som kanskje trenger litt hjelp

Og det er hjelp å få.

 

 

Anonymous poster hash: bef7c...409

[Anonym bruker]

Det virker som du sliter med mye negative tanker og følelser.. Og utifra det du skriver virker du nesten deprimert? Har du hatt det sånn lenge eller kom disse følelsene etter du ble far? Det å bli foreldre kan sette i gang mye følelser, og både mor og far kan oppleve fødselsdepresjoner. Så om disse følelsene kom i forbindelse med det å bli far, kan det hende det er det du opplever.

Forstår jeg det rett så har du opplevd negative ting i forhold til menn i barndommen din? Jeg tror uansett du hadde hatt godt av få pratet om dette med noen profesjonelle, slik at ikke disse opplevelsene hindrer deg i å være den faren du vil være. Jeg ville tatt meg en tur til fastlegen om jeg var deg, han/hun kan henvise deg videre.

 

Når det er sagt så føler vi alle oss som dårlige foreldre en gang i blandt, og du er nok ikke så ille som du tror! Og du virker ikke som et vondt menneske! Hadde du vært det hadde du ikke brydd deg om du var en god far. Det at du bryr deg så mye at du faktisk skriver dette innlegget forteller meg det motsatte.

 

Sender deg en klem tilslutt, håper du får hjelpen du trenger!

 

Anonymous poster hash: d6581...0dc

[LillaGorilla♥♥]

Det finnes noe godt i alle mennesker, kjære deg. Du trenger bare litt hjelp til å oppdage det som finnes i deg.