Grudde dere dere til fødsel? Og hvordan gikk det?

[Anonym bruker]

Termin imorgen.

Masse kynnere og mensmurringer som har pågått av og på i flere uker. Ellers ingen tegn på fødsel.

Men er nervøs og gruer meg veldig,selv om jeg er andregangs og hadde en ok første fødsel.

 

Anonymous poster hash: 59f58...655

[Anonym bruker]

Grua meg veldig, spesielt første gangen. Man hører jo så mye fæle historier som førstegangs. Men prøvde bare å skyve det vekk hele tiden. Tenkte ikke noe på det, får bare ta det på sparket. Føde må jeg uansett. Og plutselig var dagen der og det fikk over all forventning. Over på ingen tid.

 

Anonymous poster hash: 3f3fc...e3c

[*Lissi*]

Gikk ikke å gruet meg akkurat. Men, var selvsagt spent. Gikk bra da....alle 5 gangene.

[Anonym bruker]

Jeg har ikke gruet meg til noen av mine fødsler, og det har det ikke vært grunn til heller.

Anonymous poster hash: 75897...f20

[Nettie+jentungen]

Jeg gruet meg tidlig i svangerskapet, men mot slutten var jeg så drittlei at jeg gledet meg i stede

[Anonym bruker]

Gruer meg ikke, men endte i hastesnitt. Så nå gruer jeg meg til neste gang, redd for snitt igjen.

 

Anonymous poster hash: 10336...f74

[Cat_Woman]

Nei, grudde meg ikke. Hadde ikke kunnet forestilt meg på forhånd hvor vondt det var, men jeg hadde egentlig en veldig fin fødsel. Gruer meg ikke til å gjøre det igjen en gang

[Anonym bruker]

Med første grudde jeg meg ikke i det hele tatt, var litt Tøffe-Tom og trodde jeg skulle takle dette mye bedre enn pysekjerringene som søyt over hvor vondt det var å føde. Fikk et 24-timers smertehelvete - hadde hoppa ut vinduet om jeg hadde fått sjansen. Fikk vite i ettertid at det var ganske dramatisk på slutten og at jeg var sekunder unna keisersnitt.

 

Grudde meg da selvsagt til nr 2. Fikk en 4-timers drømmefødsel hvor alt gikk rolig og fint for seg uten de store smertene.

 

Fødsler er forskjellig ja Skal aldri være så tøff i trynet igjen, men gruer meg ikke til en eventuell tredje fødsel.

 

Anonymous poster hash: 2c038...c89

[Anonym bruker]

Grudde meg ikke, var førstegangsgravid og naiv. Trodde ikke det var så vondt, men synes det var jævlig. Etter 32 timers fødsel og revning grad 3 (helt bak til tarmen) ble jeg kjørt på operasjonsbordet. Neste gang blir det keisersnitt for å si det sånn.. 

Anonymous poster hash: 56100...86c

[moota m storebror&lillebror]

Gledet meg i alle fall ikke

 

Det gikk greit, men er veldig glad for at jeg slipper å gjøre det igjen.

Det gikk fint med oss begge to og det er jo det aller viktigste

[Helene7]

Jeg gruet meg. Leste mye på forhånd, alt jeg kom over av fødselshistorier og i bøker. Ønsket meg kun lystgass, noe de ikke hadde på Ullevål, så jeg bestemte meg for å ta det som det kom.

Kom inn en fredag for å settes i gang, og var mor 15 min etter pga morkakeløsning (skjedde på tur inn til sykehuset, ikke noe med igangsetting å gjøre). Så våkna etter narkose og var mor. Jeg var aldri redd, og følte meg trygg hele veien.

 

Nå er jeg gravid igjen. Gleder meg så mye til å forsøke å føde. Kjenne på smerten og hvor mye jeg tåler, og hvordan jeg reagerer. Følte jeg hadde mannet meg så opp første gang, og fikk aldri sjanse til å prøve. Som jeg sa leste jeg masse på forhånd, men ingenting om KS. Bare den fødselen jeg så for meg.

 

Så midt råd til deg er å ikke planlegg for mye, ta det litt som det kommer og pust rolig Lykke til supermasse!

[Line-mamma til to herlige]

det er jo en smerte man ikke kan beskrive. likevell fødes det barn hver dag! vi er laget for dette:) det er det vondeste men likevell beste jeg har opplevd, å gruer meg ikke akkuratt... gleder meg mer til jeg er ferdig:-)

[Anonym bruker]

Smerten kan du ikke forestille deg, og fødsler er så forskjellige også så er nesten umulig å forberede seg. Men som skrevet her før meg, det er det vondeste og beste du kan oppleve på en gang Vi gjør det jo igjen flere av oss Lykke til med fødsel, du kommer til å føle deg stolt etter å ha gjennomført den, med god grunn

 

Anonymous poster hash: 70ec1...646