Så utrolig forskjellig vi lever.

[Anonym bruker]

Jeg synes det er gøy, men til tider skremmende også, å se hvor store forskjeller det er på livene våre her inne. Noen er det jeg betegner som rike, men anser seg som lavtlønna familier. Vi lever på en inntekt pluss en barnetrygd, og siden mannen nå har jobbet seg opp fra under 200.000, til like over 300.000 føler vi oss langt fra fattige. Vi må prioritere, men mangler ingen ting. Vi har kjøpt hus, får vår nye firhjulstrekker fra fabrikken om en mnd, og har barn nummer to på vei. Fordi vi med vår levestil har råd til det. Jeg sier ikke at alle skal gjøre som oss, men bare at det er fascinerende når folk som tjener godt over det dobbelte synes de er fattige. Det ser jeg jo rundt meg også. Folk i samme stilling som mannen min bor alene på hybel, kjører gammel bil, og klager på at de knapt nok har råd til å leve. Matpakke har de aldri hørt om. Summen av et huslån brukes på tøy, og summen av billån drikkes opp hver helg. Nå er det ikke noe galt i å bruke pengene sine som man vil, det er ikke det jeg prøver å si. Det er bare de enorme forskjellene som fascinerer meg. Tenk så forskjellig folk prioriterer. Her inne snakkes det om babytøy til første måned for over ti tusen kroner. Andre kjøper en søppelsekk med brukt tøy til en hundrings. Også lurer vi på hvorfor vi er så uenige når vi snakker om hvor mange par vintersko et barn bør ha i barnehagen?

 

Anonymous poster hash: 23bfe...e4c

[Musemorbr /]

Og jeg skulle ikke være anonym. De som blir provoserte må jo få vite hvem de skal kjefte på. Tihi. Håper ingen ser på det som et personlig angrep. Det er ikke sånn ment.

[Ooops I did it AGAIN]

Tenker det samme som deg.

 

Det er ikke av økonomi jeg ikke shopper klær og sko hver mnd, eller grunnen til at ungene mine ikke har Reimadress.

 

Jeg ser ikke poenget med å betale det dobbelte for en parkdress eller sko bare pga merket.

 

Og hvorfor skal jeg fylle mer i skapet når jeg har det jeg trenger?

 

Vi bruker nok mer enn de fleste på matbudsjett, for jeg er ikke flink til å handle for å spare. Kjøper det jeg vil ha der og da. Og så går vi ut og spiser noen ganger i året. Og vi reiser endel.

 

Så der er vår luksus;)

I tillegg bruker jeg et dyrt merke til ansiktskremer ol. Men det handler jeg alltid i utlandet.

[Edelweis]

Helt enig Hi. Vi har 800 000 i året tilsammen, men likevel har vi dårlig råd. Vi har også levd på en inntekt men vi klarte oss da og. vi er ikke fattige, men har mye å betale på. Kaster ikke bort penger på unødvendige ting og handler på budsjett. :-)

[Anonym bruker]

Du vet, man lever gjerne etter evne (noen ganger over ;-) ) 

 

Når jeg var alenemor med ansvar for ett barn og en katt, med eget hus og bil og en inntekt på under 20.000 levde jeg som en dronning, kjøpte det jeg ville, spiste godt, var på fest tett på annenhver helg, reiste på ferier og tja, levde godt. Nå er jeg gift og inntekten er nesten tredoblet og enkelte mnd lever vi nærmest fra hånd til munn. For nå har vi større og dyrere hus, vi har to biler samt bobil, to hunder og ei katt, tilsammen 3 barn, hytte, familie langt unna så det blir en del reiser dit, 2 fulle jobber med en del pendling, begge studerer deltid (bøker, utstyr, reise, overnatting koster) og ja, generelt så lever vi langt dyrere, og har faktisk ikke så frie tøyler når det kommer til det å feks spise ute eller ta en spontan hotell-helg nå som det jeg faktisk hadde før, enda inntekten som sagt er noe helt annet. Men vi lever jo fortsatt godt, men siden det er flere poster å fordele inntekten på må vi være flinkere til å planlegge og legge av penger enn hva jeg gjorde før. 

 

Men det er en fryktelig spennende diskusjon :-) 

Anonymous poster hash: 7a340...6de

[Musemorbr /]

Helt enig Hi. Vi har 800 000 i året tilsammen, men likevel har vi dårlig råd. Vi har også levd på en inntekt men vi klarte oss da og. vi er ikke fattige, men har mye å betale på. Kaster ikke bort penger på unødvendige ting og handler på budsjett. :-)

Det er jo gjerne sånn at man justerer opp forbruket etter inntekt, sånn at selv om inntekten er større, er ikke summen tilgjengelig på konto større, etter at regninger er betalt. Og det er jo ikke noe galt i det. Men som du sier, dere klarte dere på en inntekt også. Tenk den sparekontoen dere hadde hatt hvis dere hadde fortsatt i samme bane, og spart unna hele lønn nr 2.

[Musemorbr /]

 

Du vet, man lever gjerne etter evne (noen ganger over ;-) )

 

Når jeg var alenemor med ansvar for ett barn og en katt, med eget hus og bil og en inntekt på under 20.000 levde jeg som en dronning, kjøpte det jeg ville, spiste godt, var på fest tett på annenhver helg, reiste på ferier og tja, levde godt. Nå er jeg gift og inntekten er nesten tredoblet og enkelte mnd lever vi nærmest fra hånd til munn. For nå har vi større og dyrere hus, vi har to biler samt bobil, to hunder og ei katt, tilsammen 3 barn, hytte, familie langt unna så det blir en del reiser dit, 2 fulle jobber med en del pendling, begge studerer deltid (bøker, utstyr, reise, overnatting koster) og ja, generelt så lever vi langt dyrere, og har faktisk ikke så frie tøyler når det kommer til det å feks spise ute eller ta en spontan hotell-helg nå som det jeg faktisk hadde før, enda inntekten som sagt er noe helt annet. Men vi lever jo fortsatt godt, men siden det er flere poster å fordele inntekten på må vi være flinkere til å planlegge og legge av penger enn hva jeg gjorde før.

 

Men det er en fryktelig spennende diskusjon :-)

 

Anonymous poster hash: 7a340...6de

Det er et interessant tema ja. Og dere er kjempeheldige som kan ta dere råd til bobil osv. Det er jo helt naturlig å øke de materielle godene i takt med inntekten. Selv om man også øker gjeldsnivået og i praksis (for mange) ender opp med å føle at man sitter stramt i det.

[Ooops I did it AGAIN]

 

Helt enig Hi. Vi har 800 000 i året tilsammen, men likevel har vi dårlig råd. Vi har også levd på en inntekt men vi klarte oss da og. vi er ikke fattige, men har mye å betale på. Kaster ikke bort penger på unødvendige ting og handler på budsjett. :-)

Det er jo gjerne sånn at man justerer opp forbruket etter inntekt, sånn at selv om inntekten er større, er ikke summen tilgjengelig på konto større, etter at regninger er betalt. Og det er jo ikke noe galt i det. Men som du sier, dere klarte dere på en inntekt også. Tenk den sparekontoen dere hadde hatt hvis dere hadde fortsatt i samme bane, og spart unna hele lønn nr 2.

Hah! Nå gir du meg dårlig samvittighet her;)

 

Denne mnd har jeg regninger + faste utgifter på 23000, det samme har min mann.

 

Men det er jo fordi vi har valgt å bo i dette huset, betale det litt fortere enn nødvendig (er jo sparing det også). Å eie et hus er dyrt! Ikke bare lån som skal betales, men forsikring, strøm, renovasjon og kommunale avgifter. I tillegg kommer jo vedlikehold. Tv-utgifter, Internett osv...

 

Jeg skulle for egen del ønske jeg fortsatt bodde i min 4-roms leilighet med mindre plass enn i dag, men med vedlikehold og forsikring bakt inn i fellesutgiftene.

 

Men har vel ikke lov å klage når vi selv har satt oss i situasjonen;)

[Musemorbr /]

Så gøy at dere forstår hva jeg snakker om. Trodde faktisk at jeg skulle hisse på meg hele hurven.

[Musemorbr /]

 

 

Helt enig Hi. Vi har 800 000 i året tilsammen, men likevel har vi dårlig råd. Vi har også levd på en inntekt men vi klarte oss da og. vi er ikke fattige, men har mye å betale på. Kaster ikke bort penger på unødvendige ting og handler på budsjett. :-)

Det er jo gjerne sånn at man justerer opp forbruket etter inntekt, sånn at selv om inntekten er større, er ikke summen tilgjengelig på konto større, etter at regninger er betalt. Og det er jo ikke noe galt i det. Men som du sier, dere klarte dere på en inntekt også. Tenk den sparekontoen dere hadde hatt hvis dere hadde fortsatt i samme bane, og spart unna hele lønn nr 2.

Hah! Nå gir du meg dårlig samvittighet her;)

 

Denne mnd har jeg regninger + faste utgifter på 23000, det samme har min mann.

 

Men det er jo fordi vi har valgt å bo i dette huset, betale det litt fortere enn nødvendig (er jo sparing det også). Å eie et hus er dyrt! Ikke bare lån som skal betales, men forsikring, strøm, renovasjon og kommunale avgifter. I tillegg kommer jo vedlikehold. Tv-utgifter, Internett osv...

 

Jeg skulle for egen del ønske jeg fortsatt bodde i min 4-roms leilighet med mindre plass enn i dag, men med vedlikehold og forsikring bakt inn i fellesutgiftene.

 

Men har vel ikke lov å klage når vi selv har satt oss i situasjonen;)

Dere har jo oppnådd ting, og materielle goder er jo ikke å forrakte. Men spennende tanke, ikke sant?

[Anonym bruker]

 

Du vet, man lever gjerne etter evne (noen ganger over ;-) )

 

Når jeg var alenemor med ansvar for ett barn og en katt, med eget hus og bil og en inntekt på under 20.000 levde jeg som en dronning, kjøpte det jeg ville, spiste godt, var på fest tett på annenhver helg, reiste på ferier og tja, levde godt. Nå er jeg gift og inntekten er nesten tredoblet og enkelte mnd lever vi nærmest fra hånd til munn. For nå har vi større og dyrere hus, vi har to biler samt bobil, to hunder og ei katt, tilsammen 3 barn, hytte, familie langt unna så det blir en del reiser dit, 2 fulle jobber med en del pendling, begge studerer deltid (bøker, utstyr, reise, overnatting koster) og ja, generelt så lever vi langt dyrere, og har faktisk ikke så frie tøyler når det kommer til det å feks spise ute eller ta en spontan hotell-helg nå som det jeg faktisk hadde før, enda inntekten som sagt er noe helt annet. Men vi lever jo fortsatt godt, men siden det er flere poster å fordele inntekten på må vi være flinkere til å planlegge og legge av penger enn hva jeg gjorde før.

 

Men det er en fryktelig spennende diskusjon :-)

 

Anonymous poster hash: 7a340...6de

Det er et interessant tema ja. Og dere er kjempeheldige som kan ta dere råd til bobil osv. Det er jo helt naturlig å øke de materielle godene i takt med inntekten. Selv om man også øker gjeldsnivået og i praksis (for mange) ender opp med å føle at man sitter stramt i det.

 

Nå skal det sies at bobilen er hjemmelagd, en ombygd minibuss, og hytta er delvis arva, så det er ikke råflotte svindyre fornøyelser i utgangspunktet, men det skal vedlikeholdes, betales avgifter og ikke minst bruken koster jo litt. Men ja, har tenkt på det at det er rart å føle man sitter strammere i det nå enn hva man gjorde før når man tjente langt mindre. 

 

Anonymous poster hash: 7a340...6de

[Edelweis]

 

Helt enig Hi. Vi har 800 000 i året tilsammen, men likevel har vi dårlig råd. Vi har også levd på en inntekt men vi klarte oss da og. vi er ikke fattige, men har mye å betale på. Kaster ikke bort penger på unødvendige ting og handler på budsjett. :-)

Det er jo gjerne sånn at man justerer opp forbruket etter inntekt, sånn at selv om inntekten er større, er ikke summen tilgjengelig på konto større, etter at regninger er betalt. Og det er jo ikke noe galt i det. Men som du sier, dere klarte dere på en inntekt også. Tenk den sparekontoen dere hadde hatt hvis dere hadde fortsatt i samme bane, og spart unna hele lønn nr 2.

 

nå har vi snart 4 barn da, og da vi hadde bare 1 inntekt så hadde vi bare 1 barn. så vi hadde jo 4500 kr mindre i bhg utgifter, mye mindre i matutgifter da hun var liten, pluss mindre utgifter i utstyr til barna, dyrere forsikring osv... ny bil måtte vi ha da vi fikk 3 tette og måtte ha 7 seter (gla for det nå som vi venter nr 4), kjøpte da en ganske ny bil som skal holde i maaaange år fremover. vi har pusset opp bolig slik at vi nå har 4 soverom i stedet for 2, (kjelleren her var bare rå-kjeller) slik at boliglånet har blitt litt større. så er jeg ferdig med utdanning nå, og har 2000 kr hver mnd i lånekassen utgifter.

 

men vi har vært på møter med banker denne uka da, for vi betaler veldig mye på lånet vårt, slik at det kan blil billigere om de er intr i å samle alt i et lån og sette opp nedbetalingstiden.

[Ugl@ ruger...]

Ja, det er store forskjeller, men som du skriver så handler det også om prioriteringer, hva man bruker pengene sine på. Forskjellene mellom folk har bare økt og jeg tror de vil fortsette å øke. Problemene enkelte har er at de lever over evne og prøver å opprettholde en livsstil de slett ikke har råd til, derfor har vi tv serier som Luksusfellen.

 

Jeg tror vi som foreldre skal tenke litt over hvordan vi oppdrar barna våre i forhold til pengebruk, selv om man har råd til å gi dem " alt de peker på" så gjør man kansje barna en bjørnetjeneste også.

Et annnet tema som også ligger nært forbruk er miljø.

[oslojente80 Mina f 07.09.06]

Det er sant.
Jeg er aleneforsørger til 1 barn og har vært det i 6år. Tatt utdannelse i løpet av den tiden. Umulig for meg å komme inn på boligmarkedet, så husleia i Oslo er høy..

Betaler 11500,- for 3 roms leilighet.

Arver gjerne til datteren min, og det av kollegaer på jobb.

Yttertøy legger jeg litt penger i samtidig som sko.

[Musemorbr /]

Ja, det er store forskjeller, men som du skriver så handler det også om prioriteringer, hva man bruker pengene sine på. Forskjellene mellom folk har bare økt og jeg tror de vil fortsette å øke. Problemene enkelte har er at de lever over evne og prøver å opprettholde en livsstil de slett ikke har råd til, derfor har vi tv serier som Luksusfellen.

 

Jeg tror vi som foreldre skal tenke litt over hvordan vi oppdrar barna våre i forhold til pengebruk, selv om man har råd til å gi dem " alt de peker på" så gjør man kansje barna en bjørnetjeneste også.

Et annnet tema som også ligger nært forbruk er miljø.

Du er inne på noe der. Det er mange som kjenner prisen på alt, men ikke verdien av noe. Og enkelte forstår faktisk ikke hva myke verdier betyr.

[Musemorbr /]

Det er sant.

Jeg er aleneforsørger til 1 barn og har vært det i 6år. Tatt utdannelse i løpet av den tiden. Umulig for meg å komme inn på boligmarkedet, så husleia i Oslo er høy..

Betaler 11500,- for 3 roms leilighet.

Arver gjerne til datteren min, og det av kollegaer på jobb.

Yttertøy legger jeg litt penger i samtidig som sko.

Det høres ut for meg som at du gjør ting riktig i henhold til din situasjon. Men Oslo er jo en verden for seg selv. Med samme inntekt et annet sted kunne du vært huseier. Full forståelse for å ønske å bo der man bor, men det er også noe å være klar over, at man faktisk har valgt det selv.

[Anonym bruker]

Så sant, så sant! Folk klager men har likevel råd til to sydenturer i året, hytte og to biler...

 

Vi har tilsammen ca 60000 før skatt, og synes vi har kjempegod råd. Husker med gru studenttida, tenk å skulle levd sånn nå...

 

Anonymous poster hash: 888ec...a86

[Anonym bruker]

Så utrolig flink dere er musemor.

Her har vi også levd på en inntekt en stund, men nå har vi to, hurra. Planen er å spare masse. Nå har vi ca 1 mill i året til sammen og det er jo masse penger egentlig. Likevel kan folk med samme inntekt klage på dårlig råd osv.. Helt utrolig spør du meg, da har man tatt på seg for masse utgifter(gjeld), og har ingen grunn ti å klage. Man trenger ikke enebolig, splitter ny bil osv. selv om man har barn.

 

Anonymous poster hash: 9de42...b74

[☆☆☆]

Må seie eg steila litt då eg las at ein familie med ei inntekt på godt over 600 000 og ein heimeverande med 4 barn blir rekna som fattig etter EU-standarden. Då er det standarden det er noko feil med, ikkje inntekta til denne familien.

 

Kan vere einig i at det ikkje er flust med pengar, men fattig?

[Musemorbr /]

Eu -standarden er helt sprø. Mistenkte tastefeil da jeg leste det. Etter eu-standarden burde vi omtrent bo i telt og sulte ihjel. Hvordan de kan mene at de er fattige er umulig å forstå. For 600.000 kunne vi ha nedbetalt huset og bilen på et blunk, og levd som konger med diger buffer og pensjonsoppsparing.

[Miamimom]

Det handler jo som det meste andre i livet om prioriteringer. En fabrikkny bil er jo skikkelig sløsing det også, med verditap og alt som hører med.

Jeg sløser på noen områder og er superflink og sparsom på andre - sikkert mye som dere. Så lenge man ikke lever over evne tenker jeg at folk får prioritere som de vil.

Vi kunne fint levd på en inntekt, men vi liker begge å jobbe og har spennende og utfordrende jobber. Så vi jobber for langt mer en bare god lønn.

[Fae]

Med studentmann er vel vi regnet som familie med lav inntekt. Jeg har jobbet 90 % det siste året (permisjon nå), og min mann har 7000 fra lånekassen og 4500 utbetalt fra helgejobb. Selv har jeg 17000 utbetalt nå i perm.

 

Det blir ikke akkurat mye penger på en familie på snart 4. Men jeg føler selv vi har romslig økonomi. Men vi bruker svært lite på oss selv mtp klær osv, samt at ingen av oss drikker. Vi går ut som familie annenhver helg på badeland eller kino og spiser ute, samt at eldste går på 2 fritidsaktiviteter og har gode og varme klær til vinteren. Vi har bil og scooter, men leier leilighet mens mannen studerer.

 

Slik som det er nå føler jeg vi har god levestandard og har alltid penger igjen på konto i slutten av mnd. Vi har ikke måttet utsette regninger, og har ikke kjøpt noe på kreditt.

 

Den dagen han er ferdig å studere og begynner i jobb kommer vi til å nærmest vasse i penger første tiden.

 

Målet er å leve nøkternt i 2 år etter han er begynt å jobbe, for å betale ut studielån og bygge opp egenkapital, men hvem vet. Kanskje det hender at med mer penger i hendene bruker man mer også.

[Anonym bruker]

Og jeg skulle ikke være anonym. De som blir provoserte må jo få vite hvem de skal kjefte på. Tihi. Håper ingen ser på det som et personlig angrep. Det er ikke sånn ment.

Bare av nysgjerrighet: dere lever på en inntekt pluss barnetrygd.

Hva koster huset deres, og hva er avdragene på huslånet i måneden? Hvor i landet bor dere?

Likeså bilen: hvor mye kostet den og hva er de månedlige avdragene?

 

Og bare for å presisere en liten ting; Alle bor ikke i by eller i nærheten av by utelukkende fordi de liker det best. Det er nå engang slik at det er i og rundt byene de fleste jobbene er, og de aller fleste av oss må og/eller ønsker å jobbe

 

Anonymous poster hash: 27ce4...34c

[Anonym bruker]

Hvor i landet bor dere musemor?

Dere må ha fått et billig hus om dere kunne ha betalt ned huset på et blunk med 600 000 kr ;-)

 

Du er en av de mest fornuftige her inne :-)

 

Anonymous poster hash: ab0ef...d68

[Anonym bruker]

Jeg har alltid tenkt at livsstil handler like mye om verdivalg som inntekt?

 

Vi har ca 1,6 mill i samlet inntekt.

 

Allikevel svarte jeg i tråden om personlig forbruk at jeg bruker ca 2-300 kr i mnd. Bruker ikke sminke, kjøper sjelden klær og ønsker meg ting jeg trenger i gave.

 

Vi bor dyrt. Mannen og jeg har utdanninger som gir oss best jobbmuligheter i Oslo. Så da har vi prioritert enebolig sentralt i Oslo. Det er hverken stort eller luksuriøst, vi betaler for beliggenheten.

 

Arver mye klær til ungene og vogna er brukt av 3 unger på rad nå. Ungene har ikke spesielt mye leker eller annet.

 

For meg handler det om verdivalg. Jeg ønsker ikke å være en som bare kjøper og kjøper og bidrar til forbrukskarusellen, økt forurensning, og dårligere miljø. Jeg ønsker at ungene mine ikke skal bli avhengige av å kjøpe og ha materielle goder.

 

Jeg har alltid hatt god råd, men har vokst opp med en oppdragelse som legger vekt på å leve nøkternt. Tror dette har mer å gjøre med holdninger og verdier enn bare hvor mye penger man har mellom hendene.

 

Anonymous poster hash: 3f5db...b9c