Gå til innhold

Jeg takler ikke at mannen min har fått et solid lønnsopprykk :(


Anbefalte innlegg

Skrevet

Nå tjener han over 800.000 i året og jeg tjener kun 368.000 kroner. Vil ikke være misunnelig, men når jeg ser lønnslippen hans så gråter jeg faktisk :(

 

 

I tillegg har han økt pensjonssparingen sin og skal jeg gjøre det så er det slutt på og bruke penger på ting som er morsomme og som gjør at jeg føler at jeg har et ok liv.

 

Han betaler også mer på boliglånet vårt og jeg tar meg av andre utgifter. Og for de som skulle kommentere at han kan kaste meg ut så har vi 50/50 eierandel så det kan han ikke gjøre selv om han betaler mest.

 

Gjør meg vondt og se at han tjener så mye mer enn meg enda jeg synes jeg har en minst like krevende jobb, jobber som sykepleier i 80% stilling.

 

Aner ikke hvordan man kommer over slikt, men har aldri vært så opptatt av materielle goder, men det er bare det at jeg håndterer ikke og se hva han har utbetalt og hvor mye han har i årslønn.



Anonymous poster hash: 7dd8e...b76
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Vet du, jeg skjønner deg faktisk. Selv om man blir sammen av ren kjærlighet, elsker hverandre, og føler sterkt for hverandre, så er det likevel vanskelig å takle den følelsen når det er så stor ujevnhet i forholdet økonomisk. Og selv om man ikke vil være materialistisk og la slike ting bry en så stikker det likevel, om man vil eller ei. Skjønner deg godt altså.



Anonymous poster hash: ff880...554
Skrevet

Jeg jubler for hvert lønnsopprykk min mann har, herregud, det betyr mer shopping på ho her, og enda flere ferier og sparing til barna.

Mannen her sier det selv, må jo få lønnsopprykk så mor i huset kan kose seg og leve livets glade dager :P

Hvorfor ta det personlig? Er det ikke felles utbytte av det?

 

Jeg er spesialvernepleier, mannen lege.Sier seg selv at det er et sprang der :lol::wub:



Anonymous poster hash: e1f33...da5
Skrevet

Samma her. Jeg har en samboer som har utbetalt rundt 50-60 000 i mnd. Men han har en jobb som krever at han er mye borte. I tillegg er han langt borte. Sånn type på andre siden av jorda og generelt i andre land. Uansett jeg har utbetalt alt fra 10-000 20 000 og jeg jobber nå kun dagvakter, siden jeg ikke kan gå i turnus når jeg ikke har barnevakt. Men det er tungt nok å gå bare dagvakter i min jobb. Jobber også som sykepleier, på en travel sengepost. 

 

Jeg hadde egentlig ikke trengt å jobbet med tanke på utgiftene vi har kontra inntektene. Men jeg vil bidra, så vi betaler alle regninger 50/50 men han betaler mer på maten og diverse utgifter. Det er hvis jeg f.eks har en dårlig mnd med lite tilgjengelige dagvakter. 

 

Jeg sparer også til min egen pensjon, i tillegg til at jeg sparer på sparekonto til meg selv om min datter. Vi har ingen felles barn ennå. Min samboer synes jeg er helt tullete og mener at jeg snart på begynne å la ha betale mer. Men etter å ha vært økonomisk selvstendig i flere år, får jeg meg ikke til å lene meg på mannen.



Anonymous poster hash: 1f1aa...7ab
Skrevet

Jeg blir kjempeglad når mannen velfortjent stiger i lønn. Det hjelper jo hele husstanden. Jeg er også sykepleier så kommer aldri til å bli rik. Kunne aldri valgt bort yrket mitt for mer penger.

 

Anonymous poster hash: 34da0...081

Skrevet

What??? Da har du et problem, er da min mening...



Anonymous poster hash: 86893...a65
Skrevet

Oh my lord! Hva er problemet!? Her hadde vi sprettet shampisen og feiret familiens lettere hverdag og mindre bekymringer. Her tjener vi hhv 350000 og 300000 og bare et bittelite lønnsopprykk hadde vært hjertelig velkommen. Har dere ikke felles økonomi? Her er mine og dine penger VÅRE penger. Hadde mannen min fått mye bedre lønn hadde jeg gratulert og gledet meg på både hans og mine vegne. Tydelig at han gjør en god jobb, jippi liksom ;)

 

Anonymous poster hash: eb5c0...216

Skrevet

Hæ? Mannen min tjener også MYE bedre enn meg, enda jeg har mer krevende jobb (mer ansvar, lederstilling).

 

Er da bare glad for at han tjener penger til oss begge ;-)

Skrevet

Forstår helt ærlig ikke problemstillingen... Med mindre dere har delt økonomi og du sliter og han ikke gjør det...



Anonymous poster hash: 2d63b...6a4
Skrevet

De har jo tydeligvis delt økonomi da...

Jeg vet ikke om jeg ville fortsatt i et forhold og startet familie med en som ikke var villig til å ha felles økonomi.

Så jeg forstår deg godt!

Skrevet

Jeg hører hva du sier men klarer ikke helt å skjønne problemet allikevel. Problemet her er jo ikke at han tjener godt, men snarere at du tjener ekstremt dårlig. Er det noen lønnsslipp du burde gråte av å se så er det jo din egen.

 

Jeg forstår at det er sårt hvis han kjører egotripp på pengene sine utenom at han betaler mer på lån etc, og at han ikke tilbyr deg en deling slik at du også kan føle på litt luksus i hverdagen fordi dere totalt sett tjener bra samlet.

Men løsningen for deg vil vel snarere være å se deg om etter en bedre betalt jobb selv.

At du er utdannet sykepleier er ikke ensbetydende med at du trenger å forbli i yrket når du ikke er fornøyd med lønnsnivået.

Skrevet

Jeg hører hva du sier men klarer ikke helt å skjønne problemet allikevel. Problemet her er jo ikke at han tjener godt, men snarere at du tjener ekstremt dårlig. Er det noen lønnsslipp du burde gråte av å se så er det jo din egen.

 

Jeg forstår at det er sårt hvis han kjører egotripp på pengene sine utenom at han betaler mer på lån etc, og at han ikke tilbyr deg en deling slik at du også kan føle på litt luksus i hverdagen fordi dere totalt sett tjener bra samlet.

Men løsningen for deg vil vel snarere være å se deg om etter en bedre betalt jobb selv.

At du er utdannet sykepleier er ikke ensbetydende med at du trenger å forbli i yrket når du ikke er fornøyd med lønnsnivået.

Tjener ekstremt dårlig? Vet du at det er helt normal lønn for høyskoleutdannede som jobber i helse- og skolevesenet

 

Anonymous poster hash: d073c...c77

Skrevet

Hvis dere har delt økonomi, skjønner jeg jo at du blir deppa. Jeg klarer ikke ut fra hovedinnlegget få et helt klart svar på om dere har felles økonomi eller ikke.

 

Jeg og mannen har felles økonomi, noe annet ville vært uaktuelt for meg. Han tjener ca 600 000 i året, jeg får studielån og er ringevikar i en bhg (som nesten aldri ringer, jobber ca 1 gang i uka). Om 1,5 år er jeg ferdig utdannet og bidrar mer til familien as.

 

Jeg ville vært sjeleglad om mannen min tjente 800 000 i året :)



Anonymous poster hash: f761f...867
Skrevet

Då gråter når du ser lønnslippen til mannen du deler livet med?

 

Den var ny for meg, må jeg innrømme.

 

Vi har også noenlunde delt økonomi og mannen tjener vel ca fire ganger mer enn meg, men det kommer jo hele familien og ikke minst barnas fremtid til gode. Skal jeg gråte fordi han har en god jobb og sikker inntekt?

 

Tror ikke det, nei.

Skrevet

For et latterlig luksusproblem. Snakk om å lete etter noe å gråte for. Bruker han de ekstra pengene på å ta elskerinnene sine med seg på romantiske sydenferier? Ikke? Så slutt å gråt, for du har det bedre enn veldig, veldig mange andre. Tenk å gråte over at familien faktisk har penger. Hva hadde du gjort om han arvet millioner da? Gått i protest?

Skrevet

Hos oss er det omvendt, bare at forskjellen ikke er så stor (enda). Jeg tjener best og vil antagelig alltid gjøre det, og forskjellen vil antagelig bare øke også. Trist hvis mannen ikke kunne gledet seg på mine vegne syns jeg. Jeg gjør en solid og god jobb og blir verdsatt med solide lønnshopp. Det vet han heldigvis å verdsette. Og så kommer det jo hele familien til gode.

 

Anonymous poster hash: aca19...27b

Gjest thricane
Skrevet

Hjelpes, norske damer eier virkelig ikke perspektiv. Ta en tur til Hellas og snakk med de damene som måtte sette barna på hjem for at de skulle få mat, fordi hverken de eller mannen fikk jobb, og så kan du se om du synes det er så fælt at han tjener godt. Du har forresten helt grei lønn.

Skrevet

Jeg forstår deg et godt stykke på vei, HI. Min mann drar også i fra på lønnsslippen - vi lå veldig likt lenge selv om han er/var en høyt lønnet ingeniør. Men jeg nådde tydeligvis taket i min stilling, og nå har jeg gått videre til en med høyere tak, men med lavere startlønn. (Jeg gikk etter større utfordringer og trengte å lære noe nytt, altså). ;)

 

To svangerskap og noe lengre permisjoner har også bremset meg mer enn ham, men slik er det bare og jeg hadde definitivt valgt det igjen.

 

Det er riktig at vi er på lag, men det er ikke godt å føle at man bidrar med mindre i kroner og øre - i likestillingens og konkurranseinstinktets navn. ;) Vi deler alt, men likevel føles det ikke bare godt når han casher ut min bil etc. Og jeg bidrar med størsteparten hjemme og med barna (omtrent alt når jeg var i permisjon) - det kan være en felle å gå i når en tjener mye mer enn den andre. Men tenk så heldige vi er! Noen av de heldigste i verden (dessverre)!

 

Ellers er det i vår omgangskrets slik at nesten alle mødrene går i 80% stilling når barna er små. Jeg gjør ikke det nettopp fordi jobben er krevende, trenger meg 100% og jeg må stå på for å bl.a. nå igjen lønnen til samboer. Føler ikke jeg ofrer mye tid med barna pga dette, men jeg ofrer mye egentrening, hobbyer og sosiale ting med venninner. Har vaskehjelp også (hvitt selvfølgelig), og det gir mye "kvalitetstid" med ungene.

 

Summa summarum forstår jeg følelsen av å være "mindre verdt" i arbeidslivet og i kroner og øre på lønnsslippen. Jeg tror jeg hadde tålt dårlig å jobbe i et dårlig lønnet, typisk omsorgsyrke. :(

 

Mitt råd er å være ærlig med mannen om det. Han hadde nok forstått det om det var omvendt. Likevel. Det er et luksusproblem og ikke noe å gråte for. Om du vil endre på noe må du gjøre noe med egen lønn. Er det verdt det?

 

Anonymous poster hash: aa5bb...08c

Skrevet

Har dere delt eller felles økonomi?

 

Hender det at mannen din betaler hele ferien for familien eller gjør større innkjøp? Eller er du med å betaler 50/50?

 

Her i forholdet er det jeg som tjener mer enn mannen min. Vi deler det meste 50/50. Tilgjengjeld setter jeg mye penger inn på sparekontoen (min). Så det merkes vel egentlig ikke at jeg har mer, siden pengene blir satt på konto slik at vi kan kjøpe hus etter hvert.



Anonymous poster hash: 6319f...d54
Skrevet

At han tjener mer enn deg hvis han jobber 100 % er jo bare rett og rimelig. 368.000 i 80 % stilling som sykepleier er jaggu meg ikke verst, og heller ikke så skrekkelig mye mindre enn en gjennomsnittlig lege.

At han også jobber mer, betaler mer og i tillegg er enig i 50/50 ang fordeling av hus er veldig raust av ham.

 

Samlet sett har dere bedre inntjening enn min mann og jeg, som er lege.

 

Hva jobber han med?

 

Anonymous poster hash: e85a1...1f1

Skrevet

Jeg er også sykepleier, med en mann som tjener myyyye mer enn meg, uten at han har utdannelse. Men takk og pris for det, for nå har jeg muligheten til å jobbe redusert mens barna er små, slik at de slipper lange dager i bhg. At jeg jobber er bare en bonus.

 

Anonymous poster hash: cbdb6...86b

Skrevet

Er du seriøs, hi?

 

Sjalu og misunnelig fordi mannen din tjener mer enn deg? Det kan du ikke mene seriøst. Han er din mann, det er jo dine penger.

 

Mannen min tjener også mer enn meg, og det kunne aldri falt meg inn å bli misunnelig på han for det. Herregud!

 

Alt man skal lese her, grøss.

 

Anonymous poster hash: 4deec...168

Skrevet

Herregud så jævla bortskjemte og blaserte man har blitt om man plages av at den man er gift med tjener mer enn en så man har mye penger å rutte med!

Fy søren, nesten så jeg blir kvalm. Tenk på dem som bare har en inntekt, på dem som er ekstremt lavtlønte, på de uføre og arbeidsledige. Tenk på alle barna som lever i hjem som er under fattigdomsgrensen!

 

Jeg blir rett og slett flau på dine vegne, HI. Hvite, bortskjemte og overprivilegerte menneskers problemer...



Anonymous poster hash: 38859...228
Skrevet

Herregud så jævla bortskjemte og blaserte man har blitt om man plages av at den man er gift med tjener mer enn en så man har mye penger å rutte med!Fy søren, nesten så jeg blir kvalm. Tenk på dem som bare har en inntekt, på dem som er ekstremt lavtlønte, på de uføre og arbeidsledige. Tenk på alle barna som lever i hjem som er under fattigdomsgrensen! Jeg blir rett og slett flau på dine vegne, HI. Hvite, bortskjemte og overprivilegerte menneskers problemer... Anonymous poster hash: 38859...228

 

Noe må dem klage på, vet du.

 

Anonymous poster hash: 3bf8f...5f1

Skrevet

Bare sånn at du er klar over det; det er ikke eierandeler som avgjør, det er hvem

som betaler! Så om han betaler direkte fra sin konto til lånet sitter du litt utrygt i det.... I en situasjon som deres MÅ du undersøke ting og ikke bare anta. Du kan i verste fall oppleve langt større kriser enn at mannen din snart bikker millionkontrakt...

 

Anonymous poster hash: 48a0b...e77

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...