Trøbbel i paradis (Langt, rotete og litt rart)

[Anonym bruker]

Sitter her og er litt tom akkurat nå.

Kort fortalt:

Jeg og samboer har vært sammen endel år, og har to barn sammen. Den minste er 3 uker gammel.

Pga div vondter og et relativt vanskelig siste svangerskap har det blitt så som så med sex, men jeg har vært flink ( i min øyne) å "stilt opp" med både pupper og en "hjelpende hånd" flere ganger i uka.

 

I går går var jeg dødssliten etter en lang våkennatt med babyen og en sjalu storebror på kvelden, og sa som sant var at en blow job var det siste jeg hadde lyst til.

Han ble litt rar og sa at da tar vi den en annen dag. Snakket nesten ikke til meg resten av kvelden.

I dag har han også vært stille og rar. Jeg spurte om han fortsatt var sur for i går, og han sa:" Jeg er ikke sur, men litt trist for at du syns jeg er ekkel. Det var ikke sånn før!" Jeg forklarte at jeg absolutt ikke synes at han er ekkel men er den kjekkeste mannen jeg vet, og at det blir bedre når babyen blir litt større. Han mente at det har vært "sånn" også etter at første ble født. Jeg synes helt motsatt, at jo vi har hatt sex sjeldnere men at den har vært bedre.

 

Han har gått ut en tur, men mente vi skulle snakke mer om det når han kommer hjem etterpå.

 

Jeg vet liksom ikke helt hva jeg skal gjøre. Jeg kjenner at jeg føler meg som en strikk som blir dratt i alle ender. Jeg skal være 100% til stede for alle hele tiden. Ja, jeg skjønner at han føler seg litt tilsidesatt noen ganger men døgnet har bare så mange timer. To barn under 3 år krever endel.

Jeg tror kanskje ikke at han tenker på at jeg også savner sex og den nærheten det gir etter nesten 9 mnd uten. Jeg må ærlig innrømme at å gi en håndjobb ikke gjør noe for meg..

Jeg har følt mange ganger i det siste at jeg må ta meg av alle de andre, men det er ingen som tar seg av meg.

Mulig det er hormonene som fortsatt raser i kroppen og gjør meg både overfølsom og litt egoistisk. Han er jo utrolig flink med eldstemann og har vært fantastisk når jeg har vært sengeliggende under svangerskapet.

 

Vet ikke jeg. Måtte bare få det ut.

Regner med både snørr og tårer senere i kveld, men regner med at det ender bra.

 

Takk for at du gadd å lese!

Anonymous poster hash: 584d1...4d8

Anonymous poster hash: 584d1...4d8

[Anonym bruker]

Fortell han akkurat det du skrev her når han kommer tilbake.

 

Klem

 

Anonymous poster hash: d8102...70c

[Anonym bruker]

Herrefred for en barnslig mann...

Anonymous poster hash: ee038...048

[Anonym bruker]

Ungen er 3 uker og han er frustrert fordi han ikke får sex??? Hjelpes!

 

Her må mannen fikse slike ting på egenhånd. Både i store deler av svangerskapet og i lang tid etter fødsel. Tredje gangen nå. Nåde han om han skulle begynne å furte for det!

 

Anonymous poster hash: 2dc4b...e59

[Gjest]

Og hvor gammel er denne GUTTEN??? Hjælpes!

[n74]

Fortell han det du skriver her. Selv om han er flink med ungene, så virker han noe egosentrisk. Men nå er det sånn at mannfolk ofte ikke skjønner andres behov før de blir fortalt hva det er, de er rett og slett dårlige på å "lese" tanker.

 

Håper dere finner en fin måte å ta vare på HVERANDRE, også nå i spebarnsperioden.

[Anonym bruker]

Hvor gamle er dere?? 3 uker siden fødsel, for ikke og snakke om en 3 uker gamel baby,å kællen blir irritert fordi han ikke kan bli tilfredsstilt????? Du må da stå opp for deg selv kvinne! En mann som forventer noe i det hele tatt 3 uker etter fødsel kan da ikke være mye til sjarmør...

Hvis ikke forholdet deres tåler litt sex-tørke etter en fødsel en gang, da kan det ikke være særlig bunn solid..

Nei si det akkurat som du føler det, så for mannen din heller være fornøyd når det brått en kveld kommer av seg selv fordi du er klar, og vil være samme mannen du elsker!

 

Anonymous poster hash: 19fee...a14

[Anonym bruker]

Bra du stiller opp med pupper. Virker som han trenger å både ammes, rapes og skiftes på. Sier det igjen; FOR EN BARNSLIG MANN!

Anonymous poster hash: ee038...048

[Anonym bruker]

Gud så umodent av en "mann", eller han er vel en guttunge....

3 uker gammel baby, og han tenker på å få en blow jobb å blir fornærmet og unskylder det med at han tror du synes han er ekkel, off.

 

 

Anonymous poster hash: 2d33a...6ff

[Anonym bruker]

Jeg er veldig med de andre her.

 

Men for å nyansere det litt...

Noen menn er veeeldig sårbar ift selvfølelse og det de oppfatter som mindre seksuell interesse fra partneren.

Det trenger ikke være vondt ment fra hans side. Det kan bare være en blanding av to ting - det ene at han er en av dem som tar det ekstremt tungt å "bli avvist" (hans oppfattelse av det, trenger ikke være reell avvisning eller ment slik). Det andre er at han rett og slett kan ha hatt en helt urealistisk forventning at barn ikke skulle endre forholdet på noen måte.

 

Ja, helt klart, han burde forstå bedre. Men er han en mann som har en blanding av det over her, da blir det liksom full krasj for ham.

 

HI, jeg anbefaler at både du og mannen leser "Kjærlighetens fem språk". Det har gitt mange aha-opplevelser.

Vi har alle ulike måter vi ønsker å føle oss elsket på. Noen er veldig kroppslige og trenger sex (din mann?), andre trenger mer oppmerksomhet som med gaver, andre bare tid sammen osv.

 

Bare ett tips.... IKKE si til ham at det å bare gi ham en blowjob ikke gir deg noe! (selv om jeg har full forståelse med deg!) Hvis han er av typen som trenger seksuell aksept for å føle seg elsket så vil akkurat det være det verste du kan si til ham.

Mener ikke at du ikke skal si noe om det. Men pakk det heller inn i resten av det du skrev - at du savner sex like mye som han gjør, men at du savner det gjensidige i det, at dere begge blir tilfredsstilt. Du sier det samme, men uten å risikere å såre ham.

 

Og så kanskje du rett og slett skal ta ham med deg på helsestasjonen neste gang (eller prat selv med helsesøster først) slik at han får litt mer realistisk syn på hvordan kvinnekroppen er etter fødsel, hvordan samlivet med spedbarn og småbarn er.

 

Høres jo ut som om dere i bunn har et godt forhold. Men at dere et eller annet sted snakker veldig forbi hverandre.

 

Lykke til

Anonymous poster hash: aea0f...388

[Anonym bruker]

 

Jeg er veldig med de andre her.

 

Men for å nyansere det litt...

Noen menn er veeeldig sårbar ift selvfølelse og det de oppfatter som mindre seksuell interesse fra partneren.

Det trenger ikke være vondt ment fra hans side. Det kan bare være en blanding av to ting - det ene at han er en av dem som tar det ekstremt tungt å "bli avvist" (hans oppfattelse av det, trenger ikke være reell avvisning eller ment slik). Det andre er at han rett og slett kan ha hatt en helt urealistisk forventning at barn ikke skulle endre forholdet på noen måte.

 

Ja, helt klart, han burde forstå bedre. Men er han en mann som har en blanding av det over her, da blir det liksom full krasj for ham.

 

HI, jeg anbefaler at både du og mannen leser "Kjærlighetens fem språk". Det har gitt mange aha-opplevelser.

Vi har alle ulike måter vi ønsker å føle oss elsket på. Noen er veldig kroppslige og trenger sex (din mann?), andre trenger mer oppmerksomhet som med gaver, andre bare tid sammen osv.

 

Bare ett tips.... IKKE si til ham at det å bare gi ham en blowjob ikke gir deg noe! (selv om jeg har full forståelse med deg!) Hvis han er av typen som trenger seksuell aksept for å føle seg elsket så vil akkurat det være det verste du kan si til ham.

Mener ikke at du ikke skal si noe om det. Men pakk det heller inn i resten av det du skrev - at du savner sex like mye som han gjør, men at du savner det gjensidige i det, at dere begge blir tilfredsstilt. Du sier det samme, men uten å risikere å såre ham.

 

Og så kanskje du rett og slett skal ta ham med deg på helsestasjonen neste gang (eller prat selv med helsesøster først) slik at han får litt mer realistisk syn på hvordan kvinnekroppen er etter fødsel, hvordan samlivet med spedbarn og småbarn er.

 

Høres jo ut som om dere i bunn har et godt forhold. Men at dere et eller annet sted snakker veldig forbi hverandre.

 

Lykke til

 

Anonymous poster hash: aea0f...388

 

Tusen takk for godt svar!

Jeg skjønner også dere andre som bare rister oppgitt på hodet og synes han er en dust Jeg hadde nok tenkt det samme om jeg hadde svart på en lignende tråd, men man blir litt blind når det gjelder en selv.

 

Skal absolutt tenke litt på det du har skrevet. Det ordner seg sikkert.

Takk igjen!

 

HI

 

Anonymous poster hash: 584d1...4d8

[skjotta]

Tenk på hvordan du hadde følt deg dersom det var omvendt og han sa nei når du kunne tenke deg litt kos? Han føler seg nok avvist og som mange andre menn klarer han ikke helt å skjønne hva graviditet, fødsel og spedbarn gjør med kvinnekroppen ;-)

 

Fortell ham hvordan du har det og hvor slitsomt det er.

 

Kanskje han kan ta babyen litt innimellom så du kan komme litt ovenpå? Eller ta med storebror på litt aktiviteter så du og baby kan slappe av? Få ham til å ta mere del i arbeidet både så han får kjenne på hvor tungt det faktisk er og slik at du får litt mer overskudd.