Greit å gjøre det slik? (julegaver)

[Anonym bruker]

På min side av familien har vi pleid å slutte å kjøpe julegaver når ungene er konfirmert. Siden har en ganske liten familie på den siden, så kjøper vi nå til ungene er 18. 

Men, min mann har stor familie. Har prøvd å ta det opp hvor lenge vi skal kjøpe, men liten respons. Nå er det nesten bare tenåringer der, og de er håpløse å kjøpe gave til. Ikke går de med hva som helst, og ikke ønsker de seg noe. 

Så nå har jeg sett meg lei på å blakke med hvert år før jul. Ikke er det så mye som et takk å få heller. Så etter de er 18 år får de nå kun en "julehilsen". Feks. en flaske vin, konfekt eller blomster. Eldstemann på den siden har også fått tre barn. Tenker man må sette en strek. Kan ikke kjøpe til alle jeg er tante til + barna deres. Er snakk om over 20 stykker. I tillegg har vi 5 barn selv..

Er det greit å gjøre det slik? Føler hele november/desember går med på å jage etter gaver.

Anonymous poster hash: bd6ab...6fa

[Anonym bruker]

Sånn gjør vi det på mannens side her også, han er onkel til "barn" som har flyttet hjemmefra og stiftet egen familie for lengst. De får fra oss et julekort og en liten hilsen, f.eks litt julesjokolade, en flaske vin e.l.

 

På min side er eldste tantebarnet 10 år så der blir det skikkelige gaver i uoverskuelig fremtid

Anonymous poster hash: 625c8...19c

[Anonym bruker]

 

Sånn gjør vi det på mannens side her også, han er onkel til "barn" som har flyttet hjemmefra og stiftet egen familie for lengst. De får fra oss et julekort og en liten hilsen, f.eks litt julesjokolade, en flaske vin e.l.

 

På min side er eldste tantebarnet 10 år så der blir det skikkelige gaver i uoverskuelig fremtid

 

Anonymous poster hash: 625c8...19c

 

Bra andre gjør det slik også. Da går vi for dette fremover. HI

 

Anonymous poster hash: bd6ab...6fa

[Anonym bruker]

Vin, blomster og konfekt regner jeg som julegaver, om enn litt kjedlige.

Vi slutter ikke å gi gaver til dem vi har et godt forhold til selv om de blir voksne, men når de flytter hjemmefra, senest, blir det gjensidig gaveutveksling. Jeg får fortsatt julegaver fra min tante på snart 70, men hun få av meg også. Mine barn har hun derimot ikke noe tett bånd til de får ikke gaver av henne. Jeg utveksler også gave med to av mine kusiner, men vi gir ikke gaver til hverandres barn.

Det er ingen selvfølge at barn skal få gaver selv om de voksne får det.

Anonymous poster hash: 16fd2...166

[Anonym bruker]

Må ærlig innrømme at jeg sluttet å bry meg om gaver da jeg fikk barn. Synes konfekt, strikkete sokker eller vin er supert å få

Anonymous poster hash: bd6ab...6fa

[Anonym bruker]

 

Må ærlig innrømme at jeg sluttet å bry meg om gaver da jeg fikk barn. Synes konfekt, strikkete sokker eller vin er supert å få

 

Anonymous poster hash: bd6ab...6fa

 

Spessielt nye ullsokker. Det og en ny bok, gjerne pocket så har vi en vellykket gaveåpning fra min side . Blir jeg "glemt" er det derimot trist. 

 

Anonymous poster hash: 16fd2...166

[Anonym bruker]

Jeg har bare 5 tantebarn i alder 11-22 og jammen skal ikke de få gaver i årene som kommer. Trist å slutte med gaver ved en bestemt alder. "I år får ikke du gave av oss, bare søsknene dine...for du har blitt 15, 18 osv..."

 

Gaver trenger dag ikke koste skjorta??

Anonymous poster hash: 5e7b2...010

[Anonym bruker]

Jeg er 38 år og får fortsatt både julegaver og bursdagsgaver fra tanter og onkler. Mamma og pappa på 53 år og 57 år får også fortsatt gaver fra sine tanter og onkler. Vi slutter aldri å kjøpe gaver i min familie

Anonymous poster hash: 3f348...9f2

[Anonym bruker]

 

Jeg har bare 5 tantebarn i alder 11-22 og jammen skal ikke de få gaver i årene som kommer. Trist å slutte med gaver ved en bestemt alder. "I år får ikke du gave av oss, bare søsknene dine...for du har blitt 15, 18 osv..."

 

Gaver trenger dag ikke koste skjorta??

 

Anonymous poster hash: 5e7b2...010

 

De trenger ikke koste skjorta nei, men gavene knapt blir satt pris på og man ikke engang får en takk! 

 

Jeg har nå gitt familien beskjed om at fra de begynner på ungdomsskolen så er det slutt på gavene fra oss. Jeg har faktisk ikke hverken tid, ork eller råd til å kjøpe og finne på noe til alle sammen.

 

Vi har selv fire barn og jeg og mannen har normalt betalte jobber, alle gavene gjør at vi må spare inn andre steder. I fjor kjøpte jeg 54 julegaver!!! (Pluss gaver fra nissen) Det akter jeg faktisk ikke å fortsette med. Kall med gjerne hurpe, gnien og alt som nå sikkert kommer men detta julegavestyret tar helt gleden bort fra julen for meg   Synes dette gavegreiene gjør det til et stress og mas. 

 

Anonymous poster hash: 3c8cd...6c0

[Anonym bruker]

Tips til julegave: gavekort på kino, et beger fullt av smågodt (må kjøpes så nærme jul som mulig), liten kokebok (ofte på tilbud til en billig peng), duftlys.

 

Vi kjøper til alle fram til de blir 18 år, men etterpå får de en liten hilsen slik at de ikke føler seg glemt!

 

Anonymous poster hash: 8858c...1dc

[Anonym bruker]

Når man har stor familie er det helt naturlig å kutte ned på hvem man kjøper til. Jeg kjøper ikke til mine tanter og onkler, og de kjøper heller ikke til meg, men de pleier å komme med noe til mine barn. Jeg kjøper heller ikke til mine fettere og kusiner eller til deres barn. Synes det er helt greit å kun kjøpe gaver til de nærmeste - men det vil jo variere hvor mange det er som regnes som de nærmeste. Her er det mine foreldre, mannens foreldre, mannens bror. Samt min bestevenninne og hennes barn.

 

Anonymous poster hash: d99e4...ebd

[Anonym bruker]

 

 

Jeg har bare 5 tantebarn i alder 11-22 og jammen skal ikke de få gaver i årene som kommer. Trist å slutte med gaver ved en bestemt alder. "I år får ikke du gave av oss, bare søsknene dine...for du har blitt 15, 18 osv..."

 

Gaver trenger dag ikke koste skjorta??

 

Anonymous poster hash: 5e7b2...010

 

De trenger ikke koste skjorta nei, men gavene knapt blir satt pris på og man ikke engang får en takk! 

 

Jeg har nå gitt familien beskjed om at fra de begynner på ungdomsskolen så er det slutt på gavene fra oss. Jeg har faktisk ikke hverken tid, ork eller råd til å kjøpe og finne på noe til alle sammen.

 

Vi har selv fire barn og jeg og mannen har normalt betalte jobber, alle gavene gjør at vi må spare inn andre steder. I fjor kjøpte jeg 54 julegaver!!! (Pluss gaver fra nissen) Det akter jeg faktisk ikke å fortsette med. Kall med gjerne hurpe, gnien og alt som nå sikkert kommer men detta julegavestyret tar helt gleden bort fra julen for meg   Synes dette gavegreiene gjør det til et stress og mas. 

 

Anonymous poster hash: 3c8cd...6c0

 

Mange tenåringer er dårlige til å takke og viser ikke at de setter pris på små gaver. For mange gir det likevell en god trygghet å få et sokkepar eller en pocketbok fra en tante. Jeg hører en del samtaler mellom ungdom og slike små gaver som bekrefter at de betyr noe for fler enn bare den nermeste familien betyr enormt for mange. Det er viktigere for meg enn om de faktisk husker, eller tør, å takke. I mange tilfeller kan disse små gavene til en "utaknemlig" ungdom være de viktigste gavene dere gir i jula.

Mange kan også le av og gjøre narr av "sokkegaver" til venner, men når de et år ikke får noe føler de det grusomt.

 

Anonymous poster hash: 16fd2...166

[Anonym bruker]

Vi feiret jule med min svigerinne for noen år siden. Ungene hadde konkurranse om hvem som fikk mest gaver. Var ikke et takk å få. 

Hadde jeg kun vert tante til 4-6 stykker hadde jeg ikke sagt noe. Nå er det godt over 30 vi skal kjøpe gave til. Greit det ikke trenger å koste skjorta, men gidder seriøst ikke kjøpe noe som bare blir liggende. Så tror vi går for en liten julehilsen til de som er fylt 18 år . HI

Anonymous poster hash: bd6ab...6fa

[Anonym bruker]

Jeg har også stooor familie, så helt umulig å kjøpe og få av alle. Vi er over 30 fettere og kusiner, og jeg har over 25 tanter og onkler. Så, her kjøper man kun til de man er "nærmest". Synes din ordning er helt fin jeg Er bare tull å kjøpe noe for å kjøpe

Anonymous poster hash: f776b...1d6

[Anonym bruker]

Huff, det er så fælt å være den ungdommen som folk maser om å få "slippe" å kjøpe gaver til lenger. Jeg var det eldste barnet i vår familie, og enkelte tanter begynte tidlig å mase i familieselskaper om ikke de skulle slutte å kjøpe gave til meg snart. Da føler man seg ikke mye verdt.

 

Da jeg ble konfirmert fikk de "endelig" resten av familien med på at det var greit å slutte. Jeg hadde ingen venner, søsknene mine var bittesmå, og jeg endte opp med kun gaven fra foreldrene mine. Som 14-åring. Kjempegøy... Ikke at det materielle er det viktigste, men det er noe med signalene det sender også, spesielt i en alder da man er veldig sårbar og selvtilliten kanskje ikke er på topp fra før av. Jeg gråt meg i søvn den julaften.

 

Når det er sagt - konfekt, vin, blomster, sokker og andre småting teller også som gaver.

Anonymous poster hash: adbbb...3fc

[3 i april]

Har en så stor familie som det hi her har så syns jeg at det er helt greit og si stopp. Å kjøpe bare for og kjøpe er faktisk ingen vits. I min slekt er det heller ingen som driter penger så her kjøper vi kun til barna, da barna her enda er ganske små, elsdte tantebarnet mitt er bare 7 år. Men vi er enige om at vi ikke bruker mer

enn 200 kr pr barn ( selvsagt en del mer til egne barn). Syns at det er helt og og gjøre det sånt.

Når du hi kjøpte 54 presanger i fjor er det på tide å si stopp for selv om du bare kjøper en liten ting til hver så blir det allikevel snakk om mange 1000 kr. Er det virkelig ingen andre i den familien som har komt på dette eller foreslå å droppe å kjøpe noe til de som er blitt voksne ?? Om ikke så må de ha godt med penger....

[Anonym bruker]

 

Huff, det er så fælt å være den ungdommen som folk maser om å få "slippe" å kjøpe gaver til lenger. Jeg var det eldste barnet i vår familie, og enkelte tanter begynte tidlig å mase i familieselskaper om ikke de skulle slutte å kjøpe gave til meg snart. Da føler man seg ikke mye verdt.

 

Da jeg ble konfirmert fikk de "endelig" resten av familien med på at det var greit å slutte. Jeg hadde ingen venner, søsknene mine var bittesmå, og jeg endte opp med kun gaven fra foreldrene mine. Som 14-åring. Kjempegøy... Ikke at det materielle er det viktigste, men det er noe med signalene det sender også, spesielt i en alder da man er veldig sårbar og selvtilliten kanskje ikke er på topp fra før av. Jeg gråt meg i søvn den julaften.

 

Når det er sagt - konfekt, vin, blomster, sokker og andre småting teller også som gaver.

 

Anonymous poster hash: adbbb...3fc

 

Her er alle barna fra 14 år og oppover. Blir ikke slik at en blir utelatt i 10 år. Og når man er 18 år, så skjønner man greia i en stor familie.

 

Anonymous poster hash: bd6ab...6fa

[Anonym bruker]

 

 

Huff, det er så fælt å være den ungdommen som folk maser om å få "slippe" å kjøpe gaver til lenger. Jeg var det eldste barnet i vår familie, og enkelte tanter begynte tidlig å mase i familieselskaper om ikke de skulle slutte å kjøpe gave til meg snart. Da føler man seg ikke mye verdt.

 

Da jeg ble konfirmert fikk de "endelig" resten av familien med på at det var greit å slutte. Jeg hadde ingen venner, søsknene mine var bittesmå, og jeg endte opp med kun gaven fra foreldrene mine. Som 14-åring. Kjempegøy... Ikke at det materielle er det viktigste, men det er noe med signalene det sender også, spesielt i en alder da man er veldig sårbar og selvtilliten kanskje ikke er på topp fra før av. Jeg gråt meg i søvn den julaften.

 

Når det er sagt - konfekt, vin, blomster, sokker og andre småting teller også som gaver.

 

Anonymous poster hash: adbbb...3fc

 

Her er alle barna fra 14 år og oppover. Blir ikke slik at en blir utelatt i 10 år. Og når man er 18 år, så skjønner man greia i en stor familie.

 

Anonymous poster hash: bd6ab...6fa

 

 

Det kan fortsatt være sårt å sitte med 1 gave på julaften, selv om man er 18 og kanskje forstår grunnen. Jada, det er et lite problem sammenlignet med barn i fattige land osv, men man sammenligner seg jo gjerne med de som er nærmest.

 

Anonymous poster hash: adbbb...3fc

[Anonym bruker]

 

 

 

Huff, det er så fælt å være den ungdommen som folk maser om å få "slippe" å kjøpe gaver til lenger. Jeg var det eldste barnet i vår familie, og enkelte tanter begynte tidlig å mase i familieselskaper om ikke de skulle slutte å kjøpe gave til meg snart. Da føler man seg ikke mye verdt.

 

Da jeg ble konfirmert fikk de "endelig" resten av familien med på at det var greit å slutte. Jeg hadde ingen venner, søsknene mine var bittesmå, og jeg endte opp med kun gaven fra foreldrene mine. Som 14-åring. Kjempegøy... Ikke at det materielle er det viktigste, men det er noe med signalene det sender også, spesielt i en alder da man er veldig sårbar og selvtilliten kanskje ikke er på topp fra før av. Jeg gråt meg i søvn den julaften.

 

Når det er sagt - konfekt, vin, blomster, sokker og andre småting teller også som gaver.

 

Anonymous poster hash: adbbb...3fc

 

Her er alle barna fra 14 år og oppover. Blir ikke slik at en blir utelatt i 10 år. Og når man er 18 år, så skjønner man greia i en stor familie.

 

Anonymous poster hash: bd6ab...6fa

 

 

Det kan fortsatt være sårt å sitte med 1 gave på julaften, selv om man er 18 og kanskje forstår grunnen. Jada, det er et lite problem sammenlignet med barn i fattige land osv, men man sammenligner seg jo gjerne med de som er nærmest.

 

Anonymous poster hash: adbbb...3fc

 

Ungene her får fortsatt fra venner, foreldre, besteforeldre + julehilsen. Det må holde. HI

 

Anonymous poster hash: bd6ab...6fa

[Anonym bruker]

 

Jeg har bare 5 tantebarn i alder 11-22 og jammen skal ikke de få gaver i årene som kommer. Trist å slutte med gaver ved en bestemt alder. "I år får ikke du gave av oss, bare søsknene dine...for du har blitt 15, 18 osv..."

 

Gaver trenger dag ikke koste skjorta??

 

Anonymous poster hash: 5e7b2...010

 

 

Pappa er onkel til 14 stykker på sin side. Hvor lenge skal man holde på? (ps! den eldste er 40 år) De har satt en grense ved konfirmasjonsalder.  Betyr ikke at han ikke bryr seg bare fordi han ikke kjøper en tåpelig konfekteske.

 

Anonymous poster hash: 7db52...dcd

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Huff, det er så fælt å være den ungdommen som folk maser om å få "slippe" å kjøpe gaver til lenger. Jeg var det eldste barnet i vår familie, og enkelte tanter begynte tidlig å mase i familieselskaper om ikke de skulle slutte å kjøpe gave til meg snart. Da føler man seg ikke mye verdt.

 

Da jeg ble konfirmert fikk de "endelig" resten av familien med på at det var greit å slutte. Jeg hadde ingen venner, søsknene mine var bittesmå, og jeg endte opp med kun gaven fra foreldrene mine. Som 14-åring. Kjempegøy... Ikke at det materielle er det viktigste, men det er noe med signalene det sender også, spesielt i en alder da man er veldig sårbar og selvtilliten kanskje ikke er på topp fra før av. Jeg gråt meg i søvn den julaften.

 

Når det er sagt - konfekt, vin, blomster, sokker og andre småting teller også som gaver.

 

Anonymous poster hash: adbbb...3fc

 

Her er alle barna fra 14 år og oppover. Blir ikke slik at en blir utelatt i 10 år. Og når man er 18 år, så skjønner man greia i en stor familie.

 

Anonymous poster hash: bd6ab...6fa

 

 

Det kan fortsatt være sårt å sitte med 1 gave på julaften, selv om man er 18 og kanskje forstår grunnen. Jada, det er et lite problem sammenlignet med barn i fattige land osv, men man sammenligner seg jo gjerne med de som er nærmest.

 

Anonymous poster hash: adbbb...3fc

 

Ungene her får fortsatt fra venner, foreldre, besteforeldre + julehilsen. Det må holde. HI

 

Anonymous poster hash: bd6ab...6fa

 

 

Da så, så lenge dere vet det, så er det jo helt greit. Men nå spesifiserte jeg også at det du kaller "julehilsen", det kvalifiserer som "gave" for min del, så det er uansett ikke noe problem.

 

Ville bare vise hvordan det KAN oppleves fra den andre siden, hvis man er så uheldig å ikke ha venner osv.

 

Anonymous poster hash: adbbb...3fc