Er jeg overhysterisk? Setter pris på svar!

[Anonym bruker]

Skrev ett innlegg om dette forrige uke, men tar det i korthet igjen.. Min datter på snart 4 som hadde en bestevenn på samme alder i bhg ( de er de eneste jentene på fire år ), nin datter hadde fravær, bestevennen fikk seg en ny bestevenn, og min datter fikk ikke være med de å leke, siden de visstnok bare kan leke to og to.

 

Min datter er surere og sintere enn vanlig nå for tiden, og hun sier at ingen vil leke med henne i bhg og at alle er slemme med henne.. Dette tror jeg er overdrevet, da en av de ansatte sa idag at hun var i lek.

 

Men, jeg er faktisk nedstemt etter å ha fått beskjed om at jenta mi ikke får være med å leke. Jeg har konstant vondt i mammahjertet og ser faktisk på dette som mobbing. Jeg har KREVD tiltak fra bhg, og skal på møte med de i morgen. Jeg vil ikke på møte, for da kommer jeg til å begynne å gråte, så jeg maser på de ansatte på fritiden. Jeg er seriøst så utrolig lei meg, og alle jeg har snakket med av venner sier at jeg ikke må ta dette innover meg, for alle unger er sånn og unger på den alderen skifter venner oftere enn truse... Men jeg holder på å bli sprø! Klarer ikke å konsentere meg om skolen engang, for jeg er bare opphengt i at jenta mi skal ha det best mulig... Har t.o.m vurdert å bytte barnehage om dette ikke gir seg snart!

 

Er det jeg som tar dette mer alvorlig enn det er? Virker som om alle rundt neg tar dette med klinkende ro, mens jeg overreagerer...

 

Anonymous poster hash: 88340...40a

[Anonym bruker]

Jeg har ei på 3 år som har en bestevenninne, som hun selv kaller det, i barnehagen. Men noen ganger krangler de, de leker med andre og den andre får ikke være med og det er ofte "bruduljer" blandt alle barna i barnehagen. Jeg ser på det som en normal sosialiseringsprosess og så lenge alle barna til enhver tid har noen å leke med (dersom de ønsker det) så legger jeg meg ikke borti hvem som leker med hvem.

 

Så lenge de ansatte sier at datteren din er i lek og har noen å leke med så ville jeg ikke lagd noe styr rundt dette. Barn bytter ofte venner og vi kan ikke tvinge barn, eller voksne, til å være bestevenn med noen eller å leke med noen. Eneste vi kan gjøre er å se til at alle barna blir inkludert i lek og at alle barna har noen å leke med.

Anonymous poster hash: 3f757...a3f

[Anonym bruker]

Du er ikke bare overhysterisk. Dette grenser til noe helt annet.

Du burde få hjelp

Anonymous poster hash: 1d162...106

[Anonym bruker]

Ja, du er hysterisk. Du kommer til å få noen jævlige år fremover hvis du ikke slapper betydelig av.

 

 

Anonymous poster hash: 86d90...388

[Anonym bruker]

Jøss, hva skjer med deg videre da... Du skal tross alt følge henne til hun er 18.år gammel, mer eller mindre! 

Hva skal du da gjøre?? 

Anonymous poster hash: 2f461...859

[Anonym bruker]

Og plager du de ansatte på fritiden deres er det ikke sikkert du trenger å si opp plassen.

Anonymous poster hash: 1d162...106

[*Lissi*]

Ja, du er hysterisk. Har 4 jenter, og har mistet tellingen for lengst over hvor ofte de krangler med venninner. Skulle jeg meglet slik du beskriver hver gang noen var uvenner, så kunne jeg like godt sluttet å jobbe... Jenter er drama. Og slikt får de jammen ordne opp i selv. Kan ikke sy puter under armene på de heller. 

Kranglet du aldri med vennene dine HI??

[Anonym bruker]

Du burde få hjelp! Tenk å svare sånn!!!

 

HI: Det beste til deg og datteren din! Ikke godt for deg dette, men det er nok ikke så ille som du tror. Stol på datteren din og at hun klarer å takle dette, samtidig som du følger med situasjonen.

 

Lykke til

 

Anonymous poster hash: 992ec...ae8

[Anonym bruker]

Hadde du plaget meg på fritiden pga at din tre år gamle datter ikke leker med den faste venninnen, da hadde du ikke trengt å si opp plassen selv. Da hadde plassen blitt oppsagt på dagen!

 

Du er ikke hysterisk, du er gal! Søk hjelp nå!

 

Anonymous poster hash: 4f25f...65d

[Kanutten83]

Hvis datteren din har andre å leke med så ville jeg ikke lagd noe oppstyr rundt det, med mindre det handler om at hun blir totalt utfryst av de andre jentene. At den gamle besteveninnen ikke ønsker å være det lenger er såklart trist og jeg skjønner at datteren din ikke synes noe om det. Dessverre kan hverken du eller barnehagen tvinge de til å være bestevenner om den ene ikke vil, ei heller leke sammen når det er frilek. Om de er på samme gruppe bør barnehagen oppmuntre og "tvinge" de til å gjøre oppgavene sammen så godt de kan. Forøvrig kan det godt hende at jente blir bestevenner igjen da de er i den alderen hvor de kan bytte venner fra dag til dag. Barnehagen sier at jenta di har andre venner og er i lek, så må du nok bare prøve å trøste jenta best mulig og kanskje en dag blir de bestevenner igjen

[Anonym bruker]

Men hvorfor ha et stort møte ang dette? Er jo litt skrullete da.. 

 

Mener du seriøst det du skriver?

Hva sier barnehagen til dette da?? 

 

Hva om alle foreldre skulle vært som deg, når det gjelder dette... 

 

Anonymous poster hash: 2f461...859

[Anonym bruker]

Jeg tror nok dette er ganske vanlig, og vil bli mer og mer vanlig jo eldre dattera di blir. Jeg tror man som foreldre må passe seg litt for å blande seg for mye inn i slike sammenhenger, da dette er en viktig del av barnas sosiale utvikling. Selvsagt er det sårt og vondt, men jeg mener det er viktig at man minimaliserer dette for barnet. Ikke la dette bli en stor ting. Skal du "gi i bresjen" for dattera di, og lage stort oppstyr hver gang så lærer du henne å bli et "offer". Hun burde heller lære å stå opp for seg selv, og om det ikke er ei hyggelig jente (venninda), så lær henne å finne nye, bedre, venner. Eller så lær henne at  i dag hadde den jenta andre planer, men i morgen vil hun sikkert leke med deg igjen.. Livet går videre, no big deal.

Anonymous poster hash: 24a8e...7b4

[Anonym bruker]

Du fratar jenta di mulighet til å lære. Lære å være alene, lære seg å selv utvikle nye vennskap, lære seg å takle motgang.

 

Hvis du skal ordne opp i hennes problemer på denne måten fremover kommer du til å gjøre henne en bjørnetjeneste. Hun mister viktig sosial læring.

 

Å plage de ansatte på fritiden er en reaksjon helt ute av proporsjoner.

 

Anonymous poster hash: 195a8...10b

[Anonym bruker]

Du KREVER tiltak fra barnehagen, og når de setter opp et møte så vil du ikke stille, så du plager heller de ansatte på fritiden. Har du lest hva du selv skriver. Ja, du er overhysterisk

Anonymous poster hash: c49fa...c61

[Anonym bruker]

Skrev ett innlegg om dette forrige uke, men tar det i korthet igjen.. Min datter på snart 4 som hadde en bestevenn på samme alder i bhg ( de er de eneste jentene på fire år ), nin datter hadde fravær, bestevennen fikk seg en ny bestevenn, og min datter fikk ikke være med de å leke, siden de visstnok bare kan leke to og to.

Min datter er surere og sintere enn vanlig nå for tiden, og hun sier at ingen vil leke med henne i bhg og at alle er slemme med henne.. Dette tror jeg er overdrevet, da en av de ansatte sa idag at hun var i lek.

Men, jeg er faktisk nedstemt etter å ha fått beskjed om at jenta mi ikke får være med å leke. Jeg har konstant vondt i mammahjertet og ser faktisk på dette som mobbing. Jeg har KREVD tiltak fra bhg, og skal på møte med de i morgen. Jeg vil ikke på møte, for da kommer jeg til å begynne å gråte, så jeg maser på de ansatte på fritiden. Jeg er seriøst så utrolig lei meg, og alle jeg har snakket med av venner sier at jeg ikke må ta dette innover meg, for alle unger er sånn og unger på den alderen skifter venner oftere enn truse... Men jeg holder på å bli sprø! Klarer ikke å konsentere meg om skolen engang, for jeg er bare opphengt i at jenta mi skal ha det best mulig... Har t.o.m vurdert å bytte barnehage om dette ikke gir seg snart!

Er det jeg som tar dette mer alvorlig enn det er? Virker som om alle rundt neg tar dette med klinkende ro, mens jeg overreagerer...Anonymous poster hash: 88340...40a

Du er ikke overhysterisk du er manisk.

 

Anonymous poster hash: f8dc6...1be

[Anonym bruker]

Hadde du plaget meg på fritiden pga at din tre år gamle datter ikke leker med den faste venninnen, da hadde du ikke trengt å si opp plassen selv. Da hadde plassen blitt oppsagt på dagen!

 

Du er ikke hysterisk, du er gal! Søk hjelp nå!

 

Anonymous poster hash: 4f25f...65d

Enig!!

 

Anonymous poster hash: 5e815...792

[Gjest Julia1984]

Du tar kontakt med de ansatte på fritiden deres??? Seriøst???

[Anonym bruker]

Du er overhysterisk ja...

 

Anonymous poster hash: e15a9...070

[Anonym bruker]

Hvis jeg hadde vært mor til den andre jenta ville jeg klikket på deg, for hvis di jente vil kun ha en venninne så mener du at hun skal stille opp for di jente når hun er der. Du finner også på og ta henne ut av barnehagen, forventer du da at den andre jenta skal gå alene og bare vente på din jente.

 

Det er ikke bare din jente som fortjener venner, og nå må hun lære seg hvordan hun får venner, og ikke at mor braser inn og krever andre skal være hennes selskapsdame.

Anonymous poster hash: 1f2d9...4fa

[soleia]

Eg forstår deg.  Som barn hadde eg av ulike grunnar få vener, og opplevde  utfrysing ein periode på skulen.  Difor er eg oppteken av, og bekymrar meg meir over om barna mine får vener.  Men som dei andre over meg seier, så er det vanleg at ein byter litt på kven som er "bestevener".  Om den andre jenta ikkje vil vere besteven med jenta di lengre, så kan ein ikkje presse henne til det. 

Har høyrt frå kjende at det plar vere mykje drama med spesiellt jenter, og at dei blir uvener og bestevener att i ett sett i periodar, så eg trur du, og eg med, får prøve å stålsette oss framover

Endret 10. oktober 2013 av soleia

[Anonym bruker]

Herregud, HI..

 

Det møtet idag (eller imorgen?) kommer jo til å handle om DEG ikke dattra di. Når du regelrett plager og maser på de ansatte på deres fritid, så har du et seriøst problem. Du vet at det er deres fritid, de har egne familier etc??

 

Skal du mase på de ansatte må du mase på de i arbeidstiden deres!!

 

Men bortsett fra det...du er OVER hysterisk, gal og trenger faktisk veileding!!

Anonymous poster hash: b7b71...6d0

[Anonym bruker]

Pust dypt, dypt, dypt! Ja, man får vondt på vegne av barna sine og vil hjelpe dem. Gå på møtet, forsøk å vær saklig og si at du merker på din datter at bla bla bla. Vær oppriktig bekymret men ikke desperat og hysterisk. Da blir møtet bare tull og du fremstår ikke særlig positivt.

Lykke til!

 

For øvrig, min datter på tre er i evige krangler og sier annenhver dag at hun og hun ikke er venner mer fordi hun ikke vil leke med min datter. En laaaaang saga dette her...

 

Anonymous poster hash: 728ab...ad4

[Anonym bruker]

Grei nok at dette er trist, ingen vil oppleve at barnet sitt har det vondt, men JA du er HYSTERISK....

 

 

Du kan jo ikke tvinge den andre jenta til å leke med datteren din. Hun må lære at man må ha flere venner enn bare en, og at man må kunne leke med flere uten at verden raser sammen. Hvis du oppmuntrer henne til å leke med de andre i BHG, og sier at det rett og slett bare er sånn at man skifter litt på hvem man leker med innimellom, så vil nok datteren din roe seg også. Hun vil jo merke at du stresser på grunn av dette, og da vil hun jo reagere.

 

Hvis datteren din ikke klarer å takle dette, må dere jobbe med det. For på skolen vil det bli samme leksa. Du får ikke tvunget barn til å leke sammen, og en annen gang vil det være DIN datter som ikke vil leke med en annen, dette er ikke mobbing, det er lek og sosialisering mellom barn. Det er brutalt, men sånn er det bare. Ingen er venner hele tiden. 

Anonymous poster hash: fa377...c42

[Anonym bruker]

Du må hjelpe jenta di å få flere venner, gutter som jenter. Inviter noen hjem fra barnehagen, gå ut på lekeplassen på ettermiddag og helger.

 

Det er viktig å ha mer enn en venn, og ja unger skifter venner ofte.

 

Slutt å Olaf de ansatte på fritiden.

 

Du må og slutte å mase på jenta di om denne venninna i barnehagen du vil ho skal leke med. Fokuser på at ho skal ha det kjekt, samme hvem ho leker meg

 

Anonymous poster hash: b6496...f53

[Flutterby]

Hva er det du sier til de ansatte på fritiden da, som du ikke allerede har sagt til dem i jobbtiden? Troooor de har fått med seg at du vil at jenta di skal leke med den andre jenta (koste hva det koste vil, ser det ut som).

 

Hvordan skal det gå med jenta di fremover når du ikke kan konsentrere deg om skole, vil bytte barnehage, plager de ansatte på fritiden, KREVER tiltak av at de voksne skal tvinge den andre jenta til å være med din (og hvordan skal de klare det? Skal den andre jenta få beskjed at "du SKAL leke med meg, for det sier mammaen min???")

 

Hun kommer garantert til å være i krangel med folk på skolen i visse perioder, det gjør alle. Skal du bytte skole da? Ringe lærerne hver kveld?

 

Slik oppførsel blir bare hysterisk og ingen tar deg seriøst lenger. Ikke rop Ulv Ulv.