Dere som har mann/samboer som pendler eller jobber borte..

[moota m storebror&lillebror]

Hva skal til for at de kommer hjem? Tenker sykdom eller hendelser?

Noen som har eksempler på når han har kommet hjem og kanskje når han ikke kom. Og kommer han fordi om du ikke akkurat spør eller "krever"?

 

Synes det er vanskelig å vite hva som er grunn nok til at han skal komme hjem..

[*Teoline*]

Han kommer hjem om jeg syns det er nødvendig.

 

Det har vel skjedd 2 eller 3 ganger så lenge vi har hatt barn (21 år) og da har det vært fordi jeg har vært for syk til å ta meg av barna.

 

Det har heldigvis ikke vært nødvendig at han har kommet hjem pga syke barn selv om det noen ganger har vært på nippet. Vi har mye familie rundt som har stilt opp når det har vært 'krise'.

[Gilette]

Om jeg trenger han hjemme så vet jeg han kommer hjem.

Siden han til tider er i andre verdensdeler så skal det mye til for at jeg skulle kalt ham hjem.

 

Har heldigvis sluppet det så langt, men aldri si aldri.

[moota m storebror&lillebror]

Høres ut som noen flotte mannfolk dere har funnet dere Her kommer dessverre jobben først. Jeg visste jo på en måte det, men innbilte meg vel at han skulle komme om det ble ille. Spesielt etter at jeg ble kronisk syk. Men så feil kan man ta. Han er heller ikke et kontinent unna, men 2-3 timer med bil..

[Gilette]

Høres ut som noen flotte mannfolk dere har funnet dere Her kommer dessverre jobben først. Jeg visste jo på en måte det, men innbilte meg vel at han skulle komme om det ble ille. Spesielt etter at jeg ble kronisk syk. Men så feil kan man ta. Han er heller ikke et kontinent unna, men 2-3 timer med bil..

Da tror jeg du og din mann må ta dere en diskusjon, vi tok den før han takket ja til jobben men vet at endel glemmer å diskutere slike ting på forhånd.

Ja jobben er kjempeviktig for min mann men vet at det viktigste i livet hans er familien.

[moota m storebror&lillebror]

 

Høres ut som noen flotte mannfolk dere har funnet dere Her kommer dessverre jobben først. Jeg visste jo på en måte det, men innbilte meg vel at han skulle komme om det ble ille. Spesielt etter at jeg ble kronisk syk. Men så feil kan man ta. Han er heller ikke et kontinent unna, men 2-3 timer med bil..

Da tror jeg du og din mann må ta dere en diskusjon, vi tok den før han takket ja til jobben men vet at endel glemmer å diskutere slike ting på forhånd.

Ja jobben er kjempeviktig for min mann men vet at det viktigste i livet hans er familien.

 

 

Det har jo egentlig vært diskutert flere ganger med tanke på at jeg er kronisk syk og har ansvar for 2 barn i skolealder.

Jeg føler liksom egentlig at det skal være krise om han skal komme hjem pga. meg. Han driver eget firma og går jo kun utover han og oss om han må dra derfra. Jeg vil liksom ikke være til bry heller.

Det er ikke lett å vite hva som er gyldig grunn. Det blir bare krangel av det om han må komme hjem. Ja vi må vel kanskje diskutere det igjen. Selv om jeg tror ikke det blir noe endring.

[Gilette]

 

 

Høres ut som noen flotte mannfolk dere har funnet dere Her kommer dessverre jobben først. Jeg visste jo på en måte det, men innbilte meg vel at han skulle komme om det ble ille. Spesielt etter at jeg ble kronisk syk. Men så feil kan man ta. Han er heller ikke et kontinent unna, men 2-3 timer med bil..

 

Da tror jeg du og din mann må ta dere en diskusjon, vi tok den før han takket ja til jobben men vet at endel glemmer å diskutere slike ting på forhånd.

Ja jobben er kjempeviktig for min mann men vet at det viktigste i livet hans er familien.

 

Det har jo egentlig vært diskutert flere ganger med tanke på at jeg er kronisk syk og har ansvar for 2 barn i skolealder.

Jeg føler liksom egentlig at det skal være krise om han skal komme hjem pga. meg. Han driver eget firma og går jo kun utover han og oss om han må dra derfra. Jeg vil liksom ikke være til bry heller.

Det er ikke lett å vite hva som er gyldig grunn. Det blir bare krangel av det om han må komme hjem. Ja vi må vel kanskje diskutere det igjen. Selv om jeg tror ikke det blir noe endring.

Ser den.

 

Hva om dere skriver brev til hverandre om forventningene rundt all hans reising?

På den måten kan dere få ut alt uten å krangle og konfliktnivået holdes på ett minimum.

 

Driver min egen bedrift og min mann er deleier i sin bedrift så vet der meste om dilemmaet være eller ikke være på jobb men til syvende og sist kan ingen penger erstatte familien.

Nå vet jeg ikke hvordan privat økonomien deres er men om dere ikke har en buffert så vil jeg anbefale dere å prøve å få en slik at økonomien er trygget og om du trenger han hjemme en mnd f.eks. (Ting kan skje som gjør at det kan bli såpass)

[moota m storebror&lillebror]

Dessverre får jeg nok ikke han med på noe slik.

Vi snakket litt om det igår hvor jeg sa hva jeg følte og hvordan jeg har opplevd tilbakemeldingene fra han når han må ofre tid på jobben. Selv ser han ikke problemet. Vi har noe buffer, men akkurat nå holder han på med sammenslåing med et annet firma og alt skal stables på beina med alt som henger med. Det kan fort bli 1 mnd eller 1 år med tanke på at jeg har ME.

Idag gidder han ikke en gang å støvsuge for meg pga jeg har fått kattunger som han mener griser slik og er mitt ansvar..

 

Off jeg visste jo hva jeg fikk, men visste ikke at jeg skulle få ME..

[LillaGorilla♥♥]

Da må du vel rett og slett sette hardt mot hardt og kreve at om han vil at familien skal fungere _sammen_, så er også han nødt til å ofre noe. I dette tilfellet jobb.

 

Det skal jo ikke være slik at den ene gir og gir og gir, mens den andre bare får og får og får. Da blir den ene helt utslitt til slutt, ME eller ikke. I en familie må alle bidra, ikke bare med inntekt, men med hjel og tilstedeværelse og støtte for hverandre.

[Anonym bruker]

Hei!

 

Føler med deg, og forstår at det er beintøft å være kronisk syk, ta vare på barn og samtidig ha en bortearbeidende mann. Her er jeg høygravid, min mann har eksamen om 2 uker og det er full rulle med familiebursdager, brylluper, og andre store dager i familien som suger all energi og tid akkurat nå....Det betyr at min mann faktisk ikke prioriterer å pleie "meg og mine behov", noe som igjen betyr at jeg faktisk må senke kravene noe til hvordan det ser ut rundt meg. Så får jeg ikke vasket huset hver uke, so what? Det er bare slik akkurat nå, for det er så mye som skjer....I tillegg må jeg faktisk forsake å delta i alle feiringer for det har jeg ikke energi til.

 

Når du er kronisk syk bør du være EKSTRA bevisst på å ikke ta på deg noe ekstra, som f.eks kattunger, og andre dyr som krever stell eller aktiviteter som krever oppfølging du ikke har kapasitet til, mener jeg. Man må faktisk fire på egne ønsker slik at hverdagen går opp også for dem som skal leve sammen med deg som er kronisk syk, for det er ikke lett å alltid være den som må være "den sterke". Jeg er faktisk litt enig med dein mann akkurat i det eksempelet du nevner, jeg hadde IKKE giddet å vaske å rydde etter katter som jeg i utgangspunktet ikke ville ha. Det kan faktisk ikke bare være han som skal stille opp og forsake ting...

 

Håper det ordner seg for dere

 

Håper det or

Anonymous poster hash: 6cb55...fc3

[Anonym bruker]

Truende for tidlig fødsel (uke 36) var nok til at min mann tok permisjon fra havet (offshore)

 

Anonymous poster hash: 4b40c...359

[moota m storebror&lillebror]

 

Hei!

 

Føler med deg, og forstår at det er beintøft å være kronisk syk, ta vare på barn og samtidig ha en bortearbeidende mann. Her er jeg høygravid, min mann har eksamen om 2 uker og det er full rulle med familiebursdager, brylluper, og andre store dager i familien som suger all energi og tid akkurat nå....Det betyr at min mann faktisk ikke prioriterer å pleie "meg og mine behov", noe som igjen betyr at jeg faktisk må senke kravene noe til hvordan det ser ut rundt meg. Så får jeg ikke vasket huset hver uke, so what? Det er bare slik akkurat nå, for det er så mye som skjer....I tillegg må jeg faktisk forsake å delta i alle feiringer for det har jeg ikke energi til.

 

Når du er kronisk syk bør du være EKSTRA bevisst på å ikke ta på deg noe ekstra, som f.eks kattunger, og andre dyr som krever stell eller aktiviteter som krever oppfølging du ikke har kapasitet til, mener jeg. Man må faktisk fire på egne ønsker slik at hverdagen går opp også for dem som skal leve sammen med deg som er kronisk syk, for det er ikke lett å alltid være den som må være "den sterke". Jeg er faktisk litt enig med dein mann akkurat i det eksempelet du nevner, jeg hadde IKKE giddet å vaske å rydde etter katter som jeg i utgangspunktet ikke ville ha. Det kan faktisk ikke bare være han som skal stille opp og forsake ting...

 

Håper det ordner seg for dere

 

Håper det or

 

Anonymous poster hash: 6cb55...fc3

 

 

Takk for et langt og godt svar. Jeg forstår den med støvsuginga litt. Men tenker også at om det er hår eller støv han støvsuger den sjeldne gangen han gjør det, betyr det noe? Klarer som regel å holde huset selv.

Det ser stygt ut akkurat nå. Takk for råd og svar

[Gilette]

Truende for tidlig fødsel (uke 36) var nok til at min mann tok permisjon fra havet (offshore)Anonymous poster hash: 4b40c...359

Din mann jobber da mest sannsynlig for ett firma og er vanlig arbeider noe som er veldig forskjellig fra HI's situasjon hvor mannen er sin egen àrbeidsgiver og da er ofte listen for å ta seg fri mye mye høyere siden det da merkes på pengesituasjonen til familien i langt større grad.

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Eneste gangen samboeren har forlatt jobben for "min" del, var når sønnen vår ble hastet til sykehuset, det sto mellom liv eller død, og han måtte hjem å ta seg av lillesøster i huset.

Jeg slet meg gjennom svangerskapet med jenta med ekstrem bekkenløsning uten noe hjelp fra han, enda jeg spurte om han kunne høre med jobben om en halv dag ekstra med fri når jeg endte opp sengeliggende for 3 dager, han sa det var uaktuelt..

Sliter selv med sykdom, er under utredning nå, men hadde jeg bedt han hjelpe meg med slikt som du har bedt om her, så hadde han nok bare hevet på øyenbrynet før han reiste.

Her har han eneste inntekten, så all økonomisk ansvar faller jo på han, så enda jeg finner det vanskelig og slitsomt, så må jeg vise forståelse for dette også. Jeg deltok for øvrig ikke i planen om arbeidsvalget hans, han kom bare hjem og ga beskjed om at han nå hadde søkt fast jobb i firmaet..