3 åring, 1 åring og gravid...rådvill..

[Anonym bruker]

Har akkurat funnet ut at jeg er gravid, og det rett før minstemann er 1 år. Dette var absolutt ikke planlagt. Vi har hus med tre soverom, liten bil (ikke plass til tre bak), dårlig økonomi, mannen vil IKKE ha flere, Jeg er sliten og vet ikke om jeg takler tre....

 

 

Dere som har tre barn, gjerne de to minste tett..hvordan er det, hvordan var det den første tiden? 

 

Leste om abort på sykehusets nettsiden, og vet ikke om jeg klarer å gå gjennom det...og jeg er så redd for å angre....

 

Hva er deres erfaringer dere som har vært i liknende situasjon??

Anonymous poster hash: 521ba...f1a

[Anonym bruker]

Jeg trodde jeg var i akkurat samme situasjon som deg, inntil i går da testen viste negativt resultat.

Jeg må for min del si at jeg ble ekstremt lettet, men samtidig litt trist da jeg hadde gått en stund og kjent på "graviditetstegn".

 

Dersom det hadde vist seg at jeg var gravid så aner jeg ikke va jeg ville gjort, og jeg føler med deg i det valget du nå står foran. Jeg er også ekstremt sliten og vet ikke om jeg hadde taklet 3 tette akkurat nå.

 

Dere må bestemme dette sammen, men til syvende og sist står du med det siste ordet i saken. Du har kanskje ennå litt tid på å bestemme deg? Gjør det som føles riktig, overfor dere begge to, og snakk med mannen din om det.

 

Håper du får gode svar og hjelp her, og jeg ønsker deg lykke til med alt :-)

 

Anonymous poster hash: 65bde...df4

[Anonym bruker]

Jeg har en som snart blir fire, en som nettopp har blitt to og så er jeg høygravid med nr tre!

 

Det var planlagt her da! Synes tre tette blir en bra flokk. Vet det første året blir unntakstilstand, men deretter går det lettere.

 

Anonymous poster hash: c314a...f5e

[Edelweis]

Vi har snart 4 barn. eldste er 7 år nå, så 5år, minste er 2 år. De to første kom med 20 mndr imellom. og da jeg ventet nr 3 hadde liksom livet akkurat begynnt å komme til hektene igjen. jeg tenkte akkurat det samme som deg. vi hadde for liten bil, for lite soverom, jeg var enda student uten utsikter for fast jobb. vi eide et hus, men det var for lite.

 

jeg for min del hadde ikke klart å gjennomgå en abort.

 

endingen ble at jeg skulle beholde. jeg meldte meg opp til et studie slik at jeg kunne få permisjon derfra og dermed foreldrepenger fra lånekassen.

vi måtte kjøpe oss større bil, det var ikke å komme fra. og kjøpte en ford s max med plass til 3 barnestoler.

da yngste var 5 mnd fikk jeg tilbud om jobb innenfor mitt fagfelt. far tok over permisjon og jeg startet å jobbe 100% 30 minutter hjemmefra. Det ble hektiske morgener med en baby, ei som skulle på skolen i 1 klasse og ei som skulle i barnehagen, men det gikk helt fint. jeg fikk tilpasset arbeidstid slik at jeg kunne hente i bhg og sfo. Vi tok opp litt mer lån i banken og fikk laget flere soverom i kjelleren.

 

da yngste var 14 mnd fant jeg ut at jeg var gravid igjen.. og denne gangen fikk jeg om mulig enda mer panikk. men jeg vet at vi klarer det vi må, og valgte å beholde denne gangen også. vi har stor nok bil, og de to eldste må dele soverom, men det går fint.

 

Du må tenke godt gjennom om du ønsker å beholde eller ikke. sett opp fordeler og ulemper og ta det derfra. det praktiske ordner seg alltid.

 

lykke til!

[Anonym bruker]

Vi har 3 stk, der det er 12 mnd mellom de to yngste. Jeg er utrolig glad og takknemlig for den tette alderen på de. Slitsomt første året, der mannen må trå til mye med de to eldste pga amming... Men etter det er det fantastisk

 

Anonymous poster hash: 56f8c...f69