Hvordan fortelle barn at de ikke mer kan omgås besteforeldrene?

[Anonym bruker]

Barna er 4 og 5 år gamle, de er veldig glade i bestemor og bestefar.

Men av svært gode grunnet kan vi ikke lenger omgås dem, ikke barna heller.

Barna spør etter dem ofte og nå må vi si noe, men hva? Er ikke alt som passer seg for barn og høre.

Noen råd?

 

Anonymous poster hash: b0790...3f0

[Anonym bruker]

Kommer jo helt an på hva det gjelder. Ville vært ærlig.

 

Dine foreldre? Hvorfor så drastisk?

 

Anonymous poster hash: fe593...52a

[Anonym bruker]

Jeg lurer også på hvorfor så drastisk. Eneste grunnen til at jeg kan tenke meg å ta fra barna mine sine besteforeldre er hvis besteforeldrene har utøvd vold eller missbrukt dem. Ellers så ville jeg strekt meg veldig langt, og lagt mine meninger og følelser helt til side.

 

Anonymous poster hash: 1b319...3df

[Anonym bruker]

Vi er i samme situasjon, bortsett fra at vi har vært i den de 3 siste årene. Barnet vårt er 6 år. Situasjonen er helt ekstrem, vi snakker misbuk og andre svææært grove ting, uten at jeg ønsker å gå inn på det, eller forsvare vårt valg.

 

Barnet vårt sliter med å forstå, og vi går i familieterapi, ikke besteforeldrene, men jeg, pappaen og barnet. Det hjelper veldig å få hjelp av dyktige mennesker til å håndtere sinne, sorg og frustrasjonen vi alle har. kontakt familievernkontoret, det er mitt eneste tips.

 

Til dere som svarer over her, jeg er glad for at dere ikke vet hvor ille ting kan bli og at det derfor er umulig for dere å forstå et slikt valg. Jeg skulle gjerne vært foruten erfaringen! Ikke døm andres valg når dere mangler kunnskap om hva som faktisk kan foregå!

Anonymous poster hash: 6c619...dc7

[Anonym bruker]

Til dere som svarer over her, jeg er glad for at dere ikke vet hvor ille ting kan bli og at det derfor er umulig for dere å forstå et slikt valg. Jeg skulle gjerne vært foruten erfaringen! Ikke døm andres valg når dere mangler kunnskap om hva som faktisk kan foregå!

 

Anonymous poster hash: 6c619...dc7

 

 

Enig!

 

Når man går til så drastiske valg så er det som regel fordi man faktisk ikke har andre forsvarlige muligheter.

Da må man gjøre det rette - selv om det kan virke "feil" for de som ikke forstår og ikke har kunnskap om det.

 

Anonymous poster hash: d5bea...637

[Anonym bruker]

Grunnen er som sagt alvorlig. Men hva sier man til barna, noen råd?

 

Anonymous poster hash: b0790...3f0

[Anonym bruker]

Grunnen er som sagt alvorlig. Men hva sier man til barna, noen råd?

 

Anonymous poster hash: b0790...3f0

Dette er et spørsmål for profesjonelle, ikke for tilfeldige mennesker på et forum.

 

Anonymous poster hash: 8006c...4ff

[Anonym bruker]

Grunnen er som sagt alvorlig. Men hva sier man til barna, noen råd?

 

Anonymous poster hash: b0790...3f0

 

 

Grunnen er som sagt alvorlig. Men hva sier man til barna, noen råd?

 

Anonymous poster hash: b0790...3f0

 

Barna er så små at de etter hvert vil få større avstand fra besteforeldrene og trolig spørre mindre og mindre, rett og slett fordi besteforeldrene ikke lenger er en del av livet deres.

 

Barna dine er såpass små at jeg tror jeg ville sagt minst mulig. Altså, bare akkurat nok til at de der og da er fornøyde - men uten å gi dem noen detaljer. Alvorligere ting mener jeg man skal skåne barna for, så får de heller få vite sannheten når de blir gamle nok til å forstå og takle.

 

Jeg har ingen konkrete råd, men se om dere greier å bruke samme taktikk som dette:

Lite barn spør foreldre hvor barn kommer fra. I steden for å legge ut om sex og alt som følger, kan det for et lite barn være nok å svare - det kommer fra magen til mamma.

Når barnet har fordøyd dette (det kan ta alt fra sekunder til måneder og år... ) så vil det kanskje komme og spørre hvordan barnet kom inn i magen til mamma. Da kan det for noen være nok å si at mamma og pappa lager babyen sammen og så må babyen vokse inni mammamagen før den blir stor nok til å bli født.

Så vil selvfølgelig alle videre spørsmål komme i tur og orden. Noen vil vite det meste med det samme, andre kan bruke flere år på dette.

 

Poenget er vel å se an hva barna dine spør om, og så bare svare nok, men ikke for mye.

Av og til kan det være nok å si "det har skjedd noe som gjør at vi ikke vet når vi kan se bestemor og bestefar igjen". Blir de lei seg så kan dere møte dem i sorgen og si noe a la "ja, det er trist at vi kanskje ikke kan se dem igjen".

 

Jeg synes dere bør snakke med fagfolk om dette! Hva og hvor mye dere sier er jo avhengig av hvor mye og detaljert barna selv spør, om de har fanget opp noe av det som har skjedd/blitt utsatt for noe, hvor alvorlig det er, og hvor stort barnas behov for å forstå er osv. Barn er forskjellige.

 

Vet det er en tøff avgjørelse dere har tatt. Lykke til videre.

 

Anonymous poster hash: d5bea...637