Hvorfor tåler ikke folk vår lykke?

[Anonym bruker]

Jeg er så lei av denne byens småligheter, og likeledes våre venner, her i byen.

Vi bor i en by ca en time sør for Oslo, og mannen pendler.

 

Ifht gj.snittsbefolkningen her så har vi MYE penger. Men her skal alle gli inn og ingen skille seg fra normen.

Vi hører veldig ofte indirekte utsagn vi skjønner er myntet på oss, som: Vi trenger ikke villa og fancy biler og interiør for å ha det bra, for oss er lykke å bo i et hjem fylt av glede og harmoni, med bruksmøbler. Og de deler blikk osv. Gjerne etterfulgt av et par glass vin.

Og: Jeg er så glad jeg har et lite hus så jeg kan vaske selv og ikke få andre til å vaske dritten for meg osv. Jeg hadde ALDRI klart å bo i et stort hus og hatt vaskehjelp!

Heller liten utdannelse enn å bli eplekjekk med høy utdanning, gjerne påfulgt med sleivkommentarer om våre yrker.

 

Dette er en brøkdel av hva vi stadig hører, men jatter bare med de om.

 

Vi fronter aldri at vi har mye penger, noe som sannheten jo rett og slett er.

Men jeg akter ikke å leve i nøkternhet bare for å følge strømmen, når det tok mye slit for å oppnå drømmen.

 

Vi har begge 6 års høyere utdannelse etter vgs og har jobbet for våre yrker! Mannen min jobber dessuten laange dager.

 

Men, vi er faktisk kjempelykkelige og har det veldig bra. Og jeg har ingenting å bidra med i spiralen og de hette negative samtaleemnene.

Men, da får jeg høre at det er viktig og ikke være så perfekt.

I våre øyne har vi det så perfekt vi kan ha det.. Vi kommuniserer og støtter hverandre.

 

I dag har jeg en lei dag for jeg føler at vi blir uglesett og indirekte påpekt dritt om. Det gjør meg trist.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 57146...b60

[Anonym bruker]

Rimelig teit av vennene deres å si sånt. Men, skifter dere biler, tv-er og pc-er flere ganger i året er det jo rimelig spesielt, også for folk med penger.

Anonymous poster hash: 93192...86b

[Anonym bruker]

Jeg har ikke mye penger, men jeg har likevel aldri skjønt utsagt som "vi trenger ikke villa og fancy biler og interiør for å ha det bra, for oss er lykke å bo i et hjem fylt av glede og harmoni, med bruksmøbler". Er det slik at villa og fancy interiør kommer med bivirkninger som disharmoni og ulykkelighet? Og kommer bruksmøbler alltid med glede? I så fall så har jeg vært i feil bruktbutikk for jeg er ikke alltid glad og harmonisk

 

Tullete å sette opp penger vs. glede og harmoni. Det ene utelukker ikke det andre og andre veien, det å være fattig betyr ikke alltid at man er ulykkelig.

Anonymous poster hash: 5a6e9...bc9

[MJ<3]

Janteloven og sjalusi sier bare jeg!

 

Nyt din lykke HI, det har du helt sikkert fortjent

[Plutselig_gravid]

Det lukter misunnelse lang vei. Eller så har de rett og slett misforstått noe.

 

Nei man trenger ikke stor villa, en fancy bil og masse dyre ting for å være lykkelig og ha det bra. Men det er da ikke sånn at man må velge mellom å "være rik" og å være lykkelig. 

Jeg har verken stor villa, en fancy bil eller masse dyre ting, men jeg har det ganske bra likevel. Men skulle jeg plutselig ha masse penger for hånden skal jeg ærlig innrømme at jeg hadde oppgradert både huset (innvendig), bilen og garderoben Hadde gjerne skaffet meg en vaskehjelp også!

[Anonym bruker]

Vi har kjøpt et stort nytt hus for halvt år siden. Og to nye biler, de andre hadde vi hatt i hhv 10 og 8 år.

Vi har en tv kjøpt for 7 år siden og leter på finn etter en tv til.

 

Jeg er opptatt av interiør, men pusser opp gammelt og restaurerer selv.

Og kjøper brukt på finn blandet med litt design.

Men vi har råd til det. Skal jeg ikke få gjøre det? Bare pga andres fordommer?

 

Jeg unner alle lykke og det beste, av hele mitt hjerte!

 

Anonymous poster hash: 57146...b60

[Anonym bruker]

Vel, jeg hadde bare svart at "nei, jeg tror ikke størrelse på hus har noe med lykke å gjøre, så alle får gjøre som det passer dem. Det legger ikke jeg meg opp i".  Tydelig at de synes dere har mye og har snakket om det. Tror jeg hadde begynt å stile spørsmål når disse kommentarene kom. Ikke slike"mener dere meg"? Men mer undrende...hmmm. tenker at alle med høy utdanning må være eplekjekke? La de forklare sleivsparkene sine, da kan det hende de får noe å tenke på.

Anonymous poster hash: 761eb...4b2

[Myrsnipa-med1blå&2rosa]

Forsvarsmekanisme....

[Anonym bruker]

Syns ofte det er de som snakker høyest om hva de ikke trenger har mest lyst på det selv Blås i det. Jeg er fattig student på overgangsstønad og kunne ikke brydd meg mindre om hva folk tjener og bruker penger på

Anonymous poster hash: b1199...2ed

[Anonym bruker]

Kom i kontakt med en gammel barndomsvenninne for noen år siden, som etter at jeg hadde snakket om livet mitt klarte å lirke ut av seg: Å ja, så alt i livet ditt er bare fryd og gammen det da? Følte nesten at jeg måtte juge på meg noe kjipt liksom.

Ikke er vi veldig rike, men vi har har det godt sammen og har et pent hjem....tror alt ligger i hva slags innstilling man har, og jeg har alltid vært positiv og gledet meg over små ting.

Synes også det skal være lov å skryte litt av det man er stolt av. Det irriterer tydeligvis negative mennesker.

Anonymous poster hash: 6a8c2...94b

[Gjest Anybody]

Fysj for noen dårlige venner! Ville flyttet inn til Oslo altså! Tønsberg, Sandefjord og de byene der er veldig jantete..

[Bungalov]

Lang utdannelse er ikke nødvendigvis synomymt med mye penger, å få jobb i nedgangstider er vanskelig uansett. Men nok om det, høres ut som misunnelse jeg bor også øst for Oslo. Skjønner hva du går igjennom mange bønder ser dessverre ikke trærne for bare skog. Så lenge dere er lykkelige som dere er kan alle andre dra dit pepperen gror. Vært stolt av den du er og la de snakke. Det er bare ord....

[Anonym bruker]

Jeg er såklart misunnelig på deg, HI.

Mannen min og jeg har tilsammen 8 års utdanning, men jobber begge det vi fortsatt kaller kvinneyrker.

 

I vår skole/barnehagekrets har det de siste 10 årene eksplodert i forhold til den sosioøkonomiske klassen grunnet nybyggefelt og generasjonskifte i hele området.

Vi er i mindretall med vår relativt beskjedne inntekt.

 

Skolekamerater og barnehagevenner til våre barn har mye penger.

De bor i noen flotte hus, med kunst (les mye Pushwagner) og fine biler.

 

Jeg er kjempemisunnelig, meeeeeen forskjellen er at jeg tror ikke jeg lar det gå ut over forholdet vi får til disse gjennom våre barn.

Har møtt veldig mange nye flotte og interessante mennesker som jeg har lært å kjenne nå og som jeg mest sannsynlig ikke ville blitt kjent med hvis vi ikke hadde hatt barn på samme alder.

 

Velger så godt jeg kan bort det å være ukomfortabel med det når de er hos oss og tenker at vi har det sånn vi har det og jeg kan ikke få gjort noe med det.

 

Det blir mange gode samtaler over kaffekoppen og kanskje over hvitvinsglasset når vi har barnefri og jeg syns det hadde vært trist hvis min misunnelse hadde kommet i veien for det.

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 28db1...bac

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke de er misunlige, men jeg tror du er ganske selvopptatt og derfor tolker alt som sies som om det skulle ha noe med deg å gjøre. Det kan jo også hende det er noe du og mannen gjør som irriterer dem eller at dere har yrker som mange anser som totalt unyttige selv om de gir gode intekter. Mange av oss har for eksempel lite til overs for eiendomsmeklere. Selv om de kan tjele rått gjør de egentlig ikke noen spessielt nyttig jobb.

 

.En annen ting er at du må godta at vennene dine kansje også er fornøyde med sine liv.

Anonymous poster hash: c8666...e0e

[Anonym bruker]

Janteloven står sterkt i Norge. Det er alltid "lov" å sparke oppover. Kommer ikke til å forandre seg dessverre.

 

Anonymous poster hash: 8eb9f...724

[Isola&Lille+julegave]

Du trenger noen nye venner, ikke disse smålige, sneversynte, misunnelige kjerringene der!

Herregud for noen folk!

[Anonym bruker]

Vi har også over snittet med lønn og formue, men er veldig lite opptatt av statussymboler. Vi bor i det samme huset som vi kjøpte da vi var unge og nyetablerte, vi har ikke hytte og bilen vår er en 7 år gammel Opel.

 

Vi reiser på ferie hvert år, men det er typiske charterturer som ikke koster skjorta og vi er pent, men ikke veldig dyrt kledd.

 

Hva tror du vi får høre da? At vi er gjerrige, liker å sylte ned penger på kistebunnen og generelt kjipe mennesker.

 

Det som er viktig for oss er at vi har penger nok til å hjelpe barna om de skulle trenge det, penger nok til å punge ut om vi trenger nytt tak, ny kledning eller ny bil. Barna får alt de trenger av idrettsutstyr og klær og vi sparer ikke penger bevisst, vi har bare ingen interesse av å flashe penger (ikke at jeg tror at dere gjør det selv med stort hus og fin bil, altså) og jammen får vi pes for det også

 

Vi bor på en ganske liten plass og hver gang de hersens skattelistene kommer merker vi at kommentarene blir mer syrlige. Noen har vondt for å unne andre noe som helst.

Anonymous poster hash: 93cc8...70a

[Anonym bruker]

Jeg har lest innlegget ditt, og lurer litt på hvorfor du bruker ordet lykke i overskriften, mens innlegget handler mest om penger, perfeksjonisme, jobb og materielle goder?

 

Kan det ligge noe der? At du kobler penger og lykke, kanskje uten å være klar over det selv?

 

Og har dere litt større barn? Du og mannen din har jo tydeligvis jobbet for å komme dit dere er i dag, og tar ikke situasjonen for gitt. Men hva med barna deres? Forstår de at de er veldig heldige? Eller kan det hende at de oppfører seg litt mer som utålelige, bortskjemte rikmannsunger, kanskje til og med ser ned på eller erter ungene til alle disse "vennene" deres som ikke har så god økonomi? Husk at på små plasser blir man ofte kjent via barna. Hvis vennene deres stadig vekk får høre fra SINE barn hvor utrivelig barna DERES oppfører seg, og i tillegg kanskje stadig må slite med å forklare barna SINE hvorfor de ikke kan få eller delta på alt som DERES barn gjør -ja, så kan det jo hende at de er begynt å bli litt lei!

 

Noen ganger kan det i solidaritetens navn være greit å følge omtrent de samme spillereglene som andre familier når det gjelder barn, lommepenger, gaver, utstyr og slikt. Selv om man kanskje har økonomi til å skjemme bort barna grundig.

Anonymous poster hash: f0c3f...95b

[Anonym bruker]

 

Jeg tror ikke de er misunlige, men jeg tror du er ganske selvopptatt og derfor tolker alt som sies som om det skulle ha noe med deg å gjøre. Det kan jo også hende det er noe du og mannen gjør som irriterer dem eller at dere har yrker som mange anser som totalt unyttige selv om de gir gode intekter. Mange av oss har for eksempel lite til overs for eiendomsmeklere. Selv om de kan tjele rått gjør de egentlig ikke noen spessielt nyttig jobb.

 

.En annen ting er at du må godta at vennene dine kansje også er fornøyde med sine liv.

 

Anonymous poster hash: c8666...e0e

 

Tuller du eller?

ha ha ha.

 

Her beviser du bare hvor misunnelige enkelte er.

 

 

Jeg tro ikke dere Hi gjør noe galt. Enkelte er bare idioter.

 

Anonymous poster hash: 239f7...6cb

[frk.Lykkeliten<3]

Er det ikke da du skal svare, ja er det ikke fantastisk med hus fyllt av glede og kjærlig het. Glad jeg har det fordi det er det som virkelig betyr noe. 

Smaken er som baken, alle har hver sin. 
Liker du stolen spiller det da ingen rolle om den er kjøpt på loppemarked eller Bolia. 

[Anonym bruker]

 

 

Jeg tror ikke de er misunlige, men jeg tror du er ganske selvopptatt og derfor tolker alt som sies som om det skulle ha noe med deg å gjøre. Det kan jo også hende det er noe du og mannen gjør som irriterer dem eller at dere har yrker som mange anser som totalt unyttige selv om de gir gode intekter. Mange av oss har for eksempel lite til overs for eiendomsmeklere. Selv om de kan tjele rått gjør de egentlig ikke noen spessielt nyttig jobb.

 

.En annen ting er at du må godta at vennene dine kansje også er fornøyde med sine liv.

 

Anonymous poster hash: c8666...e0e

 

Tuller du eller?

ha ha ha.

 

Her beviser du bare hvor misunnelige enkelte er.

 

 

Jeg tro ikke dere Hi gjør noe galt. Enkelte er bare idioter.

 

Anonymous poster hash: 239f7...6cb

 

Nei, jeg er også enig i at enkelte yrker er ikke noe jeg ser opp til. Selv om de tjener veldig godt. Jeg sliter for eksempel med noen jeg kjenner som jobber i reklamebransjen. Dvs reklame knyttet mot internett. Som samler inn masse data om hva folk googler og hva slags sider du og jeg er på, for så å skreddersy slike utrolig irriterende filmsnutter "tilpasset" kundens kundens preferanser. Veldig teknisk, og krever mye IT-kunnskap. Uuutrolig godt betalt, uuutrolig irriterende at noen tjener penger på noe som irriterer meg så grenseløst. Og som gjør dette ved å spionere på meg -føler jeg.

 

Så jeg sliter når vedkommende begynner å fortelle om arbeidsoppdrag han har tjent masse på, eller om hvor ettertraktet kompetansen hans er. Jeg føler ikke at han gjør noe som samfunnet har nytte av, heller tvert i mot. Eneste positive er han betaler masse skatt...

 

Anonymous poster hash: f0c3f...95b

[Anonym bruker]

Vi bor i en liten bygd der gjennomsnittsinntekt og formue for folk på vår alder nok ligger noe under landsgjennomsnittet. Vi tjener veldig bra, såpass bra at vi begge sto ganske langt oppe på skattelistene som blir offentliggjorte i lokalavisen. Så at vi har litt å "rutte med" nytter ikke å skjule på noen måte.

 

Vi har hele veien vært klar over at når en bor et slikt sted, så er det om å gjøre å "skli" inn i mengden. Skal vi bo og trives her, så gjelder det å leve litt nøkternt så vi ikke skiller oss så veldig ut. Vi har bygget oss et flott hus, men ikke noe overdådig på noen måte. Vi har heller valgt dyre løsninger inne som er litt "skjult". Jeg kjøper sjeldent veldig dyre klær/sko/vesker, og gjør jeg det, så er det ihvertfall uten store prangende merker.

 

Vi har to toyotaer, en i fra 07, og en i fra 98. Vi kunne hatt splitter nye, flotte biler, men min 07 modell sklir bedre inn blandt de andre bilene utenfor barnehagen enn en BMW X5. 

 

Så unner vi oss heller biff til middag litt oftere enn andre. Vi velger kanskje litt dyrere ferier enn andre, men det er det jo ingen som trenger å vite. Jeg kan unne meg å jobbe deltid, noe som forøvrig er ganske vanlig her. Så vi unner oss en del luksus, men det er ikke vits i å gni det oppi fleisen på andre her.

 

Jeg elsker å bo i denne bygda. En blir sett, er ikke bare en i mengden. Folk står parat til å hjelpe viss en trenger hjelp til hva det skulle være. Folk har andre prioriteringer og verdier her. Materielle ting er ikke så viktig, tid med barn og som familie er viktigere. Om en fremdeles har et furukjøkken, så er det ikke verdens undergang. Om det ligger smuler på kjøkkengulvet, og er bæsjestriper i toalettet når en får besøk, så betyr ikke det så mye. For her vasker vi dritten vår selv. Her skal en ikke være perfekt. En skal ha føttene godt plantet på jorda.

 

Det at en blir sett her, kan jo selvfølgelig også være en ulempe. Som når en f.eks tjener 4-5 ganger så mye som de fleste andre i omgangskretsen. Bygdedyret lever i beste velgående, og det er om å gjøre og ikke gi det næring. Vi har selv valgt å bo her og å omgå de folkene vi omgås med. Da må vi bare prøve å tilpasse oss de andre her, i stedet for å bo som noen konger oppå hauen. Det kommer det sjeldent noe posotivt ut av.

 

Viss vi absolutt ville ha en flott villa, kjøre BMW og gå med Louis Vuitton veske, så flytter en heller til et sted der det er litt mer "vanlig". Jeg vil absolutt si at å kjøre biler til en mill, og gå med vesker til 5000 kr er å brife med hvor mye penger en har. Dette er kun statussymboler i mine øyne. Og viss dette er langt i fra normalen blandt dem du omgås, så må du nesten regne med reaksjoner. Mener ikke at det er ok, ihvertfall ikke å si det på den måten som du forteller om. Men omgås en folk med helt andre verdier og prioriteringer, så vil det ofte bli litt kræsj. Og jeg tror ikke det utelukkende handler om misunnelse, men mangel på forståelse av prioritering av f.eks penger. For en familie med samlet inntekt på 500 000 i året, er det virkelig helt uforståelig at det går ann å bruke 1 mill på bil eller flere tusen på en veske. Sånn er det bare. 

 

Nå vet ikke jeg hvor mye dere "flasher" deres rikdom, men jeg ville ihvertfall tenkt meg litt om. Hva er viktigst? Stasussymboler eller vennene og stedet der dere bor? 

 

 

Anonymous poster hash: 1903d...6ac

[Anonym bruker]

 

Vi bor i en liten bygd der gjennomsnittsinntekt og formue for folk på vår alder nok ligger noe under landsgjennomsnittet. Vi tjener veldig bra, såpass bra at vi begge sto ganske langt oppe på skattelistene som blir offentliggjorte i lokalavisen. Så at vi har litt å "rutte med" nytter ikke å skjule på noen måte.

 

Vi har hele veien vært klar over at når en bor et slikt sted, så er det om å gjøre å "skli" inn i mengden. Skal vi bo og trives her, så gjelder det å leve litt nøkternt så vi ikke skiller oss så veldig ut. Vi har bygget oss et flott hus, men ikke noe overdådig på noen måte. Vi har heller valgt dyre løsninger inne som er litt "skjult". Jeg kjøper sjeldent veldig dyre klær/sko/vesker, og gjør jeg det, så er det ihvertfall uten store prangende merker.

 

Vi har to toyotaer, en i fra 07, og en i fra 98. Vi kunne hatt splitter nye, flotte biler, men min 07 modell sklir bedre inn blandt de andre bilene utenfor barnehagen enn en BMW X5. 

 

Så unner vi oss heller biff til middag litt oftere enn andre. Vi velger kanskje litt dyrere ferier enn andre, men det er det jo ingen som trenger å vite. Jeg kan unne meg å jobbe deltid, noe som forøvrig er ganske vanlig her. Så vi unner oss en del luksus, men det er ikke vits i å gni det oppi fleisen på andre her.

 

Jeg elsker å bo i denne bygda. En blir sett, er ikke bare en i mengden. Folk står parat til å hjelpe viss en trenger hjelp til hva det skulle være. Folk har andre prioriteringer og verdier her. Materielle ting er ikke så viktig, tid med barn og som familie er viktigere. Om en fremdeles har et furukjøkken, så er det ikke verdens undergang. Om det ligger smuler på kjøkkengulvet, og er bæsjestriper i toalettet når en får besøk, så betyr ikke det så mye. For her vasker vi dritten vår selv. Her skal en ikke være perfekt. En skal ha føttene godt plantet på jorda.

 

Det at en blir sett her, kan jo selvfølgelig også være en ulempe. Som når en f.eks tjener 4-5 ganger så mye som de fleste andre i omgangskretsen. Bygdedyret lever i beste velgående, og det er om å gjøre og ikke gi det næring. Vi har selv valgt å bo her og å omgå de folkene vi omgås med. Da må vi bare prøve å tilpasse oss de andre her, i stedet for å bo som noen konger oppå hauen. Det kommer det sjeldent noe posotivt ut av.

 

Viss vi absolutt ville ha en flott villa, kjøre BMW og gå med Louis Vuitton veske, så flytter en heller til et sted der det er litt mer "vanlig". Jeg vil absolutt si at å kjøre biler til en mill, og gå med vesker til 5000 kr er å brife med hvor mye penger en har. Dette er kun statussymboler i mine øyne. Og viss dette er langt i fra normalen blandt dem du omgås, så må du nesten regne med reaksjoner. Mener ikke at det er ok, ihvertfall ikke å si det på den måten som du forteller om. Men omgås en folk med helt andre verdier og prioriteringer, så vil det ofte bli litt kræsj. Og jeg tror ikke det utelukkende handler om misunnelse, men mangel på forståelse av prioritering av f.eks penger. For en familie med samlet inntekt på 500 000 i året, er det virkelig helt uforståelig at det går ann å bruke 1 mill på bil eller flere tusen på en veske. Sånn er det bare. 

 

Nå vet ikke jeg hvor mye dere "flasher" deres rikdom, men jeg ville ihvertfall tenkt meg litt om. Hva er viktigst? Stasussymboler eller vennene og stedet der dere bor? 

 

 

 

Anonymous poster hash: 1903d...6ac

 

Det jeg glemte å skrive var jo at alle vet at vi har penger. De er sikkert misunnelige, men så lenge vi ikke skiller oss så veldig ut, så er det ingen negative reaksjoner. Vi føler oss godtatt på lik linje med alle andre. Det fleipes av og til litt rundt inntektene vår i ukene rett etter at skattelistene blir offentliggjort, men ikke noe som føles ubehagelig. Snarere tvert om, for det blir litt "elefanten i rommet" viss det ikke blir kommentert i det hele tatt. Men den dagen vi kjører på med overdådige statussymboler, er dagen folk kommer til å få oss i vrangstrupen. Slik er det bare, og vi får bare tilpasse oss, selv om det betyr å la være å unne seg en del av den luksusen vi kunne hatt.

 

Anonymous poster hash: 1903d...6ac

[Anonym bruker]

Er du sikker på at du ikke overtolker signalene fra omgangskretsen din litt? At dette er blitt et sensitivt tema for deg slik at du ser etter signaler som bekrefter denne følelsen?

 

Det å si at andre mennesker ikke "tåler deres lykke" er et ganske sterkt utsagn, uavhengig av finansiell situasjon og jeg hadde vurdert omgangskretsen min dersom dette hadde vært et problem (og ikke en situasjon der jeg overtolker).

Anonymous poster hash: d0f8a...89d