Sønnen min nekter å bli med i dåp

[Anonym bruker]

Vår sønn på 14 nekter å være med i dåpen til lillesøsteren sin. Han sier at dåp er respektløst overfor barnet, og at barnet ikke skal kunne tvinges inn i et trossamfunn som følger en slik "pervers bok som Bibelen".

 

Jeg og min samboer er kristne, så vi vil selvsagt døpe barnet i kirken, både på grunn av vår tro og fordi det er en fin tradisjon. Men vi vil jo gjerne ha med storebror også. Jeg tror han kommer til å angre senere i livet på at han ikke var med på denne viktige dagen i lillesøsterens liv.

 

Noen råd?

Anonymous poster hash: 0bf35...fe0

Anonymous poster hash: 0bf35...fe0

[Anonym bruker]

Han har tatt et  standpunkt vedrørende dåp og det må han få ha. Ingen bør tvinges til å delta på noe de ikke ønsker

Anonymous poster hash: de12f...1a6

[Kliko]

Det bestemmer han vel strengt tatt ikke selv. Men er jo ikke lett å tvinge en 14 åring.

 

Du kan vel inngå et kompromiss? Kirken er greit at han ikke blir med, mot at han blir med på selskapet? :-)

[*Teoline*]

Selvsagt bør han få bestemme det selv!

 

Jeg syns det er flott at han har tenkt gjennom saken og tatt et selvstendig standpunkt, selv om det i denne situasjonen ikke er det foreldrene ønsker.

 

Han er såpass gammel at han skjønner konsekvensen av å utebli fra en festdag til ære for lillesøster, og om han angrer senere i livet får det være en lærepenge om konsekvensen av egne valg.

 

Jeg hadde ikke forsøkt å tvinge han i det hele tatt, men sagt at jeg respekterte standpunktet hans og hadde satt pris på om han deltok på festen etter selve dåpen. En dåp er en innføring i det kristne samfunn, men det er også en flott feiring av det lille barnet og det kan han kanskje delta på uten å komme i konflikt med overbevisningen sin.

[☆☆☆]

Hør med han om han kan innfinne seg på festen, som kun handlar om å feire barnet. Eg trur ikkje du oppnår noko særlig med å dra han med i kyrkja.

 

Etterkvart som han blir eldre vil kantane slipast litt av han tenker eg. Om du ikkje gjer dette til ein kamp (som du mest sansynlig taper), finn han sikkert ut at han kan lide seg gjennom ei gudstjeneste når ho evt blir konfirmert..

[Anonym bruker]

Han er 14 år, og dermed må han gjøre som foreldrene sier. Har ikke hørt på maken...da jeg var 14 år var det ikke snakk om å styre og diktere hele familiedynamikken. Da var det mine foreldres ord som gjaldt. Men nå er det jo litt slik at barna bestemmer og foreldrene er statister i sin egen familie.

 

Anonymous poster hash: c9c34...177

[Cruella De Vil]

Hehe, jeg husker meg selv på den alderen, nektet å gå i kirken fordi jeg mente det var hyklersk når jeg ikke trodde... I den alderen har man jo veldig sterke meninger, og jeg synes egentlig det er feil å tvinge sønnen sin i kirken når han har tatt et slikt standpunkt.

 

Jeg ville nok forsøkt litt til å få ham med i kirken, men argumenter på hans premisser, f.eks. si at han kan komme for å støtte søsteren sin, ikke selve handlingen. Og så ville jeg krevd at han ble med på feiringen etterpå, si at det også er en feiring av lillesøster som har offisielt fått sitt navn og kommet til verden. Og så kunne dere gått sammen og handlet en fin ikke-kristen gave til henne fra ham?

[Anonym bruker]

Regner med denne gutten har valgt å ikke konfirmere seg også

 

Jeg synes faktisk at en "unge" som er såpass stor og har tatt et gjennomtenkt standpunkt om at han synes barnedåp er respektløst og at man bør få velge selv om man vil døpes når man blir gammel nok ikke kan tvinges til å gå i kirken jeg da. Hadde han bare vært trassig og sagt nei for å lage spetakkel, fordi det var kjedelig med familieselskaper e.l. ville jeg nok tvunget han, men denne gutten er faktisk imot dåp av barn og har begrunnet det, da bør han få lov til å ta avstand fra det også synes jeg. Jeg tror ikke han kommer til å angre, for dette er noe han faktisk mener.

 

Jeg ville nok prøvd på et kompromiss, sagt at du forstår at han er uenig med dere i dette, men at han ikke kan melde seg helt ut av et samfunn hvor dåp faktisk er helt vanlig og han av respekt for deres valg og søsteren sin bør være med i selskapet, men kan slippe kirken. Når han er voksen nok til å ta et slikt standpunkt er han også voksen nok til å respektere at andre er uenige med han og gjøre det som forventes av en voksen person som blir invitert i dåp. Det er mange som ikke døper barna sine, men når andre familiemedlemmer velger å gjøre det protesterer de ikke mot det ved å nekte å gå i dåpen. Voksne mennesker aksepterer at andre velger annerledes og går i dåpen de er invitert i selv om de selv ville valgt annerledes (broren min f.eks har valgt å ikke døpe sine barn, men han kom i dåpen til mine barn for det)

Anonymous poster hash: 4c22d...988

[Anonym bruker]

Synd at han ikke vil være med på dåpen, men kanskje si at dere gjerne vil at han skal delta i selskapet men at han kan slippe kirken hvis det er det som plager han veldig..

 

Jeg er selv oppvokst i kristen familie og jeg har en sønn som er døpt.. men man kan døpe seg når som helst i livet sitt så jeg skjønner hva sønnen deres mener.. dette er ikke noe datteren deres får bestemme selv men hvis hun selv som en 10 åring f.eks bestemte seg for å døpes så hadde han nok kommet støttende..

 

Anonymous poster hash: f2f27...24b

[Anonym bruker]

Han er 14 år, og dermed må han gjøre som foreldrene sier. Har ikke hørt på maken...da jeg var 14 år var det ikke snakk om å styre og diktere hele familiedynamikken. Da var det mine foreldres ord som gjaldt. Men nå er det jo litt slik at barna bestemmer og foreldrene er statister i sin egen familie.

 

Anonymous poster hash: c9c34...177

 

Når barn er 15 år kan de selv velge sin tro. Han er 14 år og nesten religionsmyndig. Da bør han få bestemme selv og foreldrerollen, særlig med tanke på religion, bør gå mer ut på råd og veiledning og mindre på tvang.

 

Anonymous poster hash: de12f...1a6

[Anonym bruker]

Synes også han burde få bestemme dette selv. Som en over her skrev har man veldig sterke meninger på den alderen og føler sterkt for det man tror på. Jeg tror derfor ikke det vil komme noe godt ut av å tvinge han med i kirken. Går jo eventuelt å høre om han ønsker å kun delta i selskapet? Eller om han ikke ønsker det så kan dere høre med han om det er noe annet han ønsker å gjøre for å feire lillesøster. Så kan han skape sine egene gode minner og ha en fin historie å fortelle når hun blir litt større.

 

Anonymous poster hash: 57822...3e3

[Anonym bruker]

Hvis han har tatt et så klart standpunkt mener jeg dere skal rspektere det, men gjøre det klart at det strider mot deres tro. Det betyr selvfølgelig at han ikke vil konfirmeres i kirken og dere kan ha samme holdning til borglig (human etisk) konfirmasjon som han har til dåp. Det er noe dere ikke ønsker å være med på. Ergo ikke noe konfirmasjonsselskap. Alternativt stiller dere opp på det som er riktig for ham og han opp på det som er riktig for dere.

Anonymous poster hash: 5613a...4f9

[☆☆☆]

 

Hvis han har tatt et så klart standpunkt mener jeg dere skal rspektere det, men gjøre det klart at det strider mot deres tro. Det betyr selvfølgelig at han ikke vil konfirmeres i kirken og dere kan ha samme holdning til borglig (human etisk) konfirmasjon som han har til dåp. Det er noe dere ikke ønsker å være med på. Ergo ikke noe konfirmasjonsselskap. Alternativt stiller dere opp på det som er riktig for ham og han opp på det som er riktig for dere.

 

Anonymous poster hash: 5613a...4f9

Hvilken feksibel og omsorgsfull måte å utøve foreldremakt på..

[Anonym bruker]

 

Han er 14 år, og dermed må han gjøre som foreldrene sier. Har ikke hørt på maken...da jeg var 14 år var det ikke snakk om å styre og diktere hele familiedynamikken. Da var det mine foreldres ord som gjaldt. Men nå er det jo litt slik at barna bestemmer og foreldrene er statister i sin egen familie.

 

Anonymous poster hash: c9c34...177

 

Når barn er 15 år kan de selv velge sin tro. Han er 14 år og nesten religionsmyndig. Da bør han få bestemme selv og foreldrerollen, særlig med tanke på religion, bør gå mer ut på råd og veiledning og mindre på tvang.

 

Anonymous poster hash: de12f...1a6

 

 

Selvfølgelig kan ha få velge sin tro!

Men av respekt for resten av familien bør han selvfølgelig delta på både dåp og fest etterpå!

 

Skulle tatt seg ut om alle nektet å få i kirken (eller til Human-Etisk forbund og andre trossamfunn for den del) hver gang man ble invitert med på en feiring!

 

Religiøse hus - enten det er kriekn eller andre hus) har stor betydning i vårt samfunn. Svært mange overgangsriter foregår i religiøse hus. F.eks giftemål, begravelser osv. Ville du nekte å gå i et bryllup eller en begravelse kun fordi du ikke delte personens tro?

 

Jeg er selv ikke kristen, men går selvfølgelig i kirken når mine venner gifter seg der. Jeg går selvfølgelig også i begravelser selv om de foregår i kirken. Jeg har også deltatt i muslimsk begravelse selv om jeg ikke delte den døde elelr hans families tro!  Og jeg har deltatt i  hinduistisk bryllup og giftemål både hos byfoden og hus humanetisk forbund selv om jeg ikke er så fan av de heller:)

 

Det handler i det store og hele om respekt for det menneske som enten skal døpes, gifte seg eller begraves. Man trenger ikke dele troen til vedkommende eller han/hennes familie for å delta i begivenheten!

 

Anonymous poster hash: 63800...a56

[Anonym bruker]

 

 

Han er 14 år, og dermed må han gjøre som foreldrene sier. Har ikke hørt på maken...da jeg var 14 år var det ikke snakk om å styre og diktere hele familiedynamikken. Da var det mine foreldres ord som gjaldt. Men nå er det jo litt slik at barna bestemmer og foreldrene er statister i sin egen familie.

 

Anonymous poster hash: c9c34...177

 

Når barn er 15 år kan de selv velge sin tro. Han er 14 år og nesten religionsmyndig. Da bør han få bestemme selv og foreldrerollen, særlig med tanke på religion, bør gå mer ut på råd og veiledning og mindre på tvang.

 

Anonymous poster hash: de12f...1a6

 

 

Selvfølgelig kan ha få velge sin tro!

Men av respekt for resten av familien bør han selvfølgelig delta på både dåp og fest etterpå!

 

Skulle tatt seg ut om alle nektet å få i kirken (eller til Human-Etisk forbund og andre trossamfunn for den del) hver gang man ble invitert med på en feiring!

 

Religiøse hus - enten det er kriekn eller andre hus) har stor betydning i vårt samfunn. Svært mange overgangsriter foregår i religiøse hus. F.eks giftemål, begravelser osv. Ville du nekte å gå i et bryllup eller en begravelse kun fordi du ikke delte personens tro?

 

Jeg er selv ikke kristen, men går selvfølgelig i kirken når mine venner gifter seg der. Jeg går selvfølgelig også i begravelser selv om de foregår i kirken. Jeg har også deltatt i muslimsk begravelse selv om jeg ikke delte den døde elelr hans families tro!  Og jeg har deltatt i  hinduistisk bryllup og giftemål både hos byfoden og hus humanetisk forbund selv om jeg ikke er så fan av de heller:)

 

Det handler i det store og hele om respekt for det menneske som enten skal døpes, gifte seg eller begraves. Man trenger ikke dele troen til vedkommende eller han/hennes familie for å delta i begivenheten!

 

Anonymous poster hash: 63800...a56

 

 

Du snakker mye om at du velger slik og slik. Samtidig vil du også velge hva andre skal gjøre.

 

Du velger for deg. Andre velger for seg.

 

Anonymous poster hash: de12f...1a6

[*Teoline*]

 

Hvis han har tatt et så klart standpunkt mener jeg dere skal rspektere det, men gjøre det klart at det strider mot deres tro. Det betyr selvfølgelig at han ikke vil konfirmeres i kirken og dere kan ha samme holdning til borglig (human etisk) konfirmasjon som han har til dåp. Det er noe dere ikke ønsker å være med på. Ergo ikke noe konfirmasjonsselskap. Alternativt stiller dere opp på det som er riktig for ham og han opp på det som er riktig for dere.

 

Anonymous poster hash: 5613a...4f9

Det er da slett ikke sikkert at han ikke vil konfirmeres selv om han er imot at små babyer skal døpes uten å ha noe å si om saken selv?

 

Pinsevenner f.eks har voksendåp, men medlemmene der blir da konfirmert for det.

 

Ellers syns jeg løsningen din var veldig trist. Jeg syns man skal respektere barn og unges overbevisning uten å legge hinder i veien for de.

 

Den løsningen du skisserer er ikke med på å skape et godt samarbeid i ungdomstiden.

[Anonym bruker]

Da kan du si at greit at du ikke vil komme i din søster sin dåp, da velger vi å ikke komme i din konfirmasjon. Vi har valgt ulike tro

 

Anonymous poster hash: 35b82...f22

[Anonym bruker]

Da kan du si at greit at du ikke vil komme i din søster sin dåp, da velger vi å ikke komme i din konfirmasjon. Vi har valgt ulike troAnonymous poster hash: 35b82...f22

Haha.. Det er vel kun i barneskolealder at dette blir sett på som god kommunikasjon?

 

Anonymous poster hash: 57822...3e3

[Anonym bruker]

 

 

 

Han er 14 år, og dermed må han gjøre som foreldrene sier. Har ikke hørt på maken...da jeg var 14 år var det ikke snakk om å styre og diktere hele familiedynamikken. Da var det mine foreldres ord som gjaldt. Men nå er det jo litt slik at barna bestemmer og foreldrene er statister i sin egen familie.

 

Anonymous poster hash: c9c34...177

 

Når barn er 15 år kan de selv velge sin tro. Han er 14 år og nesten religionsmyndig. Da bør han få bestemme selv og foreldrerollen, særlig med tanke på religion, bør gå mer ut på råd og veiledning og mindre på tvang.

 

Anonymous poster hash: de12f...1a6

 

 

Selvfølgelig kan ha få velge sin tro!

Men av respekt for resten av familien bør han selvfølgelig delta på både dåp og fest etterpå!

 

Skulle tatt seg ut om alle nektet å få i kirken (eller til Human-Etisk forbund og andre trossamfunn for den del) hver gang man ble invitert med på en feiring!

 

Religiøse hus - enten det er kriekn eller andre hus) har stor betydning i vårt samfunn. Svært mange overgangsriter foregår i religiøse hus. F.eks giftemål, begravelser osv. Ville du nekte å gå i et bryllup eller en begravelse kun fordi du ikke delte personens tro?

 

Jeg er selv ikke kristen, men går selvfølgelig i kirken når mine venner gifter seg der. Jeg går selvfølgelig også i begravelser selv om de foregår i kirken. Jeg har også deltatt i muslimsk begravelse selv om jeg ikke delte den døde elelr hans families tro!  Og jeg har deltatt i  hinduistisk bryllup og giftemål både hos byfoden og hus humanetisk forbund selv om jeg ikke er så fan av de heller:)

 

Det handler i det store og hele om respekt for det menneske som enten skal døpes, gifte seg eller begraves. Man trenger ikke dele troen til vedkommende eller han/hennes familie for å delta i begivenheten!

 

Anonymous poster hash: 63800...a56

 

 

Du snakker mye om at du velger slik og slik. Samtidig vil du også velge hva andre skal gjøre.

 

Du velger for deg. Andre velger for seg.

 

Anonymous poster hash: de12f...1a6

 

 

Ja, JEG ville valgt slik fordi JEG mener at man skal ha såpass stor respekt for andre mennesker. Vi lever sammen både i familien og i samfunnet forøvrig. Vi skal selvfølgelig ha egne meninger - også om religion. Men vi må samtidig respektere at andre ikke er religiøse!

 

Og JEG mener at man fortsatt kan beholde sitt religiøse standpunkt selv om man beveger seg innenfor et religiøst hus fra tid til annen - av respekt fo andre mennesker!

 

Og jeg tror neppe noe voksent menneske vil nekte å delta på hverken bryllup eller begravelse selv om det foregår i et religiøst hus man selv ikke har noen tilknytning til. Hvorfor skulle det være annerledes med dåp? Man trenger hverken være kristen eller ha stor tro på dåpen som rituale selv om man deltar i begivenheten!

 

Gutten er 14. Han har sterlke egne meninger - noe han selvfølgelig skal få lov til å ha. Men han lever slett ikke i noe vakum der han regjerer alene. Og er man en del av en familie bør man jammen forvente at man kan respektere andres meninger og tro. Foreldrene bør respektere hans syn på kristendom og dåp, og han bør respektere at froeldrene har et annet syn enn han!

 

Jeg tror neppe ungdommen vil lide noe nød av å delta i dåpen til lillesøster. Kanskje han til og med lærer litt om respekt for andre på veien!

 

Selvfølgelig velger alle for seg selv. Men man må være klar over at de valgene man tar selv ikke tas alene i en egen liten boble. Man kan gjerne si at det ikke vil være god foreldre kommunikasjon hvis foreldrene hadde nektet gutten borgelig konflirmasjon pga sin egen tro! Men hvis man er voksen nok til å ta et veloverveid valg i forhold til egen tro, bør man også være voksen nok til å se at de valgene man selv tar også får konsekvenser for både en selv og for andre.

 

Hvis det var bestefars begravelse han hadde nektet å delta på, ville du da synes det var like greit? Hva med respekten ovenfor gjenlevende bestemor f.eks?

 

Igjen: Man trenger ikke dele troen til vedkommende eller han/hennes familie for å delta i begivenheten!

 

 

Anonymous poster hash: 63800...a56

[Anonym bruker]

Jeg valgte å ikke bli med i kirken da min lillesøster skulle døpes da jeg var 8 år. Jeg fikk velge selv, og den eneste grunnen var at jeg syntes det var kjedelig i kirken. Jeg angret skikkelig etterpå, om kvelden var det en ting som var viktig for meg som gikk i stykker, og jeg var sikker på det var Gud som straffet meg fordi jeg hadde sviktet søsteren min.

 

Jeg var for ung til å ta denne avgjørelsen selv. Det er ikke denne gutten, og han har gitt en god begrunnelse for hvorfor han ikke ønsker å være med. Søsteren vil ikke merke noe av det uansett. Min søster husker ingenting og er ikke såret eller bærer nag til meg fordi jeg ikke var i dåpen hennes.

Anonymous poster hash: 40b19...f89

[Anonym bruker]

 

Da kan du si at greit at du ikke vil komme i din søster sin dåp, da velger vi å ikke komme i din konfirmasjon. Vi har valgt ulike troAnonymous poster hash: 35b82...f22

Haha.. Det er vel kun i barneskolealder at dette blir sett på som god kommunikasjon?

 

Anonymous poster hash: 57822...3e3

 

Jeg synes derimot at det er fornuftig at ungdom lærer at hvis de mener de er gamle nok til å bestemme slike ting selv er de også gamle nok til å bli utsatt for tilsvarende oppførsel. Har han en overbevisning om at man ikke skal være tilstede på overgangsritualer som man selv ikke tror på gjelder det selvfølgelig for andre også. Han vil vel ikke at andre skal være mindre konsekvente enn han er selv? 

 

Anonymous poster hash: 5613a...4f9

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Han er 14 år, og dermed må han gjøre som foreldrene sier. Har ikke hørt på maken...da jeg var 14 år var det ikke snakk om å styre og diktere hele familiedynamikken. Da var det mine foreldres ord som gjaldt. Men nå er det jo litt slik at barna bestemmer og foreldrene er statister i sin egen familie.

 

Anonymous poster hash: c9c34...177

 

Når barn er 15 år kan de selv velge sin tro. Han er 14 år og nesten religionsmyndig. Da bør han få bestemme selv og foreldrerollen, særlig med tanke på religion, bør gå mer ut på råd og veiledning og mindre på tvang.

 

Anonymous poster hash: de12f...1a6

 

 

Selvfølgelig kan ha få velge sin tro!

Men av respekt for resten av familien bør han selvfølgelig delta på både dåp og fest etterpå!

 

Skulle tatt seg ut om alle nektet å få i kirken (eller til Human-Etisk forbund og andre trossamfunn for den del) hver gang man ble invitert med på en feiring!

 

Religiøse hus - enten det er kriekn eller andre hus) har stor betydning i vårt samfunn. Svært mange overgangsriter foregår i religiøse hus. F.eks giftemål, begravelser osv. Ville du nekte å gå i et bryllup eller en begravelse kun fordi du ikke delte personens tro?

 

Jeg er selv ikke kristen, men går selvfølgelig i kirken når mine venner gifter seg der. Jeg går selvfølgelig også i begravelser selv om de foregår i kirken. Jeg har også deltatt i muslimsk begravelse selv om jeg ikke delte den døde elelr hans families tro!  Og jeg har deltatt i  hinduistisk bryllup og giftemål både hos byfoden og hus humanetisk forbund selv om jeg ikke er så fan av de heller:)

 

Det handler i det store og hele om respekt for det menneske som enten skal døpes, gifte seg eller begraves. Man trenger ikke dele troen til vedkommende eller han/hennes familie for å delta i begivenheten!

 

Anonymous poster hash: 63800...a56

 

 

Du snakker mye om at du velger slik og slik. Samtidig vil du også velge hva andre skal gjøre.

 

Du velger for deg. Andre velger for seg.

 

Anonymous poster hash: de12f...1a6

 

 

Ja, JEG ville valgt slik fordi JEG mener at man skal ha såpass stor respekt for andre mennesker. Vi lever sammen både i familien og i samfunnet forøvrig. Vi skal selvfølgelig ha egne meninger - også om religion. Men vi må samtidig respektere at andre ikke er religiøse!

 

Og JEG mener at man fortsatt kan beholde sitt religiøse standpunkt selv om man beveger seg innenfor et religiøst hus fra tid til annen - av respekt fo andre mennesker!

 

Og jeg tror neppe noe voksent menneske vil nekte å delta på hverken bryllup eller begravelse selv om det foregår i et religiøst hus man selv ikke har noen tilknytning til. Hvorfor skulle det være annerledes med dåp? Man trenger hverken være kristen eller ha stor tro på dåpen som rituale selv om man deltar i begivenheten!

 

Gutten er 14. Han har sterlke egne meninger - noe han selvfølgelig skal få lov til å ha. Men han lever slett ikke i noe vakum der han regjerer alene. Og er man en del av en familie bør man jammen forvente at man kan respektere andres meninger og tro. Foreldrene bør respektere hans syn på kristendom og dåp, og han bør respektere at froeldrene har et annet syn enn han!

 

Jeg tror neppe ungdommen vil lide noe nød av å delta i dåpen til lillesøster. Kanskje han til og med lærer litt om respekt for andre på veien!

 

Selvfølgelig velger alle for seg selv. Men man må være klar over at de valgene man tar selv ikke tas alene i en egen liten boble. Man kan gjerne si at det ikke vil være god foreldre kommunikasjon hvis foreldrene hadde nektet gutten borgelig konflirmasjon pga sin egen tro! Men hvis man er voksen nok til å ta et veloverveid valg i forhold til egen tro, bør man også være voksen nok til å se at de valgene man selv tar også får konsekvenser for både en selv og for andre.

 

Hvis det var bestefars begravelse han hadde nektet å delta på, ville du da synes det var like greit? Hva med respekten ovenfor gjenlevende bestemor f.eks?

 

Igjen: Man trenger ikke dele troen til vedkommende eller han/hennes familie for å delta i begivenheten!

 

 

Anonymous poster hash: 63800...a56

 

 

Wow! Verden er virkelig sort / hvit hos enkelte.....

 

Til og med farfar som var nazist under krigen var ikke så nazi som du later til  være.

Gutten er 14 år vil kanskje endre standpunkter MANGE ganger både med tanke på religion, politikk, utdannelse etc. Skal vi voksne være så nazi at vi skal holde våre barn fast til valg de tar og aldri gi rom for fleksibilitet og eventuelle endringer.

 

Er jeg den eneste jeg som husker hvordan det var å være 14-15 år? Den tiden da man trodde man viste alt, da man trodde at man hadde tatt standpunkter og man proklamerte dem HØYT med brask og bram, satt på barrikadene osv. Det er LØSRIVELSE å gå litt imot sine foreldre og å finne sine egne veier. Å møte det med tvang og nærmest naziholdninger er så feil som det bare kan bli.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: de12f...1a6

[Anonym bruker]

 

 

Da kan du si at greit at du ikke vil komme i din søster sin dåp, da velger vi å ikke komme i din konfirmasjon. Vi har valgt ulike troAnonymous poster hash: 35b82...f22

Haha.. Det er vel kun i barneskolealder at dette blir sett på som god kommunikasjon?

 

Anonymous poster hash: 57822...3e3

 

Jeg synes derimot at det er fornuftig at ungdom lærer at hvis de mener de er gamle nok til å bestemme slike ting selv er de også gamle nok til å bli utsatt for tilsvarende oppførsel. Har han en overbevisning om at man ikke skal være tilstede på overgangsritualer som man selv ikke tror på gjelder det selvfølgelig for andre også. Han vil vel ikke at andre skal være mindre konsekvente enn han er selv? 

 

Anonymous poster hash: 5613a...4f9

 

Jeg er ikke veldig uenig, men du har ikke mye erfaring med tenåringer om du tror du når frem med å uttrykke deg på denne måten. Da blir det full krig, ungen kommer til å frese at han ikke ønsker å ha deg i sin konfirmasjon uansett for du er dødsteit og skjønner ingenting, er ikke glad i han og bryr deg ingenting om hva han føler osv osv osv.

 

Tenårene er ingen enkel fase, ungene er så bestemte, har så sterke meninger, og samtidig så lav selvtillit. Den naturlige selvtilliten som små barn forsvinner i takt med at kvisene popper, reguleringen blir festet osv. I denne alderen tåler ungen veldig dårlig kritikk, de tar det dødspersonlig og tolker alt i verste mening. Det kan virkelig være en utfordring å nå inn til dem.

 

Med den erfaringen jeg har med min sønn, ville jeg nok taklet dette ved å forvente at han oppførte seg som den voksne ungdommen han forventer respekt ved å være. Han har tatt et standpunkt i forbindelse med dåp og tro, det er helt greit, jeg skal respektere det, men da må han også respektere at jeg ikke er enig. Han må oppføre seg som en voksen og gjøre som forventet av en voksen person, nemlig å ta imot innbydelsen og gå i familieselskap selv om han ikke tror på det samme som de som inviterer. Alle som går i bryllup i kirken er ikke kristne, men de går av respekt for de som gifter seg. Jeg er overhodet ikke buddhist, men likevel har jeg vært i et buddhistisk bryllup.

 

Som en "voksen" ungdom på 14 år er det forventet at han tar del i et familieselskap selv om han ikke deler foreldrenes tro. Man boikotter ikke familiemedlemmer bare fordi man ikke er helt enig i trosspørsmålet, vi har kommet lenger enn det i 2013. Han har rett til å mene det han mener, han har også rett til å fortelle om det, men han kan ikke sabotere dåpen til sin søster, det har han ingen rett til.

 

Om det hadde låst seg helt hadde jeg latt han slippe kirken, men forventet at han kom i selskapet.

 

Anonymous poster hash: 4c22d...988

[Gjest ronja røverdatter]

Jeg synes at argumentet om at "om du ikke vil gå i din søsters dåp, vil ikke vi gå i din borgerlige konfirmasjon / bryllup / etc" er et argument..  For det er sammenlignbart.  Man deltar på andres seremonier selv om man ikke deler oppfatningen selv. I alle fall så lenge man snakker om lovlige ting.

 

Jeg ville nok gitt min 14 åring klar beskjed om at jeg skal respektere hans standpunkt når det kommer til hans konfirmasjon og andre fremtidige anledninger.  F.eks skal jeg stille opp på Navnedagsfeiringer til hans barn og arrangere alternativ konfirmasjon for ham, men da forventer jeg at han også stiller opp for sine familiemedlemmer ved deres anledninger.  Det er ikke han som skal døpes, men søsteren. Det kalles respekt for andre mennesker.

[Anonym bruker]

Jeg synes at argumentet om at "om du ikke vil gå i din søsters dåp, vil ikke vi gå i din borgerlige konfirmasjon / bryllup / etc" er et argument..  For det er sammenlignbart.  Man deltar på andres seremonier selv om man ikke deler oppfatningen selv. I alle fall så lenge man snakker om lovlige ting.

 

Jeg ville nok gitt min 14 åring klar beskjed om at jeg skal respektere hans standpunkt når det kommer til hans konfirmasjon og andre fremtidige anledninger.  F.eks skal jeg stille opp på Navnedagsfeiringer til hans barn og arrangere alternativ konfirmasjon for ham, men da forventer jeg at han også stiller opp for sine familiemedlemmer ved deres anledninger.  Det er ikke han som skal døpes, men søsteren. Det kalles respekt for andre mennesker.

 

Jeg tenker det er sammenlignbart når man er på samme stadie og når maktbalansen er jevn - feks. mellom venner eller mellom søsken.

Det er ikke sammenlignbart når man bruker det som en "trussel" mot sitt barn. Et barn som ikke engang har fullt utviklet konsekvenstenkning.

 

Anonymous poster hash: de12f...1a6