redselen om å aldri kunne få barn. . .

[Anonym bruker]

Jeg og min ektemann har forsøkt å få barn i 1 1/2år. Jeg har Vært gravid for gang i den perioden, men mistet. Min kjære har dårlig spermier. Veldig dårlig spermier har vi funnet ut. Vi kan lykkes med assistert befruktning, og hvis vi har kjempe flaks kan vi kanskje bli gravid på egenhånd også (ett mirakel kalte legen det da jeg var blitt gravid).

 

Uansett, jeg er så redd. Tenk om vi aldri lykkes. For meg har ikke livet mening om vi ikke kan få barn. Sårt å se andre lykkes hele tiden. Føler vi aldri kommer til å lykkes selv. Alt dette sliter sånn på meg, det skjærer i hjertet mitt bare tanken på å forbli barneløs.

 

Noen som har noen tanker å dele?

 

Anonymous poster hash: 11b09...417

[Anonym bruker]

Skjønner godt at disse tankene plager deg. Men, sannsynligheten for å lykkes er jo heldigvis stor Kom igang med assistert befruktning, mange muligheter der. Inseminasjon eller ivf, og hvis det ikke klaffer med partners sæd, så finnes det jo donor Hold håpet og motet oppe! Jeg sitter her nå med verdens nydeligste sønn som jeg fikk via assistert befruktning!

Anonymous poster hash: d26e0...6f6

[Isola&Lille+julegave]

I og med at det ikke er noe galt med deg, dere har vært gravid og han kun har dårlige svømmere, er sannsynligheten stor for at dere lykkes med IVF!

Sett igang prosessen asap!

[Anonym bruker]

Takk for svar jenter

Donor er litt uaktuelt, tror jeg. Siden vi har klart det en gang, håper jeg vi kan klare det igjen

 

Ingenting galt med meg. Jeg var vist veldig fruktbar som hadde blitt gravid med de resultatene mente legen. Vi er i gang med kurer osv, men frykter at vi ikke vil lykkes igjen. Kjenner det er så sårt alt sammen. . Kjenner jeg gruer meg om det blir assistert befruktning også. Redd for ikke å lykkes der heller. Redd det vil gjøre vondt både fysisk og psykisk. Gjør det vondt å hente ut egg å alt det der #1?

 

Syntes alt er så tungt. .

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 11b09...417