Jeg er vist utro ifølge min samboer...

[Anonym bruker]

Det siste året har vært en opptur for meg, der jeg har tatt tak i meg selv og begynt å trene regelmessig. Faktisk har jeg funnet ut at det gir masse overskudd og motivasjon å trene hardt  - og jeg går litt på veggen om jeg ikke får trent som planlagt.

Kroppen bærer preg av dette, og jeg har gått ned ca 20 kg det siste året - og fått stram og fin kropp der den før var dvask og fæl.

 

Men min samboer er sikker på at jeg har en annen, og at jeg treffer noen når jeg går på disse løpeturene mine i fjellet. Han får stadig tilbud om å være med, men takker nei. Jeg har også med meg eldstemann rett som det er, og vi synes begge det er koselig.

Nå kommer han stadig med syrlige kommentarer, og i helgen kjøpte han VG som hadde en test på hvordan man skulle se om partner var utro. Jeg scooret visst på 4 av 7 punkter.

 

1. Har alltid med telefonen, også på badet (ja men dette har jeg alltid gjort, så ikke noe nytt)

2. Har begynt å trene mye og overdrevet (vel, i forhold til ingenting som det var tidligere er det jo mye...)

3. Har drastisk endret utseende (ja, som følge av nr 2)

4. Har brått mye og uplanlagt overtid på jobb (ja, vi hadde en episode på jobb for en mnd siden da jeg nærmest jobbet døgnet rundt for å komme i mål. Men dette var da sammen med min kvinnelige sjef...)

 

Det er ikke noe hold i dette i det hele tatt, men jeg kjenner det er litt slitsomt når han går rundt og er mistenksom. Det gjør meg faktisk ganske sur, og jeg føler han kveler meg litt.

Det eneste jeg ønsker er å kunne trene va 3-4 ganger i uken og ønsker å enten dele dette med han (ungene klarer seg en time eller to alene) eller at han også finner på noe og går ut selv.

Problemet er at han ikke har en eneste hobby, og alltid er hjemme. Jeg har prøvd å oppfordre han til det ene og det andre, men han gidder ikke.

Han koser seg sammen med ungene og hjemme, men dette gjør jo at jeg føler at jeg alltid er den som er ute av huset.

 

 

Hvordan løser vi dette ?

Vi har snakket sammen, men faller likevel tilbake i samme spor.

Anonymous poster hash: 15c66...f8a

[Sjokoladebanan]

 

Han høres veldig usikker ut, og jeg kan til en viss grad forstå hans bekymring og kanskje frykt for å miste deg nå når du er blitt en "ny" person. Kan være han er redd for at du når du har forandret deg, skal begynne å lete etter noe bedre enn ham?

 

Det betyr ikke at det er greit å beskylde deg for utroskap, og forhold må jo I bunn og grunn bygge på tillitt for at det skal fungere godt.

 

Kan du I en periode la f.eks telefonen ligge på stuen når du går på toalettet evt la ham få lov å se på telefonen din for å vise ham at du ikke har noe å skjule?

 

Og fortsett med å inviter ham på tur du, så viser du at du ikke har skumle hensikter. :-)

 

Men jeg forstår at du synes det er frustrerende.

[Anonym bruker]

Hva med å snakke med en rådgiver på fvk? Parterapi eller noe?

 

Min mann er veldig sjalu av seg og mistenker meg nesten hele tiden. Jeg er ofte ute av huset etter at barna er lagt. Er hos venniner, shopper eller jobber litt. Han har ingen hobbyer og sitter bare inne. Men han har selvfølgelig muligheten til å gå ut, spør han ofte om han ikke skal besøke en kompis eller gå seg en tur, men han vil aldri. Dette bærer kroppen hans preg av, han veier faktisk over det dobbelte av meg. Tror det er mye derfor han er sjalu, fordi han føler seg så usikker på seg selv, dårlig selvbilde. Han har da kommet inn i en ond sirkel hvis han ikke vil gå ut fordi han er feit, hans ord ikke mine.

 

Anonymous poster hash: baa98...8cc

[moota m storebror&lillebror]

Jeg er veldig enig med PluttiPlott med tvillinger.

[Anonym bruker]

Han er ti år eldre enn meg, og han er ikke så veldig sosial. Liker seg best der han er trygg, og små sammenkomster f eks.

Det sosiale han gjør er stort segg jobbrelatert.

 

Tenker nå at han nok har litt "panikk" fordi jeg har en jobb der jeg treffer mange hundre mennesker hver dag, og har mange kollegaer i et nokså ungt miljø.

Dette gjør nok at jeg er ung i hodet, og litt mer sprudlende og ernergisk enn han i hans kontorjobb.

 

 

Men dette at han mistenker det ene og andre gjør faktisk at jeg glir mer bort fra han. Vet ikke om jeg gidder føle meg mistenkeliggjort bare fordi jeg tar tak i kroppen og helsen min, og rett og slett har det BRA.

Har vurdert å flytte, men det er jo ikke noen åpenbar grunn bortsett fra at jeg føler meg litt ufri.

 

Det er ihvertfall ikke noen ny mann inne i bildet.

 

Jeg har jobbtelefon, og er pålagt å ha kode på den fra arbeidsgiver. Derfor er det ikke mulig for han å gå inn på min tlf. Har sagt hva koden er, men det gidder han jo ikke huske...

 

HI

Anonymous poster hash: 15c66...f8a

[Superdolly]

Du har gjort mye for å trygge ham, synes jeg. Du har til og med gitt ham koden til telefonen din. Han må da ta litt tak selv også! Han kunne jo for eksempel ha valgt å huske koden til telefonen din, så kunne han jo selv sett hvor spennende det er...

 

Ta en alvorlig samtale med ham. Vil han ikke snakke ordentlig om saken, så ring familievernkontoret og dra ham med dit. Fortell ham at du vil rydde opp i dette. Si at du føler deg ufri, og at du trenger en forandring på ting. Begge må være med å jobbe for at dette skal fungere.

 

Det holder ikke at han slenger ut beskyldninger og anklager, og så melder seg ut. Han må også ta sin del av jobben med å få ekteskapet på skinner igjen.

[2barns mor]

Jeg kan til en viss grad forstå din manns bekymring. Jeg VET hva det vil si å mistenke utroskap! Jeg vet hva det vil si å være mistenksom, å den andre parten nekter. Men i vårt tilfelle, så var magefølelsen min riktig - det viste seg til slutt.

Men jeg vet også hva det vil si å vise tillitt, å kunne stole på en person som f.eks. jobber mye overtid, som må dra tidlig på jobb (til elskerinna) mens jeg hadde ansvar for meg selv og to barn flere morgener i uka.... jeg vet hvilken vond følelse det er når en "skjuler" telefonen og tar den med overalt.

 

Men det er kjempefint at du prøver å bekrefte han, invitere han med på treningsturer og at dere gjør ting sammen som en familie og dere alene som par. Jeg har full forståelse for at dette også er slitsomt for deg, min mann sier det var helt forferdelig når jeg var så mistenksom, men det eneste du kan fortsette å gjøre for at han skal stole på deg, er å vise at du er tilliten verdig!

 

Lev livet ditt som du gjør nå, med trening og en sunn livsstil, prøv å få han opp av sofaen og med ut på tur, så kanskje dere kan skape gode opplevelser sammen!