Usympatisk å være opptatt av utseende?

[Anonym bruker]

Jeg har etterhvert gjort meg opp den meningen at folk som er godt over gjennomsnittet opptatt av utseende nesten alltid også er mindre hyggelige! Altså: dess mer opptatt man er av "å se bra ut", dvs "fresh", nysminket, alltid nybarbert både her og der, stilige, moteriktige klær og sko, dess mindre hyggelig, interessant og forståelsesfull er man.

 

Dess mer opptatt av overfladiske ting, dess raskere til å dømme andre. Dess mer opptatt av utseendet til mennesket man møter, dess mindre opptatt av mennesket man møter. Dess mer overfladisk, dess mer fordømmende. Som om det er umulig å forstå at andre mennesker kan ha andre interesser eller andre saker de ønsker å bruker krefter, tid og penger på. Dess mer overfladisk og opptatt av å se perfekt ut (eller å bo/leve perfekt), dess mindre interessant eller original person.

 

Og ja, jeg er klar over at JEG også er fordømmende og drar alle over en kam nå. Men satt litt på spissen er det slik jeg oppfatter det, generelt sett. Jeg forstår at det kan finnes unntak, og jeg sier heller ikke at dersom man finner en lasaron som er totalt likegyldig til status, hygiene og utseende, så er vedkommende automatisk en fantastisk person.

 

Andre meninger?

Anonymous poster hash: 344dc...f8b

[Gilette]

Er tilbøyelig til å være enig med deg men har en jobb hvor jeg må være nøye med å se representabel ut så jeg må bruke endel penger på klær og sminke.

Om jeg har fri/hjemmekontor så går jeg somoftest i maxikjoler og usminket.

 

Min mann har og dresskode men heldigvis så lite hårvekst at han slipper unna med en barbering i uken for å se nybarbert ut.

 

Bruker å finne frem klærne dagen før og henger de opp på sydukker slik at de ikke er krøllete, skulle selvfølgelig ønsket å kunne gått med maxi kjolene mine på kontoret og men tviler på at kundene våre ville tatt meg like seriøst da.

[MissMagica]

Jeg er av samme oppfatning. Det finnes selvfølgelig mange flotte, freshe og spennende mennesker, men i det store bildet er jeg faktisk ganske enig med deg. De mest interessante, orginale, jordnære menneskene jeg har møtt har ikke vært av typen du beskriver i ditt første avsnitt. Mennesker jeg har møtt gjennom livet som jeg har enorm respekt for, nettopp pga egenskapene jeg nå beskrev og ser opp til er sjelden av den typen du beskriver nei.

[MammantilNurket]

Jeg er ei jålebøtte, men jeg er skikkelig hyggelig

[Virginia.]

Jeg kjenner både en god del veldig sympatiske mennesker som er veldig opptatt av utseende og en del veldig sympatiske mennesker som ikke er det miste opptatt av utseende, så jeg synes ikke helt det passer med hva jeg tenker .

Selv kommer jeg nok dessverer ofte i kategorien "kjassen og sliten mamma" .

[Anonym bruker]

Ja, er stort sett veldig enig med deg.       Men andre veien syns jeg ikke det stemmer. Altså at de som er null opptatt av utseende er veeeldig hyggelig.   

 

Jeg har en sånn person i bekjentskapskretsen. Før hun fikk barn var hun ekstremt opptatt av å kle seg fancy og sminke seg uansett hvor hun skulle (vi bor på en liten plass).   Og etter at hun fikk barn var hun pottesur fordi hun la på seg mange kilo.  Det var ikke hormonene som hun skyldte på, det var fordi hun la på seg og ikke følte seg like fin og fresh. Hun er bare blid hvis hun får det som hun vil. Går ikke ting hennes vei blir hun fort spydig og frekk, i en litt mer innpakket form.   Hun kan være superblid i et øyeblikk og halvsur i neste. 

 

Jeg har ikke noe imot pene mennesker: Jeg har ikke noe imot at folk pynter seg og ser fresh ut, men dette mennesket er så klar over seg selv og hvor pen hun er at det er kvalmende.   At damer har selvtillit er bare flott, men dette er ikke selvtillitt, for hun rakker ned på seg selv og andre hele tiden. Da hun var syltynn klep hun i det ikke eksisterende magefettet og nærmest skrek fordi hun følte seg feit.   men det var kun fordi hun ønsket kommentar på om hvor tynn hun er.

 

Når hun kommer inn i et rom er hun så stiv og pertentlig at det er nesten som man skulle tro hun spilte skuespill. Lager litt trutemunn og slikt. Passer på at hun alltid er rett i ryggen når hun sitter. 

 

Men dette er ikke det verste. La nå dama bare styre på. Hun er jo fin, for all del.  

 

Det verste er at hun rakker ned på alle andre. Finner noe å negativt å si om hver eneste person. Det blir så dumt tilslutt.  Jeg har nå unngått å ta kontakt med denne personen. Hun er sånn typisk person som suger energien ut av meg.     Jeg måtte tenke på om jeg kanskje var sjalu på henne fordi hun er så pen. Men nei. Er ikke det. Har mange pene venninner som er langt mere sympatiske og hyggelige, og de er jeg ikke det spor sjalu på. Misunnelig kanskje, men jeg tenker ikke onde tanker om dem.

 

Jeg vet at jeg nå i dette innlegget ikke høres noe bedre ut, men jeg ville kommentere fordi jeg har samme erfaring.  Jeg liker å vanligvis å framsnakke folk. Og selvsagt liker jeg å sladre litt med venninner og få ut frustrasjon, men å snakke drit om andre, bare for å snakke drit, det er jeg ikke interessert i.

 

Denne personen er også veldig flørtete og smilende når hun er på fest og snakker med mannfolk (alt for å få bekreftelse), men etter å ha kjent denne dama i noen år er hun ihvertfall gjennomskuet av meg. Hun er en av de få jeg vil kalle falsk. Skikkelig falsk. Snakker drit om bestevenner og alt er en konkurranse for henne. Alt fra intereriør til utseende på barna sine. "Har du sett hvordan hun kler barna sine", Jeg kunne aldri gjort det sånn....", er typiske sitat. Jeg blir så sliten av det kvinnemenneske.  Også hevder hun at andre prøver å overgå henne, at det er andre som prøver å konkurrere mot henne.    Hun lever i sin egen verden!

 

Gud som jeg har lengtet å få dette ut et sted! Har holdt dette for meg selv, nettopp fordi jeg ikke liker å plapre drit om folk til andre.   Men her er både hun og jeg anonym heldigvis!

 

Dagen utblåsning!

Anonymous poster hash: 643e3...184

[MissMagica]

Jeg er ei jålebøtte, men jeg er skikkelig hyggelig

Går ann det

[Anonym bruker]

HI her.

 

Jeg mener ikke at det går motsatt vei heller. altså at dess mer uflidd man er, dess hyggeligere er man. Og det sa jeg vel også?

 

Og jo da, man kan godt være ei jålebøtte og veldig hyggelig! Jeg kjenner da noen slike selv også.

 

Synes du forklarte veldig godt hva jeg mente, # 6: Det er de overfladiske menneskene som ser på utseende, status og livet generelt som en "konkurranse" der den mest perfekte vinner jeg finner direkte usympatiske. Som mener de er bedre enn de som er mindre heldige med utseendet, og som enten fisker etter komplimenter selv for å heve selvtiliten, eller som rakker ned på andre for å heve seg selv.

 

Jeg tror de fleste som er slik har så liten selvinnsikt og empati med andre at de ikke er klar over det selv. Dessverre! Ingen håp for forbedring uten at noen sier det rett ut til dem.

 

Og en ting til: I en annen tråd her (hun som hadde tabbet seg ut ved å kalle svigerinnen tjukka) var det veldig mange som sa at man ALDRI snakket om folks utseende på en negativ måte mens barna hørte på. Nettopp fordi barna tok etter foreldrene og lærte at det er ok å si stygge ting til stygge folk, for å sette det litt på spissen. Jeg lurer jeg... Dere som er så flinke og mener slikt: Gjelder det klesstil (både egen og barnas), innredning og huslige sysler, frisyre og generell stil også?

 

Jeg har inntrykk av at MANGE damer dessverre har lav terskel for å rakke ned på hverandre når det gjelder slike ting. Gjerne selv om det er barn til stede. Det virker som om damer flest forstår at medfødte skavanker eller overvekt er det ikke lov å nevne, men om det synes godt at man er en sliten mor med lite tid og dårlig økonomi, ja da er det fritt fram for å kritisere? For da er det jo bare å "ta seg sammen"? Eller om man rett og slett har en uvanlig stil, da er det også fritt fram for kritikk, også selv om barna hører på? "Har du SETT hvordan hun kler barna sine?", var det ikke det du sa, #6?

 

Barna som er vant til at de voksne hjemme har lov til å snakke slik, blir i sin tur små motemobbere som erter andre barn som bruker bare billigklær, gutter som bruker "jentefarger"/jenter som bruker "guttefarger", har for billig mobiltelefon, osv osv. Skremmende!

Anonymous poster hash: 344dc...f8b

[LillaGorilla♥♥]

Det kommer jo an på i hvilken grad. 

 

Jeg liker å ta en dusj hver dag, ha på litt sminke og gå i ok klær- å være velstelt og se fresh ut.

Jeg trener og passer kostholdet for å få vekk svangerskapskiloene.

 

Men klesmerker har jeg ikke peiling eller interesse for, jeg går med det jeg selv føler meg vel i. Aner lite om mote osv. Jeg kan også fint gå uten sminke om så skulle være, selv om jeg foretrekker meg selv med en klatt mascara.

 

Og ikke minst; jeg bryr meg usannsynlig lite om hvordan andre ser ut! Om andre vil gå i filler eller merkeklær, ha null sminke eller se ut som ei dolle, gå i flipflops eller stiletter, så får det være opp til dem. Jeg har venner i alle kategorier!

 

Og jeg tør påstå at folk vil kategorisere meg som både trivelig og en god venn. Overfladisk er jeg heller ikke, det vet de som kjenner meg veldig godt.

 

Men klart, om utseende, vekt, sminke, klær osv er det _eneste_ fokuset man har i livet, om det viktigste for en er å være slank og nysminket til enhver tid, så kan vi jo begynne å snakke om overfladisk. Men folk er ofte mer enn det som synes på utsiden- enten det nå går den ene eller andre veien!

[Anonym bruker]

 

Jeg har etterhvert gjort meg opp den meningen at folk som er godt over gjennomsnittet opptatt av utseende nesten alltid også er mindre hyggelige! Altså: dess mer opptatt man er av "å se bra ut", dvs "fresh", nysminket, alltid nybarbert både her og der, stilige, moteriktige klær og sko, dess mindre hyggelig, interessant og forståelsesfull er man.

 

Dess mer opptatt av overfladiske ting, dess raskere til å dømme andre. Dess mer opptatt av utseendet til mennesket man møter, dess mindre opptatt av mennesket man møter. Dess mer overfladisk, dess mer fordømmende. Som om det er umulig å forstå at andre mennesker kan ha andre interesser eller andre saker de ønsker å bruker krefter, tid og penger på. Dess mer overfladisk og opptatt av å se perfekt ut (eller å bo/leve perfekt), dess mindre interessant eller original person.

 

Og ja, jeg er klar over at JEG også er fordømmende og drar alle over en kam nå. Men satt litt på spissen er det slik jeg oppfatter det, generelt sett. Jeg forstår at det kan finnes unntak, og jeg sier heller ikke at dersom man finner en lasaron som er totalt likegyldig til status, hygiene og utseende, så er vedkommende automatisk en fantastisk person.

 

Andre meninger?

 

Anonymous poster hash: 344dc...f8b

Da er jeg unntaket som bekrefter regelen

 

Anonymous poster hash: deef9...36f

[CaptainHindsight]

Jeg er mer skeptisk til dem som til stadighet vil kommentere andres utseende og livsstil enn de som bare er litt jålete

 

Men de som er trygge på seg selv og sin egen stil er som regel mer interessante enn dem som dikteres av andre mennesker.

[Brennheite Badeand]

Pøh, stemmer dårlig her. Jeg er over middels opptatt av å se fresh ut og jeg er av og til så hyggelig at jeg blir litt kvalm av meg selv.

[Anonym bruker]

Pøh, stemmer dårlig her. Jeg er over middels opptatt av å se fresh ut og jeg er av og til så hyggelig at jeg blir litt kvalm av meg selv.

 

Hyggelig er vel de fleste mennesker.

 

Anonymous poster hash: 4c820...582

[Tieran]

Jeg kjenner/kjenner til noen som er slik. De er i stor grad selvsentrerte og overfladiske.

 

MEN, jeg har en datter på 15 år som er veldig opptatt av utseende, hun bruker mye tid på hår og sminke nesten hver dag. Sko og klær er alltid en mangelvare, selv når skapene bugner over og ikke har mer plass! Hun elsker shopping

Heeeelt objektivt sett så kan jeg si at hun er et utrolig lite selvsentrert menneske. Hun er genuint interessert i andre mennesker og deres liv. Til tider kan det faktisk gå så langt at det går utover henne selv både fysisk og psykisk. Klassisk "snill pike", men det er noe vi jobber med.

 

Så jeg kjenner til begge deler

[Berta_78]

Hjelp, for en grunn analyse. Men for all del; du vil sikkert få bekreftet hypotesen din igjen og igjen - man finner jo bestandig det svaret man søker hvis man leter godt nok. Lykke til!

[Anonym bruker]

 

Ja, er stort sett veldig enig med deg.       Men andre veien syns jeg ikke det stemmer. Altså at de som er null opptatt av utseende er veeeldig hyggelig.   

 

Jeg har en sånn person i bekjentskapskretsen. Før hun fikk barn var hun ekstremt opptatt av å kle seg fancy og sminke seg uansett hvor hun skulle (vi bor på en liten plass).   Og etter at hun fikk barn var hun pottesur fordi hun la på seg mange kilo.  Det var ikke hormonene som hun skyldte på, det var fordi hun la på seg og ikke følte seg like fin og fresh. Hun er bare blid hvis hun får det som hun vil. Går ikke ting hennes vei blir hun fort spydig og frekk, i en litt mer innpakket form.   Hun kan være superblid i et øyeblikk og halvsur i neste. 

 

Jeg har ikke noe imot pene mennesker: Jeg har ikke noe imot at folk pynter seg og ser fresh ut, men dette mennesket er så klar over seg selv og hvor pen hun er at det er kvalmende.   At damer har selvtillit er bare flott, men dette er ikke selvtillitt, for hun rakker ned på seg selv og andre hele tiden. Da hun var syltynn klep hun i det ikke eksisterende magefettet og nærmest skrek fordi hun følte seg feit.   men det var kun fordi hun ønsket kommentar på om hvor tynn hun er.

 

Når hun kommer inn i et rom er hun så stiv og pertentlig at det er nesten som man skulle tro hun spilte skuespill. Lager litt trutemunn og slikt. Passer på at hun alltid er rett i ryggen når hun sitter. 

 

Men dette er ikke det verste. La nå dama bare styre på. Hun er jo fin, for all del.  

 

Det verste er at hun rakker ned på alle andre. Finner noe å negativt å si om hver eneste person. Det blir så dumt tilslutt.  Jeg har nå unngått å ta kontakt med denne personen. Hun er sånn typisk person som suger energien ut av meg.     Jeg måtte tenke på om jeg kanskje var sjalu på henne fordi hun er så pen. Men nei. Er ikke det. Har mange pene venninner som er langt mere sympatiske og hyggelige, og de er jeg ikke det spor sjalu på. Misunnelig kanskje, men jeg tenker ikke onde tanker om dem.

 

Jeg vet at jeg nå i dette innlegget ikke høres noe bedre ut, men jeg ville kommentere fordi jeg har samme erfaring.  Jeg liker å vanligvis å framsnakke folk. Og selvsagt liker jeg å sladre litt med venninner og få ut frustrasjon, men å snakke drit om andre, bare for å snakke drit, det er jeg ikke interessert i.

 

Denne personen er også veldig flørtete og smilende når hun er på fest og snakker med mannfolk (alt for å få bekreftelse), men etter å ha kjent denne dama i noen år er hun ihvertfall gjennomskuet av meg. Hun er en av de få jeg vil kalle falsk. Skikkelig falsk. Snakker drit om bestevenner og alt er en konkurranse for henne. Alt fra intereriør til utseende på barna sine. "Har du sett hvordan hun kler barna sine", Jeg kunne aldri gjort det sånn....", er typiske sitat. Jeg blir så sliten av det kvinnemenneske.  Også hevder hun at andre prøver å overgå henne, at det er andre som prøver å konkurrere mot henne.    Hun lever i sin egen verden!

 

Gud som jeg har lengtet å få dette ut et sted! Har holdt dette for meg selv, nettopp fordi jeg ikke liker å plapre drit om folk til andre.   Men her er både hun og jeg anonym heldigvis!

 

Dagen utblåsning!

 

Anonymous poster hash: 643e3...184

 

 

Jada, jada, jada. Vi skjønner at du ikke liker dama.

 

Med et så usympatisk innlegg som kun spyr ut dritt om en person fra A til Å, så burde du kanskje ta et selvkritisk blikk på deg selv her...

 

 

Anonymous poster hash: d4086...2e6

[Anonym bruker]

Jeg synes ellers det er overraskende at de som sier "Ja, jeg er så imot baksnakking og jenteklikker som bare snakker stygt om hverandre" som selv er de verste til å holde på nettopp slik ganske ofte...  Vet ikke om de faktisk er overbevist i hodet sitt om at andre er så mye verre enn dem selv, eller om de forsøker å kamuflere sin egen baksnakking slik at det høres ut som et engangstilfelle.

Anonymous poster hash: d4086...2e6

[Anonym bruker]

Hjelp, for en grunn analyse. Men for all del; du vil sikkert få bekreftet hypotesen din igjen og igjen - man finner jo bestandig det svaret man søker hvis man leter godt nok. Lykke til!

 

Nettopp Berta 78 !

 

Anonymous poster hash: d4086...2e6