hvor mye samvær bør faren ha?

[Anonym bruker]

Jeg og min samboer har gått fra hverandre etter 2 og halvt år. har en sønn på 8mnd sammen,og han mener han skal ha han anhver uke jeg mener det er altfor mye og at vi bør begynne med samvær på dagen,at han har han et par dager i uka,ikke over nattan. Hva mener dere? synes han kan ha han over natta anhver helg fra barnet er 1 år, ikke før.

 

Anonymous poster hash: 620dc...d9e

[Anonym bruker]

50/50-deling på så små barn er GALSKAP!

 

Hvor mye du og far skal ha må dere nesten bli enige om dere imellom, men så små barn skal ha et fast hjem og en baby på 8 måneder bør slippe å bli shippet hit og dit fordi foreldrene mener det er best. Hva er best for barna deres? Det er fokus! Ikke hva som er best for mor og far!

Anonymous poster hash: 80402...278

[Anonym bruker]

Gutten er vel knuttet til garen. Å la dem se hvetandre så lite dom du ønsker vil jo kunne ødelehge gorholdet.

Jeg tenkrt at de bør se hverandre minst tre ganger i uka når barnet er då lite, men ikke nødvrnfig vis med overnattong hver gsng.

 

Anonymous poster hash: 73f70...134

[Anonym bruker]

Gutten er vel knuttet til garen. Å la dem se hvetandre så lite dom du ønsker vil jo kunne ødelehge gorholdet.

Jeg tenkrt at de bør se hverandre minst tre ganger i uka når barnet er då lite, men ikke nødvrnfig vis med overnattong hver gsng.

 

Anonymous poster hash: 73f70...134

Leste du korrektur?

 

Anonymous poster hash: 27e6c...56a

[Anonym bruker]

Bare dagsamvær når barnet er så lite. 

Anonymous poster hash: be3a4...e91

[Lammelåret]

Dette bør du sjekke med fagfolk, for barnets beste bør ligge til grunn. Vil tro at det er lettere å få gjennomslag dersom samværet er faglig begrunnet. Lykke til!

[Anonym bruker]

Takk for svar alle sammen <img title=":)" class="bbc_emoticon" data-cke-saved-src="http://www.klikk.no/forum/barnimagen/public/style_emoticons/default/smile.png" src="http://www.klikk.no/forum/barnimagen/public/style_emoticons/default/smile.png" /> han nekter og gå til familievernskontoret så det vil kun være bortkastet ;( jeg vil gjøre det beste for min sønn,men virker ikke som faren forstår,han truer med og gå rettens vei og koble inn barnevernet så han får sønnen vår, jeg har nedsatt funkering pga noe jeg har medfødt,men barnevernet er ikke inne i bilde nå og ønsker det heller ikke.

 

Anonymous poster hash: 620dc...d9e

[Anonym bruker]

En meklingsattest fra familievernkontoret må dere ha, så bestill time der med en gang. Om han ikke dukker opp vil det ikke være positivt for han i en evt senere rettssak. Gå alene til meklingstimen og få råd om samvær der, sett opp en samværsavtale og send den til han i posten, han kan takke seg selv for å ikke komme til timen.

 

Et så lite barn skal selvfølgelig ikke ha 50/50, det trenger et trygt hjem og en fast base, og bare være på hyppige besøk hos samværsforeldren. Bare la han true og styre på, han vil aldri få noen rett til å dømme 50/50 for et så lite barn. At du har en funksjonshemning gjør deg ikke automatisk til en dårlig mamma, så lenge du evner å dekke barnets behov har det ingenting å si. Mannen din skal slite med å få noen til å ta babyen fra hovedomsorgsgiveren (mammaen) for å la faren få barnet på full tid, da skal du virkelig å begått omsorgssvikt altså.

Anonymous poster hash: e1520...482

[Anonym bruker]

Anonym bruker, on 29 Sept 2013 - 22:25, said:

En meklingsattest fra familievernkontoret må dere ha, så bestill time der med en gang. Om han ikke dukker opp vil det ikke være positivt for han i en evt senere rettssak. Gå alene til meklingstimen og få råd om samvær der, sett opp en samværsavtale og send den til han i posten, han kan takke seg selv for å ikke komme til timen.

 

Et så lite barn skal selvfølgelig ikke ha 50/50, det trenger et trygt hjem og en fast base, og bare være på hyppige besøk hos samværsforeldren. Bare la han true og styre på, han vil aldri få noen rett til å dømme 50/50 for et så lite barn. At du har en funksjonshemning gjør deg ikke automatisk til en dårlig mamma, så lenge du evner å dekke barnets behov har det ingenting å si. Mannen din skal slite med å få noen til å ta babyen fra hovedomsorgsgiveren (mammaen) for å la faren få barnet på full tid, da skal du virkelig å begått omsorgssvikt altså.

 

 

Anonymous poster hash: e1520...482

Tusen takk for et fint svar . Jeg kommer til og gjøre det da . Nei de rundt meg både fastlege,helsesøster,familie og venner,mener jeg har god omsorg for min sønn, Ja jeg blir kjempe sliten innimellom,men går aldri utover han. Anonymous poster hash: 620dc...d9e

[Gjest Anonymbruker85]

Her er pappan veldig urimlig synes jeg, helt på jordet faktisk. Jeg og min eks har en sønn som blir 7 i Februar,han var ikke hos faren 50/50 før han ble 6 år. Er aboslutt altfor tidlig som 8 måneder. Min sønn hadde dagsamvær med sin far 4 ganger i uka fra han var 6 mnd et par timer hver gang, og hadde ikke overnatting hos faren før han var nesten 3. Så ikke gå med på det

[Anonym bruker]

Takk for mange fine råd. tatt kontakt med familievernskontoret,de mente hvis far ikke var villig til og stille opp brude jeg prate med dem alene og hvis det ikke blir noe bedre abefalte hun meg og ta kontakt med en adovokat

 

Anonymous poster hash: 620dc...d9e

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig i at man ikke skal ha 50/50 på så små barn. Det er rett og slett galskap. Men så tenker jeg at det er så enkelt sett fra oss mødre sin side, å si at far må tenke på barnets beste, når det innebærer at vi får mer samvær, mens far får mindre. Jeg skjønner godt at fedrene kan bli rimelig desperate og true med rettens vei og det som verre er.

 

Spør dere selv: Ville dere ha overlatt hovedansvaret til far og kun bli avspist med noen timer her og der i påvente av å få annenhver helg etterhvert?

 

Jeg mener ikke å si at man bare skal tenke på seg selv og ikke hva som er best for barnet. Mener bare at det er så lett for oss mødre å si at far er urimelig når dette overhodet ikke går ut over oss, bare han.

Anonymous poster hash: 10515...349

[Anonym bruker]

 

Jeg er helt enig i at man ikke skal ha 50/50 på så små barn. Det er rett og slett galskap. Men så tenker jeg at det er så enkelt sett fra oss mødre sin side, å si at far må tenke på barnets beste, når det innebærer at vi får mer samvær, mens far får mindre. Jeg skjønner godt at fedrene kan bli rimelig desperate og true med rettens vei og det som verre er.

 

Spør dere selv: Ville dere ha overlatt hovedansvaret til far og kun bli avspist med noen timer her og der i påvente av å få annenhver helg etterhvert?

 

Jeg mener ikke å si at man bare skal tenke på seg selv og ikke hva som er best for barnet. Mener bare at det er så lett for oss mødre å si at far er urimelig når dette overhodet ikke går ut over oss, bare han.

 

Anonymous poster hash: 10515...349

 

Jeg skjønner hva du mener, noen mammaer er veldig urimelig og hindrer samvær bare for å straffe far. Det er ikke greit. Kjenner selv en slik far, som bare fikk se barnet som var nesten 1 år gammelt bare et par timer om gangen. 

Mammaen til barnet trengte jo "alenetid" og "fri" så hun kunne live litt hun også, så barnet sov opptil 4-5 netter i måneden hos bestemor, men kunne ikke sove hos pappaen "for det er ikke anbefalt". Pappaen hadde bodd sammen med barnet i nesten et år og kjente det mye bedre enn bestemoren, så her var rett og slett mammaen slem fordi hun hadde muligheten til å være det.

 

Men jeg oppfatter ikke HI i dette innlegget som ei som vil hindre samvær, bare ei som vil finne den samværsordningen som er best for barnet. Det er ihvertfall ikke 50/50, men om pappaen har vært veldig tilstede i livet til barnet i 8 mnd tror jeg ikke det er skadelig med en overnatting eller to i måneden heller altså. Trenger jo ikke være snakk om hele helger enda, men kanskje en eller to ettermiddager i uken og en enkelt overnatting?

 

Anonymous poster hash: e1520...482

[Anonym bruker]

 

 

Jeg er helt enig i at man ikke skal ha 50/50 på så små barn. Det er rett og slett galskap. Men så tenker jeg at det er så enkelt sett fra oss mødre sin side, å si at far må tenke på barnets beste, når det innebærer at vi får mer samvær, mens far får mindre. Jeg skjønner godt at fedrene kan bli rimelig desperate og true med rettens vei og det som verre er.

 

Spør dere selv: Ville dere ha overlatt hovedansvaret til far og kun bli avspist med noen timer her og der i påvente av å få annenhver helg etterhvert?

 

Jeg mener ikke å si at man bare skal tenke på seg selv og ikke hva som er best for barnet. Mener bare at det er så lett for oss mødre å si at far er urimelig når dette overhodet ikke går ut over oss, bare han.

 

Anonymous poster hash: 10515...349

 

Jeg skjønner hva du mener, noen mammaer er veldig urimelig og hindrer samvær bare for å straffe far. Det er ikke greit. Kjenner selv en slik far, som bare fikk se barnet som var nesten 1 år gammelt bare et par timer om gangen. 

Mammaen til barnet trengte jo "alenetid" og "fri" så hun kunne live litt hun også, så barnet sov opptil 4-5 netter i måneden hos bestemor, men kunne ikke sove hos pappaen "for det er ikke anbefalt". Pappaen hadde bodd sammen med barnet i nesten et år og kjente det mye bedre enn bestemoren, så her var rett og slett mammaen slem fordi hun hadde muligheten til å være det.

 

Men jeg oppfatter ikke HI i dette innlegget som ei som vil hindre samvær, bare ei som vil finne den samværsordningen som er best for barnet. Det er ihvertfall ikke 50/50, men om pappaen har vært veldig tilstede i livet til barnet i 8 mnd tror jeg ikke det er skadelig med en overnatting eller to i måneden heller altså. Trenger jo ikke være snakk om hele helger enda, men kanskje en eller to ettermiddager i uken og en enkelt overnatting?

 

Anonymous poster hash: e1520...482

 

 

Jeg mener heller ikke det, at hun vil hindre samvær. Mener det bare som en generell kommentar utifra hvordan ting ofte omtales i slike saker. Moren, som har alt å vinne både ifht tid med barnet og økonomisk, tenker på barnets beste. Far, som har absolutt alt å tape, omtales som urimelig. Disse meningene forfektes oftest av kvinner, altså de som har alt å vinne på situasjonen. Jeg mente bare å si at jeg forstår fedrene som blir desperate veldig godt. Det er tross alt det kjæreste de har som blir revet fra dem.

 

Anonymous poster hash: 10515...349

[Anonym bruker]

Et så lite barn har ikke godt av å deles med en 50/50 ordning. En rekke psykologiske tidsskrifter anbefaler å vente med denne ordningen til barnet er fylt 3 år. Men hvem som skal ha hovedomsorgen er jo diskutabelt. Barnet er jo også hans unge, og jeg synes ikke automatisk at det er moren som skal få dette. Det er gammeldags tolkning av den gamle regelen "mor er best". Flere og flere rettsinnstanser har gått vekk fra dette.

Anonymous poster hash: 3c1e0...a49

[Anonym bruker]

Nei vil aldri hindre far og se sønnen sin,men jeg tror ikke jeg ønsker at han skal overnatte før han blir litt eldre og dessuten er det en del ting med moren hans også som gjør at jeg vil føle meg veldig redd at det vil skje noe,ho er så ustabil,men kanskje han skal få en natt,men da får moren holde seg helt vekk i alle fall,kan jeg kreve det?

 

Anonymous poster hash: 620dc...d9e

[Anonym bruker]

Nei vil aldri hindre far og se sønnen sin,men jeg tror ikke jeg ønsker at han skal overnatte før han blir litt eldre og dessuten er det en del ting med moren hans også som gjør at jeg vil føle meg veldig redd at det vil skje noe,ho er så ustabil,men kanskje han skal få en natt,men da får moren holde seg helt vekk i alle fall,kan jeg kreve det?

 

Anonymous poster hash: 620dc...d9e

 

Nei, du kan ikke kreve det. Hans dager, hans ansvar. Forøvrig hadde far her overnatting en gang annenhver helg ved ni-ti måneders alder. Fungerte veldig bra. Barnet kjente jo far godt.

 

Anonymous poster hash: 10515...349

[Anonym bruker]

 

Gutten er vel knuttet til garen. Å la dem se hvetandre så lite dom du ønsker vil jo kunne ødelehge gorholdet.

Jeg tenkrt at de bør se hverandre minst tre ganger i uka når barnet er då lite, men ikke nødvrnfig vis med overnattong hver gsng.

 

Anonymous poster hash: 73f70...134

Leste du korrektur?

 

Anonymous poster hash: 27e6c...56a

 

Nei, dårlig telefon. Ble værre enn fryktet

 

Anonymous poster hash: 73f70...134

[Anonym bruker]

Nei vil aldri hindre far og se sønnen sin,men jeg tror ikke jeg ønsker at han skal overnatte før han blir litt eldre og dessuten er det en del ting med moren hans også som gjør at jeg vil føle meg veldig redd at det vil skje noe,ho er så ustabil,men kanskje han skal få en natt,men da får moren holde seg helt vekk i alle fall,kan jeg kreve det?

 

Anonymous poster hash: 620dc...d9e

Barnet er akkurat like mye pappaen sin som ditt, så når det er hos han kan ikke du bestemme eller kreve noen ting, da er det far som bestemmer.

 

Men om det virkelig er en grunn til at du frykter farmoren til barnet kan du ta det opp på familievernkontoret og høre hva pappaen mener om dette. Er det fare for at hun vil skade barnet e.l. ville jeg meldt fra til barnevernet faktisk.

 

Anonymous poster hash: e1520...482

[Anonym bruker]

Jeg var hos barne og familieteamet idag og de var fast bestemt på og dette er noe som fvk er enig i er at barn under 1 år skal ikke på overnattingsbesøk. Skal kun ha ett hjem. Om så barnet er på overnatting hos besteforeldre så gjøre jo ikke det noe om det heller er hos far. Men sånn generelt sett null overnatting så etterhvert begynne med en natt regelmessig. 

Anonymous poster hash: 6ce23...065

[Anonym bruker]

Så lenge faren er ansvarlig og oppegående og barnet kjenner ham godt, så ser jeg ikke noe problem med en overnatting i ny og ne altså. Men ville ventet med en hel helg, og 50/50 er i allefall galskap med et så lite barn.

Anonymous poster hash: e85d1...cab

[kjærestenogmæ]

Jeg og bf har nettopp gått fra hverandre. Her satte jeg opp samvær avtalen og fikk skryt av fvk for at vi hadde fokusert på barnet. Vår jente er 15 mndr og vi gjorde slik:

2 ettermiddager a' 2t i uken hvor far henter den ene dagen i bhg.

Savær i/rundt barnets hjem annenhver helg, her står far fritt til å ta med barnet på overnatting hos besteforeldre av og til, og evt en enkel overnatting i fars nye leilighet.

Første jul sammen, deretter annenhver jul, påske og nyttår. Dette følger fars andre barn. Bytter de så bytter vi sånn at søsknene får være sammen.

Ferie ikke mer en 1 uke bort fra den andre første sommeren. Deretter 2 uker, altså aldri 3 uker uten å se den andre forelderen.

 

Lever i i håpet om at dette lar seg gjennomføre, men vi har altså ingen faste overnattinger bort fra barnets hjem og hun er nesten dobbelt så gammel som ditt barn.

Lykke til, husk å møte til fvk selv om han ikke kommer. Er faktisk bare til fordel for deg om han ikke møter.

[Anonym bruker]

Så lenge barnevernet mente når vi var sammen at det beste var og kuttet helt ut eks svigermor,så tror jeg at jeg faktisk kan det og få dem med på det, ho kan gjerne se han,men med tilsyn. oki var jo en fin Ording for en 15 månding det,men her er det snakk om et 7 månder yngre barn,men har bestemt meg at han skal få ha en en natt i helgen og noen timer 4 ganger i uka, men hvis farmor skal på samværet skal det være en tilsynperson.

 

Anonymous poster hash: 620dc...d9e

[Gjest Anonymbruker85]

Jeg tror nok hvis barnevernet er/var i bilde og mente at dere skulle kutte ut Farmor,er jeg helt sikkert på at du får tilsyn person, du må gjøre det du føler er best for deg og eks samboeren din,men er egentlig uenig i det mange skriver her at det er greit med en natt overnatting,synes ikke det når de er så små