Inspirert: tror du mannen din hadde gått ifra deg om du ble lam?

[Anonym bruker]

Fra halsen og ned

 

Anonymous poster hash: a41bf...0a1

[Anonym bruker]

Jepp det tror jeg faktisk. Han hadde ikke taklet det... Jeg hadde ikke gått fra han....

Anonymous poster hash: 56c3d...126

[Gjest 5 andre]

Det er umulig å svare på. I utgangspunktet ville han vel ikke det, men det er helt umulig å forutse egen og partnerens reaksjon ved en slim hendelse. 

[Anonym bruker]

Ja det hadde han nok. Egentlig hadde vel det beste vært om han hadde funnet seg en ny rimelig fort, for jeg tror ikke det hadde gått så bra om han skulle ta seg av barnet vårt alene...

Anonymous poster hash: 034e5...539

[Anonym bruker]

Vanskelig å si, sannsynligvis ikke, mannen er type "all in" når han forplikter seg. Men jeg tror ikke jeg hadde blitt bitter om han gikk etter noen år...

 

Anonymous poster hash: 64b77...e52

[Tante Gustava]

Det tror jeg ikke, men kan selvsagt ikke garantere det. Tviler også sterkt på om jeg ville gått fra ham, men man vet jo aldri hva fremtiden bringer og hvordan man reagerer på det.

[Anonym bruker]

Jeg hadde nok gått fra han om ikke, jeg vil ikke at noen skal "ofre" seg for meg på den måten. Jeg ønsker han et bedre liv enn det!

 

Tenk alt det han måtte kjempet med! 

Anonymous poster hash: c9bb9...f46

[Nettie+jentungen]

Jeg vet faktisk ikke, jeg tror kanskje han hadde gått fra meg på sikt. Spurte han og han sa at det kommer an på meg, om jeg hadde gitt opp eller om jeg fortsatte som før..

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke (håper ikke) at han hadde gjort det. Har en person som er lam fra halsen og ned i familien. Så vi bet hva det går ut på.. Selv om det er noe annet å bo med en som er lam da.

 

Anonymous poster hash: 63800...e30

[Dini]

Jeg vet ærlig talt ikke  

Og jeg vet ikke hva jeg hadde gjort om det var motsatt.. Det er umulig å ta stilling til før jeg har havnet i situasjonen.. 

[☆☆☆]

Vanskelig å svare på, akkurat som i motsatt situasjon.

[Anonym bruker]

Nei, det er jeg ganske sikker på at han ikke hadde gjort.

 

Jeg har hatt mye problemer i de årene vi har vært sammen. Har dårlig rygg og har hatt langvarige og store bekkenproblemer. Så han har fungert som eneansvarlig i hjemmet + hjulpet meg mye med å bevege meg i disse periodene. Det takler han ganske bra. Han er nokså omsorgsfull av seg og veldig vant med å ta ansvar.

 

Dessuten har vi et veldig sterkt forhold som jeg tror hadde holdt ut en del. Mannen falt nok mye for det jeg har i hodet og som kommer ut av munnen min og det ville jo fortsatt vært der!

 

Anonymous poster hash: 00d25...cce

[CaptainHindsight]

Nei, det tror jeg ikke han hadde gjort. Følelsene hans er veldig intense, så tviler på at noe slikt ville ødelagt dem. Jeg ville heller ikke forlatt han. For meg er det en selvfølge, for det forandrer jo i bunn og grunn ikke hvem personen er.

[Anonym bruker]

Ja, garantert. Han hadde ikke taklet noe sånt.

Anonymous poster hash: a50a4...ef2

[Hun med alle ungene]

Tror nok ikke det Men det er jo utrolig vanskelig å forestille seg en slik situasjon! Jeg ville ikke gått fra han heller,selv om det hadde blitt tøft å være 1 voksen på en måte..Missforstå meg rett,jeg mener at med sju barn som går på aktiviteter på ettermiddagene og skal gjøre leksene (med en streng mor på det punktet,tar det litt tid ) og to små jenter som trenger mammaen sin hele tiden hadde blitt tøft når jeg hadde blitt alene om å kunne gjøre mange av disse daglige tingene som må gjøres.

[Anonym bruker]

Ne, det hadde han ikke gjort. Jeg har vært psykisk syk i 4år nå, og han er her og hjelper meg så best han kan og sier han aldri kunne tenkt seg et liv uten meg. Jeg er vanskelig å leve med i denne tilstanden, men han er den eneste som stiller opp for meg og nettopp det er grunnen til at jeg har krefter til å leve. Hver dag takker jeg Gud for at jeg har ham, han er min klippe.

 

Anonymous poster hash: cf564...d8e

[Love my kidz]

Nei, min hadde ikke forlatt meg. Ville blitt selv også dersom det hadde vært motsatt.

[Ugl@ ruger...]

Tviler,han er sta nok til at han hadde bitt seg fast. Mer sannsynlig at jeg hadde villet skåne ham og bedt ham gå, men kjenner jeg ham rett så hadde han blånekta og blitt hos meg. Ikke bare pga at han er glad i meg, men pga barna, mannlig stolthet og ære. Han hadde nok sørga for å få pleiehjelp, for noen " pleier" type er han nok ikke tross at han har gått helse og sosialfag.

[Gjest Emea]

Det håper jeg han hadde gjort. 

[Anonym bruker]

Det tror jeg har mer med hvordan jeg hadde taklet situasjonen, enn med lammelsen i seg selv. Dersom ektefellen over lengre tid graver seg ned i sin egen situasjon og bare ser sine begrensninger, kan det bli håpløst å leve sammen, lammelse eller ikke.

 

Om den som blir lam (etter å ha gått gjennom de prosessene man antakelig må gjennom av sinne, sorg osv), bidrar etter beste evne, er løsningsorientert og positiv, så tror jeg at vi to kunne levd godt sammen. Dersom den enes rolle ble å kun være en skulder å gråte på, mental punchingball, hushjelp og personlig assistent, vil nok forholdet lide.

 

Utfordringer vil det nok medføre. Det vil mye annet også.

Anonymous poster hash: 6079b...2cb

[Gilette]

Nei

[Anonym bruker]

Han hadde ikke gått fra meg og jeg hadde ikke gått fra ham om det var omvendt.

Godt å kjenne seg så trygg i forholdet vårt :-)

 

Anonymous poster hash: 5e002...a83

[Brennheite Badeand]

Tror ikke det. Men ikke så usannsynlig at jeg selv hadde bedt ham gå. Synes ikke det er riktig at han skulle brukt resten av livet sitt på å sitte stuck med en 100 % pleietrengende kone.

La den som er frisk være frisk tenker jeg. I det minste måtte han fått veldig mye mer frihet i forholdet.

[Slalotte]

Han hadde nok ikke det..

Han hørte mye på "what are words" når den var poppis og gråt og sa at han så for seg den situasjonen i vårt liv og hadde ikke forlatt meg..

 

Men jeg hadde tvingt han..

[Fae]

Jeg ville prøvd å tvinge ham til å gå, eller til å drepe meg.

 

Ville eventuelt nektet å spise så jeg kunne dø.

 

 

 

Han ville nok selv valgt å bli.