Jeg føler svigerinnen min straffer meg for sitt valg.

[Anonym bruker]

Langt og kanskje teit, men jeg er rådvill 

Jeg har et utrolig godt forhold til min manns familie og hans tre søsken og vi bor ganske nærme og sees ofte. Jeg har ikke vært i familien i mer enn 2 år, ting gikk fort når jeg og mannen traff hverandre og vi har en datter på snart et år som er første barnebarnet.

Min svogers samboer er ti år eldre (passert 40 år) enn han og har en datter fra et tidligere forhold. Denne jenta har alltid vært inkludert og blitt omtalt som barnebarn av mine svigerforeldre. Det har aldri vært snakk om felles barn for dem (i følge min mann), heller tvert om, de elsker å reise og snakket om hvordan de elsker den friheten nå som datteren hennes er blitt større.

 

Men etter at jeg ble gravid og vår datter kom til føler jeg at de trekker seg unna og er negative til oss. Plutselig var det ikke mulig å være med til feriestedet i vår og sommer som de har gjort de siste årene eller weekendturer hit som de har gjort ofte.

Svigerinnen min er som regel alltid kort ovenfor meg og bryr seg ikke om niesen sin.

Min mann føler at han mister det gode forholdet til sin bror og jeg som ikke har søsken synes det er viktig at vår datter har et godt forhold til sine onkler og tanter.

 

Jeg lurer på om de nå kanskje prøver å bli gravide og ikke har fått det til. Jeg var ufrivillig barnløs med min tidligere samboer og vet hvor tungt og vanskelig det er. Men jeg synes at det er vanskelig å vise at jeg vet hva de kanskje går igjennom nå, siden jeg ikke får kontakt med henne og hun fryser meg ut de gangene vi sees.

Mulig jeg er kynisk nå, men jeg tenker at når man har vært sammen med noen yngre så lenge burde barn/ikke barn vært avgjort? Eller jeg helt på viddene?

 

 

Anonymous poster hash: a2016...655

[Anonym bruker]

Hva med å snakke med henne og fortelle hvordan du føler det? 

Anonymous poster hash: 66af1...d80

[Anonym bruker]

Istedenfor å synse, tenke og tolke så mye kan dere ikke strekke ut en hånd da? Trenger ikke presse frem noen dyp samtale de kanskje ikke er klar for, men dere kan jo ringe og si at dere synes at dere har glidd litt fra hverandre i det siste og det er leit så dere lurer på om de ikke vil komme og spise middag hos dere på lørdag...

 

Om dere kan være litt sammen, ha det hyggelig, finne den gode stemningen, så kommer kanskje betroelsene av seg selv. Men kanskje er det ikke noe å betro dere heller, kanskje de bare har slitt litt med et eller annet som de ikke vil dele med dere og har trengt litt tid for seg selv, det trenger jo ikke være personlig ment selv om dere føler dere litt såret og avvist akkurat nå.

Anonymous poster hash: 3d465...406