Hund når det er gjester på besøk

[Anonym bruker]

Dere som har hund, hva pleier dere gjøre med den når dere får besøk av gjester som er allergisk eller redd for hunder?

Anonymous poster hash: 95ead...38b

[Bustetroll]

Setter den i buret, så klart.
Eller på et annet rom.
Eventuelt får noen til å passe den hvis det er snakk om allergi og det er avtalt besøk i litt tid i forveien.

Endret 29. september 2013 av Skeptisimo

[LillaGorilla♥♥]

Jeg kjenner ingen slike.

 

Men generelt vil jeg si at det er hunden som bor her, og gjester får akseptere det. Man kan selvsagt gjøre tiltak slik at alle kan trives, som å rengjøre (det gjør vi uansett), ha hunden ute i hagen om været er ok osv, men det er for eksempel helt uaktuelt å putte hunden i bur eller slike ting.

Vi har hund, det vet alle som kommer hit. Om de har enorme problemer med det, får de la være å komme.

 

Når vi har barneselskap med 15 unger, derimot, sendes hunden opp til mine foreldre, rett og slett for hundens egen del. 

 

Ellers er det jo lurt å sørge for god oppdragelse av hunden da, slik at den gjør som man sier og ikke maser, står og sikler ved bordet mens man spiser, ligger i møblene der andre skal sitte og kan ligge pent på plassen sin osv. Da sparer man seg for veldig mye problemer.

[Anonym bruker]

Setter den i buret på et annet rom. Flere av vennene til barnet mitt er redd for hunder så det skjer ofte hos oss. Hunden vår reagerer dessverre negativt på mennesker som er usikre og redde så vi tar ingen sjanser.

 

Anonymous poster hash: 1ca1f...d48

[Bustetroll]

Jeg kjenner ingen slike.

 

Men generelt vil jeg si at det er hunden som bor her, og gjester får akseptere det. Man kan selvsagt gjøre tiltak slik at alle kan trives, som å rengjøre (det gjør vi uansett), ha hunden ute i hagen om været er ok osv, men det er for eksempel helt uaktuelt å putte hunden i bur eller slike ting.

Vi har hund, det vet alle som kommer hit. Om de har enorme problemer med det, får de la være å komme.

 

Når vi har barneselskap med 15 unger, derimot, sendes hunden opp til mine foreldre, rett og slett for hundens egen del. 

 

Ellers er det jo lurt å sørge for god oppdragelse av hunden da, slik at den gjør som man sier og ikke maser, står og sikler ved bordet mens man spiser, ligger i møblene der andre skal sitte og kan ligge pent på plassen sin osv. Da sparer man seg for veldig mye problemer.

Nekter du barnet ditt å ha med seg venner hjem som er redd for hund du da? 

[Anonym bruker]

Om gjestene er allergisk mot hund så blir det et problem. Huset vårt er ikke allergifritt og det klarer jeg ikke å få det heller. Men har de allergi så tar de allergimedisin.

Er de redd hund så er det en annen problemstilling. Hunden her er ikke vandt til å bli stengt inne og vi er totalt imot det også. Det vi pleier å gjøre er å stå sammen med den som er redd og la hunden få snuse. Når den er ferdigsnust så blåser han en lang marsj i gjestene. Da bare rusler han rundt som vanlig og legger seg på de plassene han pleier å ligge på. Når han først har snust seg ferdig så reagerer han heller ikke på at man reiser seg opp og går. Han bare ligger der og titter.

Har hatt noen unger på besøk her som er redd. Det går som regel over etter en liten stund når de har sett at han er snill og ikke bryr seg. Men er det unger på besøk som er redd, så er vi voksne ekstra oppmerksom. For hunden kan være litt voldsom, pga. størrelse, om den vil være med og leke. Derfor har vi regler her om at vi går og bruker innestemme. Løping og skrik og skrål gjør at hunden tror den kan leke med dem.

 

 

Anonymous poster hash: b4632...e3f

[Anonym bruker]

Jeg er svært redd hunder. Det er en ulogisk frykt, for det har ingenting med hundens størrelse å gjøre, om den er snill, rolig osv, jeg er redd likevel.

 

Jeg setter stor pris på at folk setter hunden på et annet rom når jeg er på besøk hos dem. Ikke nødvendigvis i bur, men en hund har da vel ikke vondt av å være i hagen i finvær eller i et annet rom de få timene en har besøk? MEN dette er ikke noe jeg forventer, men jeg gir beskjed at det dessverre er en forutsetning for at jeg kan komme på besøk. Om ikke er jeg bare anspent og redd hele tiden jeg er der.

 

Folk har ulik frykt og det må respekteres. En liten norsk edderkopp er ikke farlig, men allikevel er det mer godkjent å være redd for edderkopper enn en hund for "den er jo så snill". 

 

Hundeeiere må forstå at ikke alle ønsker å sitte oppi hunden deres på besøk, er for dumt at en hund skal skape splid mellom mennesker. Hatt for mange negative erfaringer med kjipe hundeeiere.

Anonymous poster hash: 95ead...38b

[Gjest Kira]

Hvis det kommer gjester som er veldig redd har vi hunden i buret eller i hagen (hvis været tillater det). Samme gjør vi ved feks barneselskap hvor vi ikke kan ha 100% kontroll på hund og barn til enhver tid.

Jeg synes det er helt greit å ta hensyn til gjester som er redde, selv om vi sjelden har det problemet.

 

Allergikere er et større problem. Uansett hvor mye vi støvsuger og vasker vil det alltid være partikler eller hår fra hunden så lenge den bor her. Ved et tilfelle løste vi det ved å ha middag med grilling ute på terrassen

[Anonym bruker]

En som er allergisk for hund kan dessverre ikke være hos oss, selv om jeg vasker og støvsuger ofte er det alltid hundehår her. Men er personen redd kan hunden være i ett annet rom. Med mindre personen er her mye og ofte da må hun/han prøve å venne seg til hunden etterhvert. Hunden kan ikke taes inn i ett annet rom og være alene flere timer og dager i uken

 

Anonymous poster hash: 1b290...000

[Anonym bruker]

Jeg har ikke vokst opp med hund i hjemmet selv og har aldri blitt skikkelig hundeperson. Kunne aldri ha gått tur med eller passet en hund. Men det er nok mer for at jeg har fått inntrykk av at det er så mye ansvar, utrolig tidskrevende og avhengighet av å ha hundepassere. Av det lille jeg har sett og hørt virker det til å nesten være mer ansvar med hund enn det baby og småbarn fører med seg.

Jeg synes hunder er søte og fine dyr. Liker å kose med hunder og lekte med hunder til folk jeg var på besøk hos som barn.

Men svære hunder som står i bånd store deler av dagen og blir veldig ivrige på å hilse på folk og hopper opp og styrer skremmer meg. Liker ikke følelsen av å bli angrepet selv om de ikke vil meg vondt.

Men er ikke redd store hunder som er vant til å gå litt fritt og er vant til folk.

Er heller ikke så stor fan av å bli brukt av kåte hunder... Opplevd det en del ganger Men dette gjelder jo gutter generelt...

Noen hunder er skikkelig seige i pelsen og stinker veldig mye hund. Da kan jeg bli litt ubekvem, men jager ikke hunden bort fordi. Den fortjener jo fortsatt kos og oppmerksomhet, men det blir ikke sånn fangkos som med hunder med ren og tørr pels.

Det lille som irriterer meg når det kommer til hunder går jo mest på eieren. Som foreks. hunder som biter istykker andre menneskers eiendeler fordi hundeeieren ikke tar tak i problemet, eller at de ikke læres opp til å sosialisere seg med andre dyr og mennesker.

 

Lar selv venner og familie ta med hundene sine om de kommer på besøk. De er jo også familiemedlemmer og selv om man ofte får inntrykk av det er det ikke bare å reise fra de hele tiden.

Her er det inngjerdet så hundene kan løpe fritt utenfor, og jeg har ikke noe i hjemmet som jeg er redd for skal bli ødelagt.

Så lenge jeg får beskjed på forhånd om ting som kan forekomme er det helt greit.

Det er fort gjort å fjerne gulvtepper og ledninger og å gjøre klart vaskevann og sette vaskebøtta med klut lett tilgjengelig hvis eieren forteller at hunden/valpen av en eller annen grunn har problemer med å holde inne urin og avføring eller det blir annet gris. Men ville nok ikke likt det om noen tok med seg hunden inn i hjemmet mitt uten å si noe om problemer og plutselig viser det seg at hunden har løpt rundt i stua og småskvettet her og der.

 

Ikke så veldig glad i å besøke husdyreiere som lar pelsen ta over hjemmet. Når sofaen er dekket av hår er det lite fristende å sette seg. Vet at pelsdyr røyter, og har perioder hvor de røyter ekstremt. Men å gå kjapt over sofaen med støvsuger eller sånn rull som klistrer til seg hår når det ventes gjester (iallefall småbarn) er da vel ikke for mye forlangt?

Snakker da altså om ekstremt mye dyrehår her. Vet jeg det er hund eller katt i hus forventer jeg selvsagt ikke ett hjem fritt for hår, vil bare kunne gå derfra uten at rumpa er fullstendig pelskledd. Har vært på besøk hos noen med katt og følt at jeg måtte sitte å tviholde på babyen for det virket rett og slett helsefarlig å sette han ned på gulvet eller på sofaen. Måtte til slutt dra for babyen ble så dårlig. Var veldig støvete og møkkete der også da..

Anonymous poster hash: 18f53...66f

[LillaGorilla♥♥]

 

Jeg kjenner ingen slike.

 

Men generelt vil jeg si at det er hunden som bor her, og gjester får akseptere det. Man kan selvsagt gjøre tiltak slik at alle kan trives, som å rengjøre (det gjør vi uansett), ha hunden ute i hagen om været er ok osv, men det er for eksempel helt uaktuelt å putte hunden i bur eller slike ting.

Vi har hund, det vet alle som kommer hit. Om de har enorme problemer med det, får de la være å komme.

 

Når vi har barneselskap med 15 unger, derimot, sendes hunden opp til mine foreldre, rett og slett for hundens egen del. 

 

Ellers er det jo lurt å sørge for god oppdragelse av hunden da, slik at den gjør som man sier og ikke maser, står og sikler ved bordet mens man spiser, ligger i møblene der andre skal sitte og kan ligge pent på plassen sin osv. Da sparer man seg for veldig mye problemer.

Nekter du barnet ditt å ha med seg venner hjem som er redd for hund du da? 

 

 

Nei, men de får forholde seg til at det bor en hund i huset vårt, en hund som fortjener respekt på lik linje som vi andre som bor her. 

 

Som sagt kan hunden godt være ute i hagen ved besøk dersom det er godt vær, eller han kan bli anvist til å ligge på plassen sin. Jeg har nemlig en veloppdragen hund, som ikke får gå i møblene, ikke bjeffer, ikke hopper og er rolig om jeg ber ham om det- og han legger seg der jeg sier han skal legge seg, når jeg sier det.

Han blir til og med liggende selv om hylende barn leker rundt ham, løper rundt ham og bygger duplotårn så høye at de raser i hodet hans (ja, det er testet ut i praksis).

 

Men å stenge hunden i et bur er helt uaktuelt her i huset, jeg er imot burbruk annet enn i bil. Jeg _har_ ikke engang et bur i huset. Hunden blir som nevnt evt betd om å gå og legge seg på plassen sin og bli der. De som ikke ønsker å ha kontakt med ham, får da la være å gå dit. Og alle barn som kommer inn i huset vårt, blir instruert i at hunden IKKE er et leketøy og skal få være i fred.

[Bustetroll]

 

 

Jeg kjenner ingen slike.

 

Men generelt vil jeg si at det er hunden som bor her, og gjester får akseptere det. Man kan selvsagt gjøre tiltak slik at alle kan trives, som å rengjøre (det gjør vi uansett), ha hunden ute i hagen om været er ok osv, men det er for eksempel helt uaktuelt å putte hunden i bur eller slike ting.

Vi har hund, det vet alle som kommer hit. Om de har enorme problemer med det, får de la være å komme.

 

Når vi har barneselskap med 15 unger, derimot, sendes hunden opp til mine foreldre, rett og slett for hundens egen del. 

 

Ellers er det jo lurt å sørge for god oppdragelse av hunden da, slik at den gjør som man sier og ikke maser, står og sikler ved bordet mens man spiser, ligger i møblene der andre skal sitte og kan ligge pent på plassen sin osv. Da sparer man seg for veldig mye problemer.

Nekter du barnet ditt å ha med seg venner hjem som er redd for hund du da? 

 

 

Nei, men de får forholde seg til at det bor en hund i huset vårt, en hund som fortjener respekt på lik linje som vi andre som bor her. 

 

Som sagt kan hunden godt være ute i hagen ved besøk dersom det er godt vær, eller han kan bli anvist til å ligge på plassen sin. Jeg har nemlig en veloppdragen hund, som ikke får gå i møblene, ikke bjeffer, ikke hopper og er rolig om jeg ber ham om det- og han legger seg der jeg sier han skal legge seg, når jeg sier det.

Han blir til og med liggende selv om hylende barn leker rundt ham, løper rundt ham og bygger duplotårn så høye at de raser i hodet hans (ja, det er testet ut i praksis).

 

Men å stenge hunden i et bur er helt uaktuelt her i huset, jeg er imot burbruk annet enn i bil. Jeg _har_ ikke engang et bur i huset. Hunden blir som nevnt evt betd om å gå og legge seg på plassen sin og bli der. De som ikke ønsker å ha kontakt med ham, får da la være å gå dit. Og alle barn som kommer inn i huset vårt, blir instruert i at hunden IKKE er et leketøy og skal få være i fred.

 

Hmm.. Ja fint du har en så lydig hund da Har forsåvidt det jeg også, men som liten var jeg LIVREDD hunder, og hadde aldri turt å dra på besøk til en venn der jeg visste hunden var løs i huset. Da måtte evt vennen låse døra til soverommet og vi kunne kun leke der inne. 

Er ikke gøy å være barn og redd. Heller ikke morro når foreldre til venner omtrent blir "sint" på barn som er redd for hunden og unnskylder med at "jamen den er så snill, den gjør deg ingenting, slutt å vær så redd", med omtrent spydig stemme..  Har opplevd det mange ganger =(

Men heldigvis var de fleste hyggelige, og satte hunden på et annet rom mens jeg var på besøk. (gjaldt vel 2-3 stk som hadde hund, og var ikke der ofte uansett) 

 

Jeg har bur til min, og det er absolutt ikke dyreplageri her i alle fall. hunden elsker det buret mer enn noen andre plasser i huset. Er han alene må han ligge der, og går å legger seg der frivillig gjennom hele dagen også, med åpen dør. Det er hans fristed, trygge plass, som kun er han sin

[Anonym bruker]

Hvorfor setter dere hunden i bur på et annet rom? Holder det ikke å sette den på et annet rom?

 

Anonymous poster hash: beddc...8e9

[Siamese Hellhound]

Jeg har hatt flere dårlige opplevelser med hunder da jeg var liten, som gjør at jeg er blitt veldig redd for hunder som voksen. En venninne av meg hadde en schæfer, og den var veldig snill, men også leken. Så da jeg løp, så løp den etter meg og hoppet opp på meg. Jeg husker godt hvordan det var å ha et digert dyr med svær kjeft pesende få centimeter fra ansiktet mitt.

 

Jeg forventer selvsagt ikke noe hvis jeg skal på besøk, men jeg har en sønn på tre år. Barn er uforutsigbare, og min sønn er naturlig nok ikke vant til at hunder løper løse rundt i huset. Jeg ville nok ha satt stor pris på om hunden var under kontroll på en eller annen måte, både for min skyld, da jeg er redd for hunder og for min sønns skyld, da jeg ikke kan stole 100% på ham i samspill med en hund (han er ikke slem, men kan f.eks hoppe mot hunden, være brå i bevegelsene osv.). Jeg ønsker verken at han skal bli redd for hunder, sånn som jeg, eller at han faktisk skal bli skadet.

 

Jo mindre interessert hunden er i meg når jeg er på besøk, jo bedre er det for meg. Et hjem med en hund som hopper og bjeffer når jeg kommer (Og det hjelper IkKE at den er verdens snilleste og bare skal leke), vil jeg nok vegre meg for å gå på besøk til pga denne frykten. Jeg skjønner med fornuften at hunden sikkert både er snill og glad, men det hjelper dessverre ikke...

[Superdolly]

Jeg har hund, men ikke bur. Jeg bruker ikke bur til hunden, annet enn i bilen.

 

Er folk skikkelig redde kan jeg legge hunden inn på et annet rom, eller la den være ute dersom været tilsier det.

 

Allergikere vil nok slite litt. Jeg støvsuger, vasker og tørker støv jevnlig, men det vil uansett være allergener i huset. Og jeg har lest et sted at det kan ta opp til åtte år å bli kvitt det, etter at det har bodd dyr i et hus, så det hjelper ikke om jeg sender hunden til svigermor for en uke. Jeg vet ikke om dette stemmer helt, men allergikere må spise medisin om de skal hit.

[Anonym bruker]

Vi har en hund som er helt hyper, så vi setter han konsekvent i andre etg. Har barnsikret trappen så da er det bare å sette på grinda. Da kan han i tilegg se og høre oss uten at han er til bry for gjestene. Skjønner at ikke alle vil ha en 30kg hund i fanget + hår.

Anonymous poster hash: 8e1e4...622

[Ugl@ ruger...]

Har en "allergivennlig" liten hund, så er ikke plaget med gjester som ikke kan/ tørr oppholde seg i samme rom som han. Hvis folk er hyperallergiske så kan de ikke komme inn her, uansett om man setter ut dyrene, vasker og støvsuger så vil det fortsatt være mye allergener i luften i et hjem der man har dyr boende.

Er flk livredde or min vesle snille tass så får de la være å komme, jeg stenger ikke ute eller inne min vesle " snuskelusk".... ;-) Annet enn når jeg må når vi skal noe å han må være hjemme. Men da sover han uansett. Han hadde ikke klart å roe seg i buret sitt hvis det var folk på besøk....hadde blitt hyling og bjeffing da ja.

[Gjest Hercule Poirot]

Våre allergiske gjester tar medisin før de kommer, og hunden er ute i hundegården hvis været tillater det. Ellers er hunden vår ofte i buret sitt mens vi har barn og/eller allergikere på besøk. Ellers er hunden ofte også løs og får kos og klapp av våre gjester, ingen av de som vanligvis besøker oss er redde. Men får vi besøk av noen som er redd for hund, så lar vi hunden hvile seg i buret eller utendørs. 

[Anonym bruker]

Grunnen til at jeg setter hunden i bur på et rom og ikke kun på et rom er fordi hunden har buret sitt på gjestesoverommet. Dvs går den fritt der så hopper den opp i senga og den røyter som fy og det gidder jeg ikke. Har ingen andre rom å sette buret i heller. Men hunden trives i buret og går ofte og legger seg der frivillig. Men får hun velge så hopper hun jo opp i senga. Er jo mye bedre madrass der men har barnet besøk av venner som ikkecer redd for hun så går hun fritt. Hun ligger der kun når barn som er redde er på besøk.

 

Anonymous poster hash: 1ca1f...d48

[DidntSeeThatComing]

Jeg kjenner ingen slike.

 

Men generelt vil jeg si at det er hunden som bor her, og gjester får akseptere det. Man kan selvsagt gjøre tiltak slik at alle kan trives, som å rengjøre (det gjør vi uansett), ha hunden ute i hagen om været er ok osv, men det er for eksempel helt uaktuelt å putte hunden i bur eller slike ting.

Vi har hund, det vet alle som kommer hit. Om de har enorme problemer med det, får de la være å komme.

 

Når vi har barneselskap med 15 unger, derimot, sendes hunden opp til mine foreldre, rett og slett for hundens egen del.

 

Ellers er det jo lurt å sørge for god oppdragelse av hunden da, slik at den gjør som man sier og ikke maser, står og sikler ved bordet mens man spiser, ligger i møblene der andre skal sitte og kan ligge pent på plassen sin osv. Da sparer man seg for veldig mye problemer.

Love it! Som om jeg skulle sagt det selv

[Anonym bruker]

De som er allergisk kan ikke komme på besøk her, det hjelper ikke å la noen passe hunden imens eller vaske, er man allergisk reagerer man uansett. Jeg blir veldig dårlig av katter og drar ikke på besøk hos de med katt, så skjønner problemstillingen.

 

Er noen redd hunden kan de heller ikke komme. Da drar heller jeg ut og besøker dem eller på cafe osv. Om sommeren kan vi sitte ute hvis det er pent vær da. Da kan hunden stå i bånd i hagen, men det er han som bor i huset mitt først og fremst.. Tror ikke så mange er redd en hund på 2 kg heller når det er sagt, og har enda ikke opplevd det

 

Anonymous poster hash: 8c997...cd7

[crème brulèe]

vi har en super,veloppdragen liten hund som er kjempenysgjerrig og glad i mennesker. hun er "alltid" med så lenge det ikke er aktiviteter hun selv ville funnet stressende. som f.eks en barnebursdag med barn hun ikke får løpe etter og pølser over alt som hun ikke får smake på- da ville jeg nok sørget for hundepass=)

 

hun ligger på plassen sin når hun får beskjed om det og vi har heller ikke noe bur i huset (kun i bilen) hun hadde blitt stengt inne i. for de som er redde for hunder tror jeg det er bra å kunne være i nærheten av hunder som også de lett kan kontrollere med enkle kommandoer som å be henne gå og legge seg om hun kommer bort for å kose.

 

hun har "kurert" 1 voksen og 2 barn for hundeangst ved at de har vært sammen i forskjellige situasjoner- det startet med at de ikke engang kunne være i samme rom og endte med at de har gått med henne i bånd ute på tur...!

viktig å få positive opplevelser med hund om man er redd, det skal så mange til før de oppveier de negative.. det er også utrolig viktig at små barn lærer seg hvordan man oppfører seg med en hund, dette minsker sjansene for at hunder kan bli behandlet dårlig av barn og slik ta med seg negative holdninger til barn videre.

samtidig er det flott trening for hunden når hun ikke får sitte på fanget til alle og bra for henne å lære seg omgang med barn,viktig med en hund som er ydmyk ovenfor alle mennesker i alle aldre- spesielt når vi nå får et nytt familiemedlem selv=)