Trenger råd ang samvær....

[Anonym bruker]

Vi er separert og har tre barn. Separasjonen var mitt valg, og barna bor hos meg.

Bare så det er sagt, så var hans mangel på engasjement og deltagelse i alt som har med barn, familieliv/parforhold, hus og hjem generelt, hovedårsak til bruddet.

 

Far har samvær i helger.

Ikke hverdager, fordi han ikke takler hverdagslogistikk.

Nå har far funnet ut at det er for slitsomt å ha samvær med alle tre barna samtidig. Dvs han ønsker å ha enten yngste alene, eller de to eldste sammen.

 

Far er langtidssykmeldt og bruker helsa som argument for å organisere samværet slik. 

Han er allikevel svært aktiv på fritida (noe NAV også har begynt å stille spm ved), og blir irritabel når noen nevner dette. Det han er sykmeldt for utelukker ikke fravær, så det er sagt..

 

Med bakgrunn i vår historie tenker jeg at dette er et svært egoistisk valg, som han gjør fordi han rett og slett er lat.... Han hater å stå opp tidlig, har null oversikt over avtaler og utstyr, og møter sjelden opp på aktiviteter/foreldresamtaler o.l som gjelder barna.

 

I praksis vil ordningen si at barna er hos han annenhver helg, men aldri alle tre samtidig.

Yngste blir som "enebarn" å regne på fritida. Jeg har heller aldri alle tre samtidig når det er fri, og det er et stort savn! Noen skal alltid dra.

 

Jeg har kanskje vært dum som har godtatt dette en periode, for jeg ser jo at barna ikke har godt av det. Særlig ikke yngste, som er veldig glad i og avhengig av søsknene sine.

 

Når jeg tar opp med far at det beste er at de er sammen enten de er der eller her, anklager han meg for å ikke ta helsesituasjonen hans alvorlig nok, eller for å si det av egoistiske grunner fordi jeg vil ha "fri" selv.

 

Lurer på å ta kontakt med famvernkontoret igjen for å få litt råd.

Kan han kreve at det skal være slik, eller kan jeg kreve at de er sammen?

Skal ikke barnas hensyn gå først?

Vi er ikke uvenner, og er heller ikke ute etter at vi skal bli det..........

 

 

Anonymous poster hash: 3d93f...a54

[Anonym bruker]

snakk med familieverns kontoret gjerne alene først og sammen etterpå!

 

far burde strammet seg opp,desverre lite du kan gjøre med det!

Anonymous poster hash: 680c2...7e2

[Anonym bruker]

Her hadde jeg satt foten ned. Er helt klart en fordel for barna og være ilag. Og det må da være en fordel for deg å ha en fri helg innimellom? 

Få til et møte med familievernkontoret.

Anonymous poster hash: b1224...597

[Anonym bruker]

HI her.

Takk for svar!

Godt å se at det flere som synes at fam.vernkontoret er en idè.

Man blir litt blind på egen situasjon, og føler det på en måte er en trussel overfor far å nevne f.kont...

Vi har hatt samtaler der både alene og sammen, på mitt initiativ, før bruddet. Far er ikke særlig god til å ordlegge seg, og framsto ikke så bra på det møtet vi hadde sammen i hvert fall. Han tenker litt svart/hvitt og har nok en følelse av at de er på "min side".

 

Når det gjelder alenetid for meg, så blir det vel et behov det også. I denne første fasen har jeg hatt mer behov for å være sammen med barna enn å ha tid for meg selv, men man brenner jo lyset i begge ender..

Tar gjerne imot flere råd, og om noen vet litt om det med kravet jeg kan stille?

 

Anonymous poster hash: 3d93f...a54

[Anonym bruker]

Det kan være han prøver og straffe deg, for hvis han passer på du alltid har barn hjemme kan du ikke gå ut som du kan når du har frihelg. Du kan si han får ha alle eller spørre om noen kan hjelpe ham hjemme hos ham hvis han ikke klarer ta seg av barna han har vært med og lage.

Anonymous poster hash: 656f0...f3d

[Anonym bruker]

Ville aldri gått med på å dele opp søskenflokken slik nei. Du har de jo hele uken, annenhver helg må han vel klare å ha sine tre barn? Han er egoistisk og lat. Tar ikke ansvaret sitt. Når du er alene med barna hele tiden ellers, trenger jo sikkert du også litt barnefri. Men først og fremst er det av barnas hensyn de bær være hos faren samtidig, synes det høres merkelig ut på mange måter å dele det opp slik.

Anonymous poster hash: d97b3...9d1