jeg vil ikke føde:(

[Anonym bruker]

Uff.. Litt seint å si når jeg har termin idag (28.09)..

Men har helt angst! Er 2 gangs fødene, med fin fødsel sist. Er bare så redd.. Slapper ikke av, får ikke sove, spiser ikke... Er helt uvel å gruer meg så vannvittig. Livredd for når det skal begynne:(

 

Noen som kan si noe oppmuntrende?

Skjønner ikke hva det er... Bare kommet helt plutselig.

 

Anonymous poster hash: 4af57...880

[Anonym bruker]

Har dessverre ikke noen oppmuntrende ord, men kan si at jeg er i samme båt.

Hadde fin fødsel sist gang, men gruer meg vannvittig denne gang. Klarer ikke slappe av og tenker på dette konstant. Kan ikke huske jeg grudde meg slik sist gang, men da visste jeg heller ikke hva jeg gikk til.

Termin 15 oktober her.

Anonymous poster hash: 78eb0...82d

[Tarssan]

Å være nervøs kan være bare sundt. Sansene skjerper seg og du er mer på vakt. Du skal igjennom en fødsel, en av livets kriser. Synes det er helt naturlig at du nå gruer deg og er nervøs. Prøv og ro deg ned med positive tanker. Du hadde en grei fødsel sist, sannsynligvis blir denne i samme bane. Masse lykke til til deg, klem

[Anonym bruker]

Kjenner meg litt igjen. Få fokuset vekk fra det du tenker. Ikke la grav deg ned og gi næring til disse tankene. Jeg har gravd meg selv ned fordi jeg har tenkt for mye.   Tenk på det positive. Hva får du igjen etterpå? Hvordan blir det å hilse på den nye? Kan jeg gjøre noe hjemme nå? Husarbeid?  Få fokuset bort, uansett hva du gjør. Vær sosial, gjør noe fysisk, legg deg ned og sove og tenk på noe gledelig. 

 

Før var jeg negativ til sånne positive folk, men utrolig for en kraft tankene har på kropp og sinn.  Jeg har lært over tid og så fort det dukker opp en negative tanke må jeg tenke på hvor heldig jeg er (uavhengig hva det er slags negative tanker): Jeg prøver også å være negativ i den forstand i tenke på hvor uheldig noen er, nettopp for å forstå hvor heldig jeg er.       

 

Fødselen din ifølge statistikken kommer til å gå kjempebra!!   Ikke noe poeng å ta sorgene på forskudd uansett.

 

Jeg vet dette høres flåsete ut. Jeg har selv hatt fødselsangst. Jeg gråt om natten fordi jeg hadde sånn angst. I ettertid har jeg møtt mye større motgang i livet enn disse tankene. Derfor har jeg lært meg ,helt av meg selv å flytte fokuset vekk. Tving deg selv til å tenke på noe annet. Ikke tenk noe mer på det. Tenk at : jaja, så har jeg angst, og det er ubehagelig, men nå skal jeg tenke på noe annet. Også tenker du på noe helt annet.  

Anonymous poster hash: 17a1d...493