Når er barn klare for en begravelse?

[Anonym bruker]

Har en syk bestemor, og det forventes at hun ikke har lenge igjen. Hun ligger på sykehus. I går spurte 6-åringen om oldemor kom  til å dø?

 

Jeg svarte at hun får gode medisiner på sykehuset og at legene gjør en god jobb med å få henne bedre, men at det var mulig hun kom til å dø.

 

Hvorpå 6 åringen trakk på skuldrene og sa at da ville hun i hvert fall gå i begravelsen.(så sånn sett tar hun det tilsynelatende greit)

 

De har ikke hatt ett tett forhold, da bestemor har vært mye syk, men hun var veldig overbevist om at hun ville i begravelse.

 

Hadde dere tatt henne med når den tid kommer?

 

Vi er heldige og har ikke opplevd dødsfall i familien så lenge barna har levd. Da hun spurte om å få bli med i en begravelse, ble jeg litt satt ut. Kjente på at når den dagen kom, ville jeg instinktivt ikke ha tatt henne med.

Mange, meg inkludert har hatt et godt og nært forhold til bestemor og mange vil gråte og ha det fælt.

 

Hvilke hensyn tar dere når det kommer til slike avgjørelser?

 

Hennes oppriktige ønske om å få bli med, eller min instinktive følelse på å skjerme henne for sørgende mennesker.

Har en 6 åring behov for å ta farvel på denne måten tror dere?

 

Anonymous poster hash: 0251c...e56

[Anonym bruker]

Jeg tror at det kan bli en fin ting for en som er 6 år jeg, å bli med i en begravelse. Da kan hun få ta farvel med oldemor, se kista og se hva en begravelse egentlig er. Døden er ikke noe skummelt, og vi må ikke la barna få dette inntrykket heller.

 

Men vær bevisst på å forberede henne ,og si at mange kommer til å gråte, også du,slik at hun ikke blir redd.

 

Jeg har en 6-åring, og hadde det vært begravelse i nær familie, hadde han blitt med,

 

venninna mi fikk ikk lov til å være med i sin egen farmors begravelse, og det sleit hun med en stund da vi var barn husker jeg. Hun var kanskje hakket eldre, 7-8 år ,men hun husker godt å ikke få bli med...

Anonymous poster hash: edfa6...dea

[Anonym bruker]

Jeg synes dere skal ta henne med. Oldemor er jo gammel, og da er døden naturlig, men trist. Barn har ike vondt av det.

 

Anonymous poster hash: 9c1aa...9c4

[Anonym bruker]

Ta henne med. Det er viktig å inkludere barna i gleder og sorger som følger med et liv.

Her hos oss var min gutt 5 år da oldemor ble begravd og han var 8 år da morfar ble begravd. Han var tett knyttet til dem og det ble fine opplevelser. Vi pratet mye om hva begravelse er, viste ham bilder og fortalte.

 

Sorgen har vært fryktelig vond for oss alle i familien, men vi har inkludert ham der det var naturlig.

Barn trenger ikke skjermes fra sorg, men vi skal heller ikke pådytte dem våre følelser.

 

Lykke til !

 

Anonymous poster hash: 96a18...fe3

[Anonym bruker]

Min tante døde da jeg var 6, og jeg fikk ikke være med i begravelsen selv om jeg ba om det. Jeg hadde ikke et veldig nært forhold til denne tanten, fordi vi bodde på forskjellig kant av landet, men hun betydde jo noe for meg likevel. Det å ikke få være medførte for meg at jeg ble gående å gruble veldig på hva en begravelse egentlig er. Foreldrene mine sa ikke direkte at de ville skjerme meg, men jeg skjønte jo likevel at det var det som var grunnen til at jeg ikke fikk være med. Dermed gikk jeg rundt å lurte på hva det var som var så forferdelig med begravelser, det var jo så skummelt at foreldrene mine trodde jeg ikke ville tåle det!Jeg lagde meg mange teorier som var mye mer skremmende enn virkeligheten hadde vært.

 

Jeg tror barn har godt av å få være med hvis de selv vil det. De bør ikke påtvinges de voksnes sorg, men de bør få en forklaring på den.Type, "det er mange som er lei seg fordi oldemor er død, så i begravelsen er det nok noen som gråter, det er helt greit å gråte, men det er helt greit å ikke ville gråte også".

 

Barn takler ofte mer enn vi tror, så sant de er forberedt på hva som skal skje, og hva som er forventet av dem.    

Anonymous poster hash: 7aa72...38d

[Elsker livet]

Død og begravelse er en naturlig del av livet. Jeg mener begravelse er for alle helt fra de er babyer.

[Ennai]

Farfar døde når jeg var 6 år og synet av han i kista er det eneste minnet jeg har om han. Jeg har muligens fortrengt minnene siden vi var veldig tette jeg og han. Hadde pappa nektet meg å blitt med i den begravelsen hadde jeg spekulert og undret mye rundt dette, mer enn hva jeg gjorde.

 

Farmor døde i natt og min sønn skal ikke få være med i begravelsen neste uke. Rett og slett fordi han er kun 3 år. Hadde han vært 5 år + skulle han fått bestemme selv om han ville ha blitt med eller ikke.

 

Jeg synes jenta di skal få ønsket sitt. Ønsker hun å bli med i oldemors begravelse, må hun få det:-) at man er trist og gråter når noen dør er en helt naturlig del av livet :-)

Det er iallefall mitt syn på dette:-)

Endret 27. september 2013 av Ønsker*Drømmer*Håper

[moota m storebror&lillebror]

Vi tok med barna på 6 og 4 år når min farmor døde. Og igjen når en slektning i mannens familie døde. Har en fin opplevelse av det. Barna fikk se hva som skjer med den de er glad i som døde, og ta farvel, om det er på en annen måte enn vi gjør. Vi besøker graven og de får "prate" med oldemor eller bare vanne blomstene om de vil.

[Anonym bruker]

Så "bra" at svarene her er ganske entydige!<br />Det hjalp på tankeprosessen min betraktelig!<br /><br />Bestemor er "overhodet" i familien, limet mellom alle leddene, og vi voksne har alle sterke og nære bånd til henne, bare ikke de minste barna (som er mine)<br /><br />Jeg har kanskje avfeid betydningen for å få delta litt for lett.<br />Er jo enig i at døden er naturlig, og det er derfor jeg svarer henne ærlig når hun spør.<br />Har bare vært så redd for hennes følelser rundt det å se meg knust av sorg, og alle andre som hun er nære med. *Jeg vet dessverre at jeg ikke kommer til å klare å holde tilbake... og synes det er fælt at hun skal føle på alles sorg.<br /><br />Takk for alle innspill, jeg skal nok ta henne med, og heller forberede henne så godt som mulig.

 

Anonymous poster hash: 0251c...e56

[Anonym bruker]

Mye rart som kom med i teksten her.....

 

Anonymous poster hash: 0251c...e56

[Anonym bruker]

Ta henne med. Så lenge hun vil det selv er det en fin ting og en fin avslutning for jenta. De små forstår mer enn vi tror. Jeg ville tatt med barn fra de er så store at de klarer å sitte rimelig stille og forstår hva man skal. Kanskje fra ca.fireårsalderen. Men det kommer selvsagt an på barnet. Fint at du sa at oldemor KAN dø, så er hun forberedt. Svar på alle spørsmål hun måtte komme med å ta henne på alvor om hun lurer på noe. Det er vanskelig å forstå dette med døden for de små. Lykke til. Hilsen psykolog.

Anonymous poster hash: 326c7...839

[Anonym bruker]

Så "bra" at svarene her er ganske entydige!<br />Det hjalp på tankeprosessen min betraktelig!<br /><br />Bestemor er "overhodet" i familien, limet mellom alle leddene, og vi voksne har alle sterke og nære bånd til henne, bare ikke de minste barna (som er mine)<br /><br />Jeg har kanskje avfeid betydningen for å få delta litt for lett.<br />Er jo enig i at døden er naturlig, og det er derfor jeg svarer henne ærlig når hun spør.<br />Har bare vært så redd for hennes følelser rundt det å se meg knust av sorg, og alle andre som hun er nære med. *Jeg vet dessverre at jeg ikke kommer til å klare å holde tilbake... og synes det er fælt at hun skal føle på alles sorg.<br /><br />Takk for alle innspill, jeg skal nok ta henne med, og heller forberede henne så godt som mulig.

 

Anonymous poster hash: 0251c...e56

Hun vil merke at dere sørger uansett og det og holde henne utenfor er litt misforstått god tanke. De blir mer forvirret og engstelig av det Det høres ut som du har en god plan.

 

Anonymous poster hash: 326c7...839