Jeg er så lei av mannen min :-(

[Anonym bruker]

Jeg er 8 mnd på vei og studerer mitt siste semester. Vi har vært sammen i 6 år og har en sønn sammen. Arbeidsdeling hos oss er slik: jeg står opp, lager frokost til meg og minsten, samt lunsj, gjør oss klare og tar med den lille til bhg. Han står opp og drar på jobb. Jeg drar på skolen, er der til jeg må løpe og hente fra bhg. Kommer hjem, lager middag og venter på at han kommer fra jobb. Etter dette rydder vi begge av bordet, jeg putter i oppvaskmaskinen og vasker gryter. Så vasker jeg klær/leker med sønnen vår/vasker/rydder huset. Han sitter på pcen. Støvsuging er det jeg som gjør 90% av gangene, mens han gjør det kun når jeg sier i fra. Vaske klær/henge til tørk/rydde på plass gjør jeg. Handle gjør jeg også da han ikke har lappen. Han vasker badet i helgene, men kun om jeg påpeker dette. Sønnen vår har jeg 100% ansvar for. Ta med på do/badet/gi mat/kle på-av/pusse tenner/legge på kvelden, ALT. Nå har jeg gått så lei. Om jeg forteller han at vi har totalt skjev arbeidsfordeling blir han drit forbanna og ber meg holde kjeft. Jeg er som sagt 8 mnd på vei og 100% student. Hva i all verden skal jeg gjøre? Har ingen å fortelle dette til. Alle tror vi har det så bra. Alle misunner meg da han er kjekk og har høyere utdanning. Bare gråter nå.

 

Anonymous poster hash: 8aab6...42f

[mamma_bergen]

Tror du rett og slett bare må gro deg noen baller i dette tilfellet..Jeg hadde ikke funnet meg i å ha det slik.

[☆☆☆]

Slutt å gjer alt!

 

Spør han om han vil hente eller levere i barnehagen, om hsn vil støvsuge eller vaske badet osv. Han tek eine oppgåva og du andre. Så lenge du gjer alt saman aleine treng ikkje han å løfte ein finger..

[Anonym bruker]

Dette vil vokse seg mye større når dere får enda et barn. Da blir det jo mye mer å gjøre, og vil være ekstra utfordring for forholdet. Du må nok snakke med han veldig tydelig her, hvorfor i all verden blir han drit forbanna - er det fordi du kjefter på han? Selvsagt berettiget, men ulempen er jo at han da går i forsvar. Hva med å helt konkret skrive en plan over fordeling av husarbeid? Vasker du hans klær også? Det må du i alle fall ikke gjøre.... Her er det ingen pc/tv for oss voksne før etter barna er i seng, det har jeg bestemt! Skulle bare mangle, ingen av oss har "fri" før ungene er i søvn og husarbeidet ferdig.

Anonymous poster hash: cfa6f...b54

[Anonym bruker]

 

Dette vil vokse seg mye større når dere får enda et barn. Da blir det jo mye mer å gjøre, og vil være ekstra utfordring for forholdet. Du må nok snakke med han veldig tydelig her, hvorfor i all verden blir han drit forbanna - er det fordi du kjefter på han? Selvsagt berettiget, men ulempen er jo at han da går i forsvar. Hva med å helt konkret skrive en plan over fordeling av husarbeid? Vasker du hans klær også? Det må du i alle fall ikke gjøre.... Her er det ingen pc/tv for oss voksne før etter barna er i seng, det har jeg bestemt! Skulle bare mangle, ingen av oss har "fri" før ungene er i søvn og husarbeidet ferdig.

 

Anonymous poster hash: cfa6f...b54

 

Det er min største frykt. Jo sier han, det var du som ville ha en unge til, du visste hvordan jeg er! Nei, vi ville ha et barn til, sier jeg. Er du så jævlig lei kan du bare skille deg, svarer han. Uff.. jeg har faktisk ofte tenkt på å bare stikke av fra han. Bare pakke kofferten. Men som hu over her sier, har jeg øite baller i meg. Arbeidsfordeling slik på papir på kjøleskapet funker aldri, han har til vane å utsette, mens jeg ikke får ro i sjela før alt arbeid er unnagjort.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 8aab6...42f

[Anonym bruker]

Les boken mor streiker.. kanskje du får noen  ideer der

Anonymous poster hash: 75669...cc7

[Anonym bruker]

 

Les boken mor streiker.. kanskje du får noen ideer der

 

Anonymous poster hash: 75669...cc7

Notert. Men sånn siden jeg ikke har denne boka her. Noen tips og råd fra kloke damer?.. mannen er dessverre oppdratt med sølvskje og det gjør ikke ting noe lettere. ..

 

HI

 

Anonymous poster hash: 8aab6...42f

[☆☆☆]

 

 

Les boken mor streiker.. kanskje du får noen ideer der

 

Anonymous poster hash: 75669...cc7

Notert. Men sånn siden jeg ikke har denne boka her. Noen tips og råd fra kloke damer?.. mannen er dessverre oppdratt med sølvskje og det gjør ikke ting noe lettere. ..

 

HI

 

Anonymous poster hash: 8aab6...42f

Ein begynnelse er å ikkje vaske så mykje som ein sokk av hans klede, lag mat kun til deg og barnet, ikkje handle inn ting han likar.

[dorri]

Jeg hadde det som deg. Ble rett og slett drit lei. For ikke lenge siden sa jeg bare at enten får du hjelpe til mer eller så får vi skille lag. Nå er jeg singel for å si det sånn.

 

Jeg fant ut at jeg kom til å få det mye bedre alene, enkelt og greit fordi jeg ikke orket å være alenemor i et forhold lenger. Samtidig som jeg drev hotell for han og barnet vårt.

 

Skjønner godt at man ikke pakker snippveska når man er høygravid. Men huff stakkars deg, du kommer til å slite deg ut om ikke han endrer oppførsel. Du må hvile og slappe av. Du risikerer faktisk å sette igang fødsel med det stresset du går i gjennom nå.

 

Kanskje du bør snakke med noen? Hva med helsesøster? Kanskje hun kan henvise deg til en psykolog på helsestasjon? Så du får sortert tankene dine? Detter viktig at du tar vare på deg selv nå, så du ikke havner i en fødselsdepresjon.

 

Sender deg en god klem! Dette er urettferdig. Lov meg at du snakker med noen, som kan hjelpe deg å bygge opp de ballene du trenger!

[Anonym bruker]

 

 

 

Les boken mor streiker.. kanskje du får noen ideer der

 

Anonymous poster hash: 75669...cc7

Notert. Men sånn siden jeg ikke har denne boka her. Noen tips og råd fra kloke damer?.. mannen er dessverre oppdratt med sølvskje og det gjør ikke ting noe lettere. ..

 

HI

 

Anonymous poster hash: 8aab6...42f

Ein begynnelse er å ikkje vaske så mykje som ein sokk av hans klede, lag mat kun til deg og barnet, ikkje handle inn ting han likar.

Da får jeg begynne med det da.. bare redd det blir ekstra mye husarbeid når alle hans klær ligger strødd på baderomsgulvet. Siden han er ekstremt mammagutt... hadde det vært en idé å ta en prat med svigers? :-s *sladre til mammaen opplegg* har aldri gjort det før, men er så j lei.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 8aab6...42f

[monson]

Ja, vist svigermor ikke er saann som gjor alt i huset og "forventer"at det er en kvinneoppgave selv, Saa hadde jeg helt klart snakket med hun. Og forklart hvor trist aa sliten du blir av det. (Sikker overdrive litt ogsaa) Saann at hun kanskje tar en prat med han!

[Anonym bruker]

Jeg hadde det som deg. Ble rett og slett drit lei. For ikke lenge siden sa jeg bare at enten får du hjelpe til mer eller så får vi skille lag. Nå er jeg singel for å si det sånn.

 

Jeg fant ut at jeg kom til å få det mye bedre alene, enkelt og greit fordi jeg ikke orket å være alenemor i et forhold lenger. Samtidig som jeg drev hotell for han og barnet vårt.

 

Skjønner godt at man ikke pakker snippveska når man er høygravid. Men huff stakkars deg, du kommer til å slite deg ut om ikke han endrer oppførsel. Du må hvile og slappe av. Du risikerer faktisk å sette igang fødsel med det stresset du går i gjennom nå.

 

Kanskje du bør snakke med noen? Hva med helsesøster? Kanskje hun kan henvise deg til en psykolog på helsestasjon? Så du får sortert tankene dine? Detter viktig at du tar vare på deg selv nå, så du ikke havner i en fødselsdepresjon.

 

Sender deg en god klem! Dette er urettferdig. Lov meg at du snakker med noen, som kan hjelpe deg å bygge opp de ballene du trenger!

Ble varm i hjertet nå takk for hyggelig mld. Har vurdert sterkt å prate om dette med jordmor neste gang jeg skal på kontroll. Blir ikke situasjonen bedre, eller om den blir verre med nr 2 må jeg bare gå fra han. Vi har helt ulike personligheter, som ikke passer sammen. Ja, jeg er dum som valgte å få en til med han. For et rot.

 

Anonymous poster hash: 8aab6...42f

[dorri]

 

Jeg hadde det som deg. Ble rett og slett drit lei. For ikke lenge siden sa jeg bare at enten får du hjelpe til mer eller så får vi skille lag. Nå er jeg singel for å si det sånn.

 

Jeg fant ut at jeg kom til å få det mye bedre alene, enkelt og greit fordi jeg ikke orket å være alenemor i et forhold lenger. Samtidig som jeg drev hotell for han og barnet vårt.

 

Skjønner godt at man ikke pakker snippveska når man er høygravid. Men huff stakkars deg, du kommer til å slite deg ut om ikke han endrer oppførsel. Du må hvile og slappe av. Du risikerer faktisk å sette igang fødsel med det stresset du går i gjennom nå.

 

Kanskje du bør snakke med noen? Hva med helsesøster? Kanskje hun kan henvise deg til en psykolog på helsestasjon? Så du får sortert tankene dine? Detter viktig at du tar vare på deg selv nå, så du ikke havner i en fødselsdepresjon.

 

Sender deg en god klem! Dette er urettferdig. Lov meg at du snakker med noen, som kan hjelpe deg å bygge opp de ballene du trenger!

Ble varm i hjertet nå takk for hyggelig mld. Har vurdert sterkt å prate om dette med jordmor neste gang jeg skal på kontroll. Blir ikke situasjonen bedre, eller om den blir verre med nr 2 må jeg bare gå fra han. Vi har helt ulike personligheter, som ikke passer sammen. Ja, jeg er dum som valgte å få en til med han. For et rot.

 

Anonymous poster hash: 8aab6...42f

Hei igjen:-)

 

Det er lett å være etterpåklok! Jeg visste vel egentlig lenge at min mann og jeg ikke ville fungere sammen etter vi fikk barn. Men gravid ble jeg. Og gravid er du. Det får du ikke gjort noe med nå. Nå kan du bare gjøre det beste ut av situasjonen. Og det beste for deg og ungene.

 

Tenk deg godt om. Rydd opp i tenkene, snakk med noen som er objektive så ordner det seg!

Masse lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg er enig med de andre her at det første må være at han ikke lenger kan tro at han bor på et hotell med absolutt all service! Så ingen rene klær på ham før han begynner å vaske sine egne. Kanskje sette egen skittentøyskurv til ham på badet?

 

Må bare si at mannen er en total egoist!!! Når du gjør så godt som alt hjemme til tross for at du er høygravid og studerer på full tid og han blir forbanna når du påpeker arbeidsfordelingen hjemme... da er han intet mindre enn en enorm egoist! Det finnes ingen bortforklaring på akkurat det!

 

Jeg tror det er lurt at du prøver å få ham med på en arbeidsfordeling som skal være fremover. Dere får snart enda et barn, du kan ikke gå gjennom den perioden og gjøre alt det også - i tillegg til at du skal være hans tjener. For det er det du er pr i dag!

 

Du kan ikke fortsette å finne deg i dette! Du sliter deg ut!

 

Men skal du få det bedre så er det bare du som kan gjøre noe med det, han kommer aldri til å melde seg frivillig eller endre seg uten kamp. Så det er du som må ta tak i det og stille krav til ham.

 

Lykke til med resten av svangerskapet, fødselen og fremtiden

Anonymous poster hash: ceb33...f5d

[Mineto]

Det er min største frykt. Jo sier han, det var du som ville ha en unge til, du visste hvordan jeg er! Nei, vi ville ha et barn til, sier jeg. Er du så jævlig lei kan du bare skille deg, svarer han. Uff.. jeg har faktisk ofte tenkt på å bare stikke av fra han. Bare pakke kofferten. Men som hu over her sier, har jeg øite baller i meg. Arbeidsfordeling slik på papir på kjøleskapet funker aldri, han har til vane å utsette, mens jeg ikke får ro i sjela før alt arbeid er unnagjort.

HiAnonymous poster hash: 8aab6...42f

Om han så gjerne mister deg og rett ut sier at han like så godt skilles istedenfor å dra lasset sammen med deg i hverdagen, ja, da sier det alt. Hva er det å ta vare på? Er det så pass lite du vil bli elsket?

[Isola&Lille+julegave]

Dette må du ikke finne deg i! Du må gjøre det du må for å få han til å forstå. Uansett hvor sur han blir!

Enten får han ta sin del av husarbeidet, ellers får han betale for vaskedame hver 7/14 dag.