"Du kommer til å finne en snill mann siden du er et troll selv"

[Anonym bruker]

Det kom det fra min mor i dag. Hun bryr seg fint lite om hva hun sier, og tenker ikke over at det kan såre meg. Ja, jeg har nok et bra temperament når jeg setter den siden til, men det betyr da vel ikke at jeg er et troll uansett

Hver gang vi drar ditt sitter hun og ler mens hun forteller og klager over alle mine dårlige sider, mens hun sitter og skryter av lillesøsteren min som er verdens søteste, snilleste, omtenksomme og jordnære person. Har aldri hørt ett eneste negativt ord om henne, selv ikke når hun herjet som verst i tenårene. Ja, hun er god og snill, og kan sjarmere enhver i senk, men kan hun ikke bare en gang kanskje prøve å si noe godt om meg?

Men å si at jeg kommer til å finne meg en snill mann fordi jeg er så slem, synes jeg var litt i drøyeste laget! Jeg vil jo ikke dele livet med noen, om jeg blir til å ødelegge livet deres jeg ønsker at de rundt meg skal ha det bra, og ikke ha et ødelagt liv på grunn av meg!

Jeg godtar ting jeg absolutt ikke burde godta, men godtar ikke ting jeg burde godta. På noen ting som er drøye og ikke helt bra kan jeg takle situasjonen med et smil, ei positiv innstilling og godt humør. På ting jeg burde godta kan jeg bli litt muggete og irritert, så vet godt jeg kan jobbe litt med meg selv om det som sitter i hodet.

 

Jeg blir så trist, hun får meg til å skjemmes over den jeg er. Blir bare flau, og så redd for å gjøre eller si noe galt. Vet at jeg ikke er perfekt, jeg har mange dårlige sider, men jeg er god og tar vare på de rundt meg når det trengs! Jeg jobber og står på, har innsett i det siste at jeg ofte tar meg i å gjøre ting for at mamma skal bli fornøyd. Tenker ikke så mye over hvordan jeg selv har det, og tar ofte valg utifra hennes meninger!

Alt jeg får høre om fra jeg var lita er bare negativt. Jeg var en drittunge, la meg i konflikt med alle, sterke meninger som fikk alle imot meg osv. Prøver jeg å bare si noe godt eller positivt om meg selv kan jeg banne på at jeg får en negativ kommentar om at jeg er så høy på me selv, at jeg må slutte å være så egoistisk å tenke bare godt om ega ræv osv.

Mine aller beste venninner er de jeg ble kjent med i barnehagen for godt over 20 år siden. Tok vare på de me nedsatt funksjonevne i barnehagen og på skolen, og var sammen med de som ble mobbet og trengte en venn. Vil si at noe må jg vel ha gjort rett når eg fremdeles klarer å holde på venninnene fra barndommen?

Er kanskje ikke en av de skarpeste knivene i skuffa, men jeg har fått meg en utdanning, har verdens vakreste barn som jeg er utrolig stolt av, og jeg har kommet meg dit jeg vil i livet.

 

Vet ikke hvor jeg ville med dette innlegget, ville bare skrive det ned.

 

 

Anonymous poster hash: 8cc5b...3cb

[Anonym bruker]

Hvorfor gidder du å ha kontakt med di mor når hun er sånn et hespetre? Hun hadde jeg glatt kutta ut, med god samvittighet.

Anonymous poster hash: 02752...d2f

[Anonym bruker]

Har vurdert det maaaange ganger, men får så dårlig samvittighet, og prøver å gjøre mitt for at vi ikke skal bli en splittet familie.

 

 

Hvorfor gidder du å ha kontakt med di mor når hun er sånn et hespetre? Hun hadde jeg glatt kutta ut, med god samvittighet.

 

Anonymous poster hash: 02752...d2f

Anonymous poster hash: e790d...75b

[Anonym bruker]

 

Har vurdert det maaaange ganger, men får så dårlig samvittighet, og prøver å gjøre mitt for at vi ikke skal bli en splittet familie.

 

 

Hvorfor gidder du å ha kontakt med di mor når hun er sånn et hespetre? Hun hadde jeg glatt kutta ut, med god samvittighet.

 

Anonymous poster hash: 02752...d2f

Anonymous poster hash: e790d...75b

vel, da får du fortsette å ha et surt forhold til din mor. Har du prøvd å snakke med henne? Ta igjen med samme mynt?

 

Anonymous poster hash: 02752...d2f

[Søs]

Jeg hadde konfrontert henne. Spurt om hun hadde store mindreverdighetskomplekser selv som får seg til å tråkke sånn på deg. Det må jo bunne i noe sånt.

[Anonym bruker]

Har prøvd mange ganger, både å si henne imot og ta igjen med samme mynt. Mye drit om meg kommer ut om meg uansett, hun er perfekt med et uperfekt barn må skjønne!

 

Anonymous poster hash: e790d...75b

[Anonym bruker]

trollete foreldre får trollete barn! Jeg er vel blitt like uspiselig som folk synes du er! - det hadde jeg svart.

Anonymous poster hash: a4dd8...7ec

[Anonym bruker]

Din mor minner litt om slik min er innimellom. Min mor veksler veldig. Er den hyggeligste i et øyeblikk, og det stikk motsatte i neste.

 

Jeg har sett at min mor har et mønster som gjentar seg om igjen og om igjen. Og det er at hver gang (hver eneste gang!) jeg har prestert noe ekstra bra, gjort noe bra, at noe godt har skjedd meg, når jeg har utdannet meg osv.... da har hun hver eneste gang blitt veldig negativ enten der og da eller umiddelbart etter.

Jeg har snakket med fagfolk om dette, og de er enig med meg i at hun har mindreverdighetskompleks overfor meg og at hun faktisk på et vis er sjalu på meg. Og hennes måte å kontrollere meg på slik at jeg ikke blir "bedre" enn henne, det er hvis hun kan overbevise meg om hvor håpløs jeg er.

Hvis det skjer noe fælt i mitt liv, da er imidlertid min mor den som er sååå positiv - men det er også fordi hun da føler seg bedre enn meg.

 

Jeg ble bedt av fagfolk om å holde avstand til min mor.

 

Du har tatt den utdannelsen du ønsket, du har fått barn som du er en god mor til, du har gode venninner som du har hatt i mange år, du er omsorgsfull... Du er en dyktig og flink person med evne til å ta vare på de om deg!

 

IKKE la din mor prøve å fortelle deg noe annet!!!

 

Jeg tror du er nødt til å sette grenser for din mor. Neste gang du er på besøk hos henne og hun blir ufin, så kan du rolig bare fortelle henne at det er synd hun føler det slik, men at du kom for å ha det hyggelig sammen med henne, og hvis hun ikke har noe positivt å komme med så går du. Trolig får hun litt sjokk fordi du sier fra. Hun ønsker trolig å få deg til å forsvare deg, for da har hun følelsesmessig kontroll over deg fordi hun har fått deg til å føle deg mindre verdt. Derfor skal du bare ikke diskutere med henne. Si at du er trygg på deg selv og at du gjerne omgås henne når hun har noe positivt å bidra med, men ikke når hun stadig rakker ned på deg. Si at du er voksen, at du har både utdannelse og jobb, du har barn som har det godt og du har gode venner, har du eventuelle andre problemer så er det noe du som voksen fint kan ta deg av selv uten innblanding fra hennes side.

Og så er det faktisk lov å si at du forventer at hun som mor støtter sin datter i steden for å bare være negativ.

 

Jeg vet hvor ødeleggende slike kommentarer som din mor kommer med er. Men ikke tillat henne å fortsette med det!

Min mor har bl.a. mange ganger fortalt meg at jeg aldri kommer til å finne noen mann som noensinne kan bli glad i meg. Det er vondt når den som skal støtte deg sier slikt! Og selv om man vet det ikke er noe hold i det hun sier så sniker det seg inn en bitteliten tvil fordi "hun er jo min mor, min mor skal jo være glad i meg".

 

Selv om familie er familie og lite kan erstatte det, så betyr ikke det at man er i familie at noen har lov til å psyke ned og tråkke på andre familiemedlemmer!!!

 

Hvis man elsker noen på en sunn måte så støtter man den personen. Hvis man elsker noen som man ser sliter med noe så finner man måter å ta opp problemet som likevel viser respekt og omtanke.

 

Det din mor gjør er det motsatte - selv om hun er din mor så gir det henne ikke rett til å være så ufin med deg!

 

Jeg anbefaler deg til å finne en fagperson å snakke med dette om. Dette fordi personer som holder på slik din (og min) mor gjør, de blir ofte enda mer "utspekulert" i sin måte å såre på når de begynner å møte motstand.

Når du ikke lenger aksepterer å bli behandlet dårlig, så vil din mor trolig miste litt "kontroll" og "makt" og det vil hun med stor sannsynlighet motsette seg - ved å prøve å få deg under kontroll igjen.

Typiske kommentarer blir da gjerne: "Nå viser du jo bare det jeg omsorgsfullt har prøvd å fortelle deg, du er et troll, og at du kan si slikt til din mor bare bekrefter det."

 

Uten at jeg kjenner deres familie så kan jeg tenke meg at din søster som er så "perfekt" på alle måter, uansett ikke ville akseptert å bli behandlet slik din mor behandler deg.  Det vet nok din mor også. Hun kan ikke kontrollere sin søster. Men fordi du er en person som alltid prøver å gjøre andre til lags, så kan din mor kontrollere deg - for man prøver jo alltid å gjøre "det riktige" overfor sine foreldre, fordi det er forventet og fordi man er glad i foreldrene.

Men du skylder ikke din mor å godta å bli dårlig behandlet!

 

Så skaff deg en fagperson som kan støtte deg når du tar dette opp med moren din. Det er ikke sikkert du trenger å bryte med din mor (min har flere diagnoser som vanskeliggjør ting) slik jeg har måttet gjøre. Men hun vil trolig gi deg motstand når du begynner å sette grenser, og det kan være veldig tøft følelsesmessig for deg.

 

Men du kan ikke la moren din få fortsette å ødelegge selvtilliten din og selvfølelsen din. Du er altfor god til det!!!

 

Klem <3

Anonymous poster hash: e7075...acf

[PintSizedDictator]

Dette høres jo ikke bra ut i det hele tatt.

Det er jo ikke bare å plutselig skulle si henne i mot heller, når du har brukt så mange år på å bli trakket på av denne damen. Når hun stadig trøkker deg ned så vil du jo til slutt føle deg akkurat så stor som hun mener du er. Det er lett for alle andre å si at "Ja men da må jo bare du si..." eller "Da må du jo bare gjøre sånn og slik." Det er ikke lett å bryte kontakten heller. Hun er tross alt mammaen din. Ikke verdens beste, slik jeg ser det, men dog.

 

Får helt vondt av deg og det eneste "rådet" jeg kan gi er at hva alle andre mener om deg er det siste du skal tenke på. Jeg vet at det ikke er så lett heller, men i det lange løp så er det hva -du- syns som betyr noe. Man er sin egen lykkes smed, ikke sant? *klem*

[Anonym bruker]

trollete foreldre får trollete barn! Jeg er vel blitt like uspiselig som folk synes du er! - det hadde jeg svart. Anonymous poster hash: a4dd8...7ec

Oi og jeg som kaller mine for småtrollene og de meg for trollemor, må visst få jækla mye pes jeg da....

Her er det pga sangen og det er ment med kjærlighet

 

Anonymous poster hash: 0286f...355