Dere som har 4-4,5 år mellom barna!!

[Anonym bruker]

Gi meg "fordeler" og "ulemper" med den aldersforskjellen!?

 

Vi har en jente som nå er 3 år og 8 mnd. Har alltid ønsket oss bare et barn.

Men etterhvert som tiden har gått har vi innsett at vi mangler noe. Og vi ønsker oss nå et barn til. Tankene om at jenten skal vokse opp uten søsken, og tanken om at vi ikke skal få oppleve å bli foreldre en gang til er vemodig nå plutselig

 

Fortalte familie at vi ønsker en til ganske snart. Responsen var ikke god. Vi kom til å slite pga aldersforskjellen? Det kom til å bli sjalusi fordi jenten vår nå har all oppmerksomhet rettet mot seg. Vi må begynne på nytt med bleier, våken netter, amming og "kav".. Kjenner jeg ble litt lei meg da de alltid har spurt når nr 2 kommer. Men nå var visst løpet kjørt siden vi hadde ventet så lenge..

 

Stemmer dette? Altså, vi ser ikke problemet med alderen. Hva opplevde dere? Tenker det er mange fordeler jeg? Jenten vår er mer selvstendig nå. Hun gjør seg forstått, hjelper til med små oppgaver osv.

Hva kan jeg forvente den første tiden? (Vet dette er veldig individuelt! Men alltid kjekt å høre andres erfaringer)

 

Anonymous poster hash: 6b7c7...a69

[Ms Moose]

Løpet er ikke kjørt. Vi har nr 2 på vei nå og vår nr 1 blir nesten 5 år før nr 2 kommer. Sjalusi og "kav" kan jo oppstå uansett aldersforskjell. Og det må vel være bedre å ha 1 bleie unge enn 2? Eller 2 som ikke sover natta gjennom. 2 som skal ha bryst/flaske? Sånn tenker jeg ihvertfall.  

 

Og så lenge en er obs på sjalusi så går det som regel greit.  

 

Så bare kjør på med 1 til.

[Ms Moose]

Også vil jo nr 1 være såpass selvstendig og kan hjelpe til og.

[Anonym bruker]

Mine er 2, 5, 7, 14 og 16 år. Ingen sjalusi. Lykke til!

Anonymous poster hash: 9114b...843

[Anonym bruker]

Først og fremst, ALDRI spør andre om hva de mener. Da er du garantert å få høre meninger du ikke vil ha når det gjelder dette temaet

 

Vi har en på 12, 7 og 2. Tre 'enebarn'. Ville aldri ha det på annen måte da jeg synes to tette tar veldig mye bort fra hverandre av nærhet, tid og egentid (ja jeg vet det er glede med to tette også). Med alle tre har vi kost oss veldig i småbarnstiden, ikke utslitt med mange bleiebarn osv. De store har kunnet hjelpe til, og vi nyter hvert sekund! Veldig mye som er enklere når de ikke er tette! Jeg har i nær familie flere tette søsken, de foreldrene klager og syter over kveldstell, netter, krangling og kaos. Vi opplever ikke det overhodet...

 

Ønsker du deg en til, så trå til! Du vil garantert ikke angre!

 

Anonymous poster hash: d3991...5ea

[Mamma`n til Will& Ailo]

Her er det 4 år mellom mine 2 gutter og det har gått helt strålende De første 6 mnd overså storebror lillebror totalt og lurte på hvorfor lillebror måtte være med på alt... hehe.

 

Men nå er de 6 og 2 og storebror er den store helten og storebror er veldig snill mot lillebror, han sørger alltid for at lillebror får det samme som han og lillebror vekker storebror hver dag

 

Det er også et stort pluss at storebror er selvstendig og klarer mye selv

Go for it

[Fru Vintage]

Har en på 5 år og en på 7 mnd. 

Det går kjempefint.

Han er så stor at han forstår når lillebror ikke bare kan settes ned, han forstår at jeg kommer snart "må bare ta lillebror først"

Under graviditeten hadde jeg bekkenløsning, men heldigvis var han første så stor at han kler på seg selv, går på do selv o.s.v. 

[Anonym bruker]

Vår eldste var 4 år da lillesøster ble født. Jeg er veldig glad for at hun var så stor da babyen kom:) Utrolig deilig å ha en storesøster som ikke bruker bleier, kler på seg selv, spiser selv etc, og i tillegg elsker å hjelpe til med babyen! Tror babyperioden hadde vært utrolig mye mer slitsom hvis hun hadde vært et par år yngre. Lillesøster har vært, og er fortsatt, utrolig krevende pga div ting, og det har virkelig vært godt at eldstemann er så stor at hun skjønner ting og kan prates ordentlig med. I tillegg har vi vært så heldige å slippe sjalusi, og jentene elsker hverandre over alt på jord! Lykke til!

Anonymous poster hash: 9350d...230

[mams1979+2små]

Her har det bare vært helt fantastisk med såpass stor aldersforskjell.. (nesten 4,5 år) Storebror har vært omsorgsfull hele veien, og aldri noe problem/stress og være alene med dem.

 

De krangler sjeldent fordi eldste skjønner at han bare må gå når lillesøster blir plagsom. De er nå 7 og 3. De har mye gøy sammen selv om de kanskje ikke har de samme interessene. De herjer og ler mye sammen, og minstemor lærer masse

 

Jeg er veldig glad for at det er den aldersforskjellen det er fordi det aldri har vært noe slitsomt å få et barn til! ( selv om jeg absolutt ser at barn med kun et par års forskjell sikkert har glede av hverandre på en helt annen måte da...)

[Anonym bruker]

Har 4 år mellom våre, helt perfekt for oss :-) Har aldri fått noen negative kommentarer på det heller.

 

Anonymous poster hash: 2fe55...6f7

[Hun med alle ungene]

Vil heller si at det er en fordel jeg Jeg fikk barn med 3.5 års mellomrom,og det var en tøff tid ja! Mye lettere denne gangen,selv om det var tvillinger..Storebrødene og storesøstrene skjønner mye mer,og er til god hjelp. Er også veldig koselig å kunne dele sparkene osv med storesøster/bror De er også såpass store at dem klarer mere selv,om du skulle få et vanskelig svangerskap

[♥Coxinelle♥]

Vi har 4 år mellom våre og de er nå 6 og 10. De har alltid vært kjempegode venner og leker mye sammen hver dag. Ingen sjalusi.

Kjør på! :-)

[Anonym bruker]

Åå! tusen takk for mange solide svar! kjenner jeg ble litt lettet. Ser hittil i svarene at det bare er kommet inn fordeler.

 

Jeg forstår jo at det ikke alltid er bare bare uansett alder. Men at jeg skulle få høre at nå var det ikke vits, det hadde jeg ikke helt forventet. Vi kommer til å prøve på nr to uansett hva folk vi kjenner måtte mene. Men som sagt, alltid godt å høre om ulike erfaringer!

 

Tenk at jeg som var så påståelig, sitter å gleder meg over tanken på et barn til!! helt fantastisk! Og nå kom alle små gledelige forventninger og de små spenningene krypende, slik det var når vi planla jenten vår <3

Hi

 

Anonymous poster hash: 6b7c7...a69

[Anonym bruker]

Jeg har bare ett barn selv, men fikk en lillesøster da jeg var 5 år. Jeg vet jo ikke hvordan denne tiden opplevdes for foreldrene våre, men for meg var det helt fantastisk. Jeg var så stolt over å endelig ha fått "min egen" baby. (Hadde ønsket meg søsken lenge.) Elsket å stelle og dulle med henne og vise henne frem.

 

Litt sjalusi var det nok også, men det kan det vel være uansett alder? Jeg var jo vant til å ha all oppmerksomheten alene. Men foreldrene mine inkluderte meg på en veldig god måte, så det ble alt i alt ganske uproblematisk i starten. Da hun ble eldre kranglet vi nok en del, som de fleste søsken.

 

Men i dag er vi bestevenner, og jeg er i allefall sjeleglad for at mamma og pappa ikke droppet å få henne fordi det hadde gått "for lang tid". For noe sprøyt!

Anonymous poster hash: 2e75c...05c

[Anonym bruker]

Jeg har to barn med nesten fire års forskjell, og venter nr 3 som blir over fire år yngre enn den yngste nå. Ser at de nok hadde hatt enda mer glede av hverandre om de var tettere, men for oss så har det vært som å ha to "enebarn", iallefall første året. Godt at den eldre kan forstå at mamma må ta litt ekstra vare på babyen, og faktisk kan ordne seg selv, sluttet med bleie osv. Og når ungene blir i tjueårene vil jo fire år ikke være noe stor forskjell lenger, og de vil ha masse glede av hverandre resten av livet :-)  Ikke noe problem!

Anonymous poster hash: faac2...282

[LillaGorilla♥♥]

Eldste her er 4,5, mini er 7 mnd. 

Her har det bare vært positivt med slik aldersforskjell, selv om den ikke var tilsiktet.

 

Eldste er selvstendig, kan spise selv, gå på do selv, kle seg selv, og er ikke avhengig av mamma og pappa på samme måte lengre. Hun forstår også mye, så det går an å snakke med henne, forklare hvorfor ting er som de er, hvorfor babyen må komme først i enkelte situasjoner osv.

 

Hun er dessuten veldig empatisk og fryktelig glad i lillebroren sin. Hun gledet seg stort hele svangerskapet, og ser på han som babyen "sin", og visr ham fram til alle og enhver.

Hun kan se til ham i korte perioder mens jeg feks er på do, hun passer på og kommer og sier ifra om han dunker hodet, krabber bort til ting han ikke skal osv. Og hun koser masse, leser og synger for ham og leker med ham. Hun skal være med på nesten alle bleieskift og ser på når han mates, og hun er rett og slett fryktelig stolt!

 

Har ikke merket noe til sjalusi, iallefall ikke rettet mot ham. Hun hadde nok en liten trasseperiode etter at han ble født, som hadde sammenheng med det, men da var det rettet mot oss foreldre, ikke ham. Hun har hatt litt ekstra behov for nærhet fra oss en periode, vil at vi skal være litt ekstra hos henne når hun skal sove, har kommet inn noen ganger om natten osv (han sover jo inne hos oss). 

Men ingenting som har vært noe stort problem, og som sagt ikke noe som har vært rettet mot ham.

[Anonym bruker]

Det er fire år mellom min søster og meg, fire år mellom min søsters barn og fire år mellom mine barn Så man kan trygt si at vi to søstrene har god erfaring med såpass stor aldersforskjell

 

Jeg er yngst og husker hvordan jeg såg opp til storesøster og nå som voksne har vi et godt og tett forhold.

 

Mine barn er gutt og jente, og jeg må bare signere på alle de fordelene de over meg har ramset opp. Jeg kjenner meg ikke igjen når noen klager over travel småbarnstid, jeg syns jeg har hatt veldig god tid til begge barna mine og kunne ikke tenke meg å fått de tettere.

 

Om man skal trekke frem noe negativt, kan det være at når det blir såpass stor forskjell, og kanskje spesielt om det er forskjellig kjønn, så har de ikke de tette båndene når det gjelder lek som de som er tettere i alder, men hvordan forholdet blir mellom søsken har med mye mer enn kun aldersforskjellen.

 

Kos dere med planleggingen av lille nurket og lykke til - det er en magisk tid

Anonymous poster hash: 630de...b75

[Anonym bruker]

Jeg blir litt oppgitt over tilaskemeldingene du hadde fått utenfor forumet her. Jeg har selv ett barn(2,5 år) Av ulike årsker vil det ikke bli flere med det aller første. Men ikke søren om jeg vil at mitt barn skal bli enebarn selv om det blir litt forskjell i alder.

Jeg setter utrolig stor pris på mine egne søsken, selv om noen er tett i alder og andre ikke. Både som barn og nå som voksen..

 

Anonymous poster hash: 7bc04...d35

[Anonym bruker]

Har 4,5 år mellom mine, det er helt topp! Eldste er med å tar ansvar for yngste. De er nå 8 og 3,5 år, og elsker hverandre over alt på jord. De leker som oftest godt sammen og har stor stor glede av hverandre. Kjør på!

Anonymous poster hash: f4093...ee2