Vært sammen i over 20 år, ikke tent på mannen.....

[Anonym bruker]

Har nok ikke vært det siden forelskelsen gikk over 4-5 år inn i forholdet. 

Jeg ønsker ikke sex i det hele tatt, men aksepterer hans behov og prøver å fylle dette. (Blir bare bråk hvis jeg starter noe nekt.) Får alltid orgasme, så jeg har det jo godt mens det skjer Men vil jo egentlig ikke i hodet og kropp, føler meg litt misbrukt til tider siden jeg kjenner jeg ikke ønsker det...

 

Mannen er den perfekte mann, min beste venn, jeg er nr 1 i hans liv...

 

Normalt? Kommer nok aldri til å tenne på ham. Er jeg på vei ut av forholdet? 

Usikker selv...

Anonymous poster hash: 4f575...04f

[Anonym bruker]

Har det sånn som deg i grunn. Stiller opp for hans skyld, selv om jeg synes det er "greit nok". Lurer på om vi hadde vært sammen enda om det ikke hadde vært for at vi fikk barn tidlig... Kjipe tanker synes jeg, trist og nei, jeg vet ikke helt...

Anonymous poster hash: d4e37...c04

[Avene8]

Unnskyld for at jeg spør, jeg bare lurer, men hvorfor blir dere i forholdene hvis det føles sånn?

[Anonym bruker]

Unnskyld for at jeg spør, jeg bare lurer, men hvorfor blir dere i forholdene hvis det føles sånn?

Er jo glad i han også, han er snill og grei på mange vis. Det er ikke bare bare å gå heller, ikke etter så mange år. Vi har vært sammen i snart 20 år. Det vil si over halve livet mitt... Kjenner ikke til noe annet.

 

#2

 

Anonymous poster hash: d4e37...c04

[Avene8]

Nei, altså, jeg skjønner at det kan være vanskelig å skilles. Særlig med det økonomiske. Men samtidig... Å være i et forhold som er mer et vennskap... Nei. Jeg hadde ikke klart det.

[Anonym bruker]

Nei, altså, jeg skjønner at det kan være vanskelig å skilles. Særlig med det økonomiske. Men samtidig... Å være i et forhold som er mer et vennskap... Nei. Jeg hadde ikke klart det.

Du kan så si... Det økonomiske er nå så, dersom vi selger huset blir vi kvitt all gjeld og blir stående med noen 100 000 hver så det er nå bare en fordel sånn sett...

 

Anonymous poster hash: d4e37...c04

[Anonym bruker]

Unnskyld for at jeg spør, jeg bare lurer, men hvorfor blir dere i forholdene hvis det føles sånn?

Jeg har det det også slik, tenner ikke på mannen min, men har helt ok sex med han. Ikke så ofte, men ofte nok: ) Vi giftet oss tidlig, og jeg er fortsatt glad i han, han er en flott pappa og en god venn. Å helt ærlig, skulle jeg bytte bort det, for å finne meg en som tenner meg i senga?? Når jeg sa ja, sa jeg ja i gode og onde dager, og det løfte betyr mye for meg. Skulle barna få to hjem, og reise frem og tilbake mellom oss bare fordi jeg vil ha en som tenner meg...

 

Har man det ikke bra, er sammen med en person som ikke er snill, som slår, driver psykisk terror o.l så selvfølgelig forstår jeg at man velger å gå. Men de som forlater mannen (om man har barn sammen)fordi de vil ha "noe bedre" synes jeg er ganske egoistiske. Den seksuelle tiltrekningen kan komme å gå, i løpet av ett liv sammen, vil ikke alle dager være like rosenrøde.

 

Lykke til uansett hva du velger: )

 

Anonymous poster hash: be31d...b42

[Anonym bruker]

Unnskyld for at jeg spør, jeg bare lurer, men hvorfor blir dere i forholdene hvis det føles sånn?

 

Jeg har det også sånn, og for meg så er ikke det en grunn til å gå fra mannen. Sex føles rett og slett ikke viktig for meg, så hvorfor gå pga det? Det eneste problemet er jo at mannen ikke føler det på samme måte. Så det blir å kompromisse og gå litt på akord med seg selv for å gjøre den andre fornøyd... går stort sett greit, men føles som et ork av og til.

 

Anonymous poster hash: bfe81...585

[Anonym bruker]

Takk for svar! Jeg ser jeg ikke er alene iallefall. Var litt det jeg ønsket å vite også.

Det er kanskje sånn det skal være?

Jeg kjenner jeg er lei, blitt lei av sex slik man blir lei av alt annet her i livet. Synd ikke mannen blir lei

 

HI

 

Anonymous poster hash: 4f575...04f